avsmak av barnefar

[unme]

Heisann ! vet ikke helt hvordan eg skal formulere dette men, jeg skal bli far for første gang om noen mnd. og dama mi som hun har sagt det selv, har fått "avsmak" av meg. Hun syntes det selvfølgelig er veldig trist og vanskelig. Men har hørt at det går som regel over etter fødselen. Så for tida har vi pause i forhldet vårt og jeg veit liksom ikke helt hva jeg skal gjøre... har Dere noen gode råd å gi meg... hørt om liknenede episoder... hva er det som egenltlig skjer. med vennlig hilsen

[Trine Endsjø, jordmor]

Det er tydelig at dere har et problem dere bør ta på alvor. Det er ikke riktig at man skal la forholdet skure og gå, selv om man vet at gravide kvinner ofte er litt ekstra følsomme og gjerne reagerer annerledes på situasjoner enn ellers. Hun er uansett det samme mennesket og har ikke minst et ansvar ovenfor deg. Med dette mener jeg at du kan forlange å få en skikkelig forklaring på hva hun egentlig føler. Er det slik at hun ikke ønsker sex nå i svangerskapet, eller at hun vil være litt mer i fred, er det noe som bør aksepteres. Dette er ikke uvanlig for gravide å føle, men like fullt går det an å forsikre den andre om at dette handler om henne og ikke nødvendigvis innebærer at hun har tenkt å kutte ut forholdet. Det er viktig at du tar opp med henne hvordan du opplever det. Hvis du føler deg utrygg på hva hun føler for deg, bør hun få vite det. Kanskje trenger hun å få vite hva du føler for henne. Det som er svært typisk for svangerskapet, er at den gravide blir mer sårbar og føler seg gjerne mye mer hudløs enn vanlig. Hvis hun ikke er helt sikker på hvor dere har hverandre, kan det tenkes at hun trekker seg helt tilbake, for å beskytte seg selv. Får hun klar beskjed om at du bryr deg, kan det hjelpe henne fram. Viser det seg at dere ikke kommer noen vei ved å prate, synes jeg dere bør prøve å få hjelp av profesjonelle, f.eks. en familieterapeut. Man behøver ikke være gift for å få slik hjelp. At dere venter barn sammen, er nok til at støtteapparatet tar dere på alvor. Dere kan også prøve å lese litt om de følelsesmessige forandringene som både menn og kvinner gjennomgår i svangerskapet. En fødselspsykolog, som heter Lisbeth Brudal, har skrevet flere gode bøker om temaet. Disse finner du sikkert på biblioteket eller bokhandelen. Jeg synes ikke dere skal akseptere at en pause i forholdet er det riktige uten at dere har prøvd å få hjelp. Svangerskapet er per. def. en krise, og en krise innebærer et utrolig potensiale. Det går an å vokse på en krise, men da må man ta tyren ved hornene, og for deres vedkommende innebærer nok det å få hjelp. Man kan også stagnere eller tape stort på en krise hvis man enten bagatelliserer situasjonen eller nekter å jobbe med saken. Jeg ønsker dere lykke til i dette arbeidet og håper virkelig at dere er blant de som tar utfordringen.