Sette i gang fødsel?

[Gjest Syns synd på henne]

En venninne av meg har slitt med ekstremt vonde kynnere - og rier i flere uker nå, har termin om litt over en uke...

har flere ganger vært innom sykehuset pga tett mellom riene, men så har det gitt seg.

Hun har slitt skikkelig og bedt om å sette i gang fødsel før termin - evnt keisersnitt, men sykehuset nekter....

Hva om hun nå ikke får til termin og kanskje må gå to uker over....

Kan hun forlange at de setter henne i gang på termindagen? Siden hun har lidd slik mener jeg?

[Gjest høstløv]

Det er vel ingen sykehus, som setter igang en vanlig fødsel før det er gått ca to uker over tiden.

Et gode, du kan fortelle til venninnen din, er at de kynnere eller rier, hun har hatt, de har gjort sin virkning, slik at hun sannsynligvis kommer til å få en meget lett fødsel.

[Sofline]

Nei, hun kan ikke det. Det er best både for mor og barn om naturen får gå sin gang. Det er helt normalt å tro at fødselen har gått i gang, men at det så bare stopper opp.

Fødslsrier som er satt i gang sies også å skulle være vondere enn vanlige rier fordi de gjerne er kraftigere.

[Sofline]

Det er vel ingen sykehus, som setter igang en vanlig fødsel før det er gått ca to uker over tiden.

Et gode, du kan fortelle til venninnen din, er at de kynnere eller rier, hun har hatt, de har gjort sin virkning, slik at hun sannsynligvis kommer til å få en meget lett fødsel.

Jeg hadde det også sånn, men jeg var allikevel 24 timer om å åpne meg 2-3 cm da fødselen endelig gikk i gang.

Sykehuset på Lillehammer setter i gang fødselen når man har gått en uke over tiden.

[Gjest høstløv]

Jeg hadde det også sånn, men jeg var allikevel 24 timer om å åpne meg 2-3 cm da fødselen endelig gikk i gang.

Sykehuset på Lillehammer setter i gang fødselen når man har gått en uke over tiden.

Da er det forskjell, for sykehuset på Elverum setter ikke igang fødselen, før det har gått to uker over tiden.

[bustebeisa]

Da får hun og mannen sette igang med litt skikkelig pulings...

[Gjest minnah]

Hun kan sikkert be om det, men er ganske usikker på hva de vil si. Uansett - det skal hjelpe med litt sæd, så det er bare å ha seg. Kanskje ikke det som frister mest på et slikt tidspunkt, men progesteron i sæden setter fart i modningen.

[Sofline]

Da er det forskjell, for sykehuset på Elverum setter ikke igang fødselen, før det har gått to uker over tiden.

De færreste sykehus setter i gang før det har gått to uker over termin. Jeg har bare hørt om Lillehammer Sykehus. Det stod om det i en artikkel i et eller annet blad. Derfor er det visst også et populært sykehus å føde ved.

[Sofline]

Jeg var forresten veldig redd for å gå over tiden, og var villig til å prøve det meste. Jeg gikk til en akupunktør for å få satt fart på modningen. Fødselen gikk i gang kort tid etter, men det kan det jo hende den hadde gjort likevel. Sykehuset jeg fødte ved har også et forskningsprosjekt kjørende med igangsettesle med akupunktur, så det må jo være noe i det.

[Gjest høstløv]

De færreste sykehus setter i gang før det har gått to uker over termin. Jeg har bare hørt om Lillehammer Sykehus. Det stod om det i en artikkel i et eller annet blad. Derfor er det visst også et populært sykehus å føde ved.

Det er ikke alle, som gjerne vil ha satt igang fødselen, mange vil helst la det gå igang på naturlig vis. Og det er også det beste for moren at fødselen går i gang av seg selv.

Jeg har fått 5 barn og opplevd litt av hvert ang. fødsler, men den beste fødsels opplevelsen jeg har hatt, var den ene gangen barnet kom på helt naturlig måte.

[Sofline]

Det er ikke alle, som gjerne vil ha satt igang fødselen, mange vil helst la det gå igang på naturlig vis. Og det er også det beste for moren at fødselen går i gang av seg selv.

Jeg har fått 5 barn og opplevd litt av hvert ang. fødsler, men den beste fødsels opplevelsen jeg har hatt, var den ene gangen barnet kom på helt naturlig måte.

Jeg tror ikke de setter igang mot noens vilje. Der jeg fødte fikk jeg vite at de satt i gang når man hadde gått 14 dager over tiden hvis man ville det selv. Hvis man ikke ønsket å settes i gang, fikk man gå lenger under ekstra oppfølging.

[Gjest høstløv]

Jeg tror ikke de setter igang mot noens vilje. Der jeg fødte fikk jeg vite at de satt i gang når man hadde gått 14 dager over tiden hvis man ville det selv. Hvis man ikke ønsket å settes i gang, fikk man gå lenger under ekstra oppfølging.

Det er jo et avveiningsspørsmål, for det kan oppstå uventede komplikasjoner, hvis den gravide går for lenge over tiden også.

Men to uker over tiden, er det mest vanlige at de lar gravide gå, før de setter inn tiltak for å sette igang fødsel.

[Gjest togli]

Det er ikke alle, som gjerne vil ha satt igang fødselen, mange vil helst la det gå igang på naturlig vis. Og det er også det beste for moren at fødselen går i gang av seg selv.

Jeg har fått 5 barn og opplevd litt av hvert ang. fødsler, men den beste fødsels opplevelsen jeg har hatt, var den ene gangen barnet kom på helt naturlig måte.

Og den beste fødselen jeg har hatt, er den fødselen der jeg ble igangsatt ;-)

Første gang kjente jeg ingenting når jeg skulle føde (pga at epiduralen virka for bra) - og jeg var lamma et par timer etter fødselen (og hadde endel hodepine pga at jeg mista mye blod).

Andre gang ble det styrtfødsel i seteleie. Jovisst gikk det kjapt og greit, men heller ikke denne gangen følte jeg at jeg fikk føde slik at jeg virkelig var "med" på fødselen. Følte meg litt snytt for hele fødselsopplevelsen

Tredje gang ble jeg igangsatt ti dager før termin for å unngå styrtfødsel på nytt. De tok vannet og riene starta med det samme. Fødselen tok 2 timer og dette var en "fødsel etter boka", så jeg følte det var denne fødselen som ble slik jeg trodde fødsler skulle være

Jeg er en type som føder kjapt, så da blir det sikkert noe annet å bli igangsatt. Antagelig verre om man bruker lang tid på fødslene sine?

[Gjest høstløv]

Og den beste fødselen jeg har hatt, er den fødselen der jeg ble igangsatt ;-)

Første gang kjente jeg ingenting når jeg skulle føde (pga at epiduralen virka for bra) - og jeg var lamma et par timer etter fødselen (og hadde endel hodepine pga at jeg mista mye blod).

Andre gang ble det styrtfødsel i seteleie. Jovisst gikk det kjapt og greit, men heller ikke denne gangen følte jeg at jeg fikk føde slik at jeg virkelig var "med" på fødselen. Følte meg litt snytt for hele fødselsopplevelsen

Tredje gang ble jeg igangsatt ti dager før termin for å unngå styrtfødsel på nytt. De tok vannet og riene starta med det samme. Fødselen tok 2 timer og dette var en "fødsel etter boka", så jeg følte det var denne fødselen som ble slik jeg trodde fødsler skulle være

Jeg er en type som føder kjapt, så da blir det sikkert noe annet å bli igangsatt. Antagelig verre om man bruker lang tid på fødslene sine?

Fødslene mine, utover den ene, har vært noe dramatiske.

1. fødsel gikk vannet hjemmefra, det sivet ut, og hadde misfarging, så når jeg kom på sykehuset, var de veldig redd for at barnet ikke hadde det så bra, så de satte en hjerteovervåker direkte på barnets hode, før jeg nesten hadde noen åpning, det var vondt, og så hadde de overvåking på vaktrommet

I tillegg fikk jeg jeg lystgass, og det tålte jeg ikke, jeg fikk hallusinasjoner og hadde rier med 2 minutters mellomrom i 11 timer, før de ga meg epidural og satte drypp. Det endte med at jeg var så utslitt at jeg kastet opp over hele fødestuen og dermed ble legen tilkalt og så dro de babyen ut med makt vha vakuum.

Jeg fikk vel en fødselsskade av den hardhendte behandlingen.

2. fødsel ble satt i gang vha gel som de satte direkte inn i livmormunnen uten at jeg fikk noe særlig til rier og senere ga de meg drypp, jeg fikk ikke noen slags bedøvelse og fødte en fin baby, babyen var blå, da den kom ut. Drypp setter fortgang i riene men det er en stor påkjenning for moren at riene plutselig blir så harde.

3. fødsel var den beste fødsels opplevelsen jeg har hatt. Fødselen gikk i gang av seg selv, og barnet ble født helt uten noen slags kjemiske eller fysiske hjelpemidler.

4. fødsel ble satt igang med medikamenter, og da riene var godt i gang, begynte jeg å styrtblø, det ble veldig dramatisk for riene stoppet helt opp, da jeg forsto at det sto om livet til babyen. (Morkaken begynte å løsne, derfor alt blodet).

Legen og jordmora visste ikke hva de skulle gjøre, om de skulle la fødselen gå sin gang, for jeg hadde 10 cm åpning og ingen rier, eller de skulle ta haste keisersnitt.

De ville vente 5 minutter for å se hva som videre skjedde, imens fortsatte jeg å styrtblø. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha keisersnitt, og med ren viljestyre, så presset jeg barnet ut.

Jeg var sterkt plaget av bekkenløsning i dette svangerskap og fikk en varig fødselsskade under denne fødselen.

5. fødsel foregikk med planlagt keisersnitt under narkose. Dette pga bekkenløsningsplagene mine.

Jeg følte meg litt snytt, for det å føde et barn, er en naturlig utgang på et svangerskap. Det gjør noe med en kvinne og fødselen setter igang hormonene, som skal til for å komme seg igjen etter svangerskapet, og ikke minst det utløser mange gode morsfølelser for det barnet, hun har båret i 9 måneder.

[Gjest togli]

Fødslene mine, utover den ene, har vært noe dramatiske.

1. fødsel gikk vannet hjemmefra, det sivet ut, og hadde misfarging, så når jeg kom på sykehuset, var de veldig redd for at barnet ikke hadde det så bra, så de satte en hjerteovervåker direkte på barnets hode, før jeg nesten hadde noen åpning, det var vondt, og så hadde de overvåking på vaktrommet

I tillegg fikk jeg jeg lystgass, og det tålte jeg ikke, jeg fikk hallusinasjoner og hadde rier med 2 minutters mellomrom i 11 timer, før de ga meg epidural og satte drypp. Det endte med at jeg var så utslitt at jeg kastet opp over hele fødestuen og dermed ble legen tilkalt og så dro de babyen ut med makt vha vakuum.

Jeg fikk vel en fødselsskade av den hardhendte behandlingen.

2. fødsel ble satt i gang vha gel som de satte direkte inn i livmormunnen uten at jeg fikk noe særlig til rier og senere ga de meg drypp, jeg fikk ikke noen slags bedøvelse og fødte en fin baby, babyen var blå, da den kom ut. Drypp setter fortgang i riene men det er en stor påkjenning for moren at riene plutselig blir så harde.

3. fødsel var den beste fødsels opplevelsen jeg har hatt. Fødselen gikk i gang av seg selv, og barnet ble født helt uten noen slags kjemiske eller fysiske hjelpemidler.

4. fødsel ble satt igang med medikamenter, og da riene var godt i gang, begynte jeg å styrtblø, det ble veldig dramatisk for riene stoppet helt opp, da jeg forsto at det sto om livet til babyen. (Morkaken begynte å løsne, derfor alt blodet).

Legen og jordmora visste ikke hva de skulle gjøre, om de skulle la fødselen gå sin gang, for jeg hadde 10 cm åpning og ingen rier, eller de skulle ta haste keisersnitt.

De ville vente 5 minutter for å se hva som videre skjedde, imens fortsatte jeg å styrtblø. Jeg bestemte meg for at jeg ikke ville ha keisersnitt, og med ren viljestyre, så presset jeg barnet ut.

Jeg var sterkt plaget av bekkenløsning i dette svangerskap og fikk en varig fødselsskade under denne fødselen.

5. fødsel foregikk med planlagt keisersnitt under narkose. Dette pga bekkenløsningsplagene mine.

Jeg følte meg litt snytt, for det å føde et barn, er en naturlig utgang på et svangerskap. Det gjør noe med en kvinne og fødselen setter igang hormonene, som skal til for å komme seg igjen etter svangerskapet, og ikke minst det utløser mange gode morsfølelser for det barnet, hun har båret i 9 måneder.

Huff da, det var mange dramatiske fødsler :-/

Andremann som var i sete, var den eneste jeg fødte uten noe som helst smertestillende. Med sistemann fikk jeg to super med lystgass i det hun var på vei ut, men det føltes allikevel ut som den mest naturlige fødselen av alle. Følelsen av å merke at jeg kunne styre pressingen osv. var veldig tilfredsstillende for meg. Med andremann gikk det så raskt at jeg ikke styrte noe som helst selv. Kjentes ut som om livmoren selv vrei seg som en ål og ungen bare ble skrudd ut...

[stoltmammatilto]

Det er jo et avveiningsspørsmål, for det kan oppstå uventede komplikasjoner, hvis den gravide går for lenge over tiden også.

Men to uker over tiden, er det mest vanlige at de lar gravide gå, før de setter inn tiltak for å sette igang fødsel.

det jeg har lært er at to uker overtid er det som er grensen.da skal noe gjøres for og komme i fødsel.det er verken bra for barnet eller mor og gå mer over tiden

[Gjest trådstarter]

Hun kan sikkert be om det, men er ganske usikker på hva de vil si. Uansett - det skal hjelpe med litt sæd, så det er bare å ha seg. Kanskje ikke det som frister mest på et slikt tidspunkt, men progesteron i sæden setter fart i modningen.

De har prøvd det, men det endte bare med skikkelig vonde kynnere og rier som ikke førte til noe og stoppet opp....

Babyen er vel rett og slett ikke klar ennå... Tror den er en liten luring ;-)

[Gjest trådstarter]

Nei, hun kan ikke det. Det er best både for mor og barn om naturen får gå sin gang. Det er helt normalt å tro at fødselen har gått i gang, men at det så bare stopper opp.

Fødslsrier som er satt i gang sies også å skulle være vondere enn vanlige rier fordi de gjerne er kraftigere.

Amen for den.

Jeg hadde en hard fødsel, riene startet 3 dager før, men kom og gikk.

Heldigvis fikk jeg en jordmor som hadde vært gjennom en hard fødsel selv, så hun tok vannet og satte i gang med riestimulerende, men jeg fikk grusomme rier,

akupunktur og lystgass hjalp ikke i det hele tatt! Til slutt ba jeg om epidural og da ble alt mye bedre...

men jeg fikk ikke ut ungen - så måtte ty til keisersnitt til kvelden.

[Gjest minnah]

De har prøvd det, men det endte bare med skikkelig vonde kynnere og rier som ikke førte til noe og stoppet opp....

Babyen er vel rett og slett ikke klar ennå... Tror den er en liten luring ;-)

Stakkars, forferelig slitsomt å gå sånn, får håpe luringen finner det for godt å komme ut snart da. )