Mange plager og dårlig almentilstand

[Gjest Sliten 54 åring]

Fortvilet mann 54 år. Er i jobb, men har større og større problem å klare den (konsentrasjon, svimmel, smerter og sliten), men grunnet noe bruk av hjemmekontor, avspasering og litt sykemelding har jeg klart den så langt. Fritiden går stort sett med til å hente seg inn til neste arbeidsdag. Har hatt samme fast lege i 20 år, og jeg vet ikke om han forstår helt ut hvor vanskelig jeg har det nå. Skiveprolaps i nest nederste ledd samt at leddet over og under er noe skadd så avstivning er ikke aktuelt (Ullevål) grunnet at tre ledd da må avstives. Ryggsmerter er ille nok men smerter i hoftene når jeg ligger er til tider enda mer plagsomt. Store søvnproblem gjennom mange år og bruk av Imovane (3, 4 stk hver natt), og det blir ikke bedre av hoftesmertene. Opp å gå om natten er det eneste som får smertene i hoftene på retur (ikke noe feil med hoftene, så det kommer fra ryggen). Kan være sliten når jeg drar på jobb når natten har vært av de verste. Overdrevet svette har jeg vært plaget med i mange år, og er kanskje den plagen jeg sliter aller mest med. Har vært på Aker sykehus men operasjon er ikke aktuelt da det jeg svetter overdrevet over hele kroppen. Hode, overkroppen og skrittet er verst (buksen kan noen ganger bli våt, noe som er svært ekkelt og fortvilende samt vanskelig å gå og bøye seg). Svetten utløses hovedsakelig av økt puls og ikke så mye temperatur (stresset da gjør det jo ikke noe bedre), så turgåing (trening) har minimert seg mer og mer, noe jeg føler forverrer det hele og ikke minst psyken. Nå som temperaturen ute går ned blir det helt håpløst med våte klær, treningsstudio kan hjelpe noe på det men selvtilliten er minimert til et minimum, så omgang med andre mennesker er vanskelig. Isolering blir resultatet. Vi har søkt psykolog men det tar sin tid (har ventet noen måneder nå). Grunnet bruk av smertestillende og betennelses dempende medisiner har mage og avføring vært svært plagsom, så jeg har måttet minimert slike medisiner til nesten ingen ting nå. Sår i endetarm (ytterst) etter en trippel kur for magesår som nesten vrengte tarmen er også plagsomt. Bruker AC3 og den hjelper bra, men jeg er avhengig av handikap toalett for å få vasket meg etter toalett besøk ellers kan sårhet bli så ille at jeg nesten ikke klarer å gå. Drosje hjem er som regel løsningen, og man unngår annen form for aktivitet og omgang med andre. Jeg har sluttet å røyke for 7 år siden, men bruker noe alkohol om kveld. Slapper bedre av da og det er lettere med litt virkelighets flukt i tankegangen. Er bevist på at det ikke er bra så jeg har pauser, men det er ikke så lett heller. Jeg har prøvd en rekke medisiner som går på psyke, men nesten uten unntak er bivirkningene så stor (avtar lite) at det ender i sykemelding og jeg fungerer enda dårligere. Legen er enig i at jeg er svært sensibel for slike medisiner som kunne gjort sinnet lettere og som er aktuelle for meg. Er det håp om å få en ledetråd for om mulig å øke livskvaliteten noe, kanskje et hint om hvor man begynner å nøste...? Er det urealistisk å ta opp med legen eventuell uførhet, kanskje før man knekker helt sammen? Noen ganger føler jeg at institusjon er nærmere enn man liker tanken på, men når man har problem å klarer seg i det daglige så kommer fortvilelsen og utryggheten også. Nå er det vel arbeidsgiver som får det lille av overskudd jeg har, og noen dager får ikke han heller noe for der er ikke noe å ta av. Hilsen en som sliter.

[Nina Lindstad, spesialist i allmennmedisin]

Det jeg tenker på umiddelbart, er at du burde hatt et rehabiliteringsopphold på minst 3 uker. På et sted der du kan få støtte til både å takle ryggsmertene og dine psykiske plager. Høres ut som om du er en person som har tappet energilagrene helt. Du trenger omsorg og hjelp til å få fyllt lagrene igjen. Fastlegen din må søke for deg, men du kan lete etter aktuelle sentra på "rehabinfo.no". Du bør velge et sted der de har veiledet trening for ryggpasienter, og der det er fin natur og riktig kosthold. Hjelpepersonellet bør være tverrfaglig med psykologer tilstede. Skogli ved Lillehammer kan f.eks være et alternativ.

Synes også at fastlegen din bør komme i dialog med din arbeidsgiver og NAV. Det bør gjøres tilrettelegging på arbeidsplassen ( "avventende sykmelding") for å hindre full sykmelding. Kanskje er imidlertid en periode uten jobb det du trenger, men forutsetningen er at du er i behandling i denne tiden. Du må få hjelp med trening, avvenning av sovemedisiner og eventuelt overforbruk av alkohol. Du trenger hjelp til å bryte den onde sirkelen med dårlige selvtillit og isolasjons-tendens. Noen trenger drahjelp av medisiner en periode. I ditt tilfelle må medisinering gjøres ved veldig forsiktig opptrapping. Kanskje bør det taes blodprøve for å se om kroppen din omsetter legemidler på unormal måte; da må andre doser av medisiner enn det normale til. Bruk av angstdempende og antidepressive medisiner samtidig med fysisk inaktivitet, sovemedisiner og alkohol gir dårlig og uforutsigbar effekt/bi-effekt. Smerter gjør at alle psykiske symptomer blir værre. Og motsatt; angst, depresjon og soaial isolasjon gjør smerteopplevelsene værre.

Når du skal snakke med fastlegen din om dette, så bør du legge vekt på at du ønsker å bli frisk. Dersom du resignerer helt og kun ser for deg trygd, så vil hjelpeapparatet ikke fungere optimalt.

[Gjest Dr.Pembridge]

Det høres ikke bra ut med de plagene du har, virker så du egentlig må ordne opp for deg selv og ikke være avhengig av legen din. Mitt råd er å bytte lege og komme deg ut av stolen hjemme og ut i det fri. Kanskje lettere sagt en gjort. Det som og er viktig av deg som er i denne situasjon er å få snakket med andre som forstår seg på din livssituasjon. Det som og hadde vert bra for deg er å prøve å redusere medisinbruken. Håper det ordner seg for deg etthvert.