om det å være fadder

[Gjest slikkandetgå]

Hva legger dere egentlig i det, og hvis noen spør dere om å være fadder på et barn, tenker dere egnetlig gjennom hva det innebærer?

Hvis dere f.eks velger å bryte kontakten med foreldre til en dere er fadder på, vil dere også da automatisk droppe kontakten med fadderbarnet?

Eller er det slik at det å være fadder egentlig bare er på "papiret "og at dere i praksis ikke gjør noe i forhold til barnet.

[Gjest bikku]

En opprivende skilsmisse gjorde at jeg mistet kontakten med mitt fadderbarn - som jeg sto fadder for i veldig ung alder. Det har gitt meg dårlig samvittighet mange ganger, for jeg skulle gjerne ha fulgt barnet bedre opp. Nå vokste hun riktignok opp i et strengt, kristent miljø, så jeg visste jo sånn sett at mine forpliktelser med å følge opp hennes kristne oppdragelse var ivaretatt. Men jeg skulle gjerne ha fulgt henne opp som menneske også.

Jeg har takket nei til forespørsler om å være fadder etter den opplevelsen.

[AneM1365380603]

Jeg er fadder for to barn. Den ene er jeg gudmor for, og henne tenker jeg å stelle godt med i alle år

Den andre ble jeg spurt om å være fadder for, selv om jeg ikke kunne komme til dåpen. Jeg har liten kontakt med mora, men nå i vår kom det innbydelse til konfirmasjon der det sto "Til gudmor NN". Jeg ble litt overrasket, for det å være gudmor betyr vel at en bar fram barnet til dåpen??

Jeg vet ikke hvorfor jeg sa ja til å være fadder, for det er litt rart i og med at jeg ikke deltok i dåpen, og jeg har heller ikke hatt kontakt med barnet eller mora på mange år.

Jeg synes en godt kan tenke gjennom hva en sier ja til, for da er det lettere å følge opp.

[Gjest prust]

Jeg var fadder til sønnen til ei kusine av meg da jeg var 15 år. Jeg fulgte ham godt opp så lenge jeg bodde hjemme, men da jeg flyttet hjemmefra, mistet jeg mye av kontakten, og jeg har ikke truffet ham på mange år nå.

Jeg er fadder til en niese, og hun kjenner jeg jo, men jeg har vel ikke tettere forhold til henne enn til de andre barna i den familien.

Mannen min og jeg er faddere til dattera til et vennepar av oss, og hun er litt ekstra spesiell for oss :-) Vi kjenner henne litt ekstra godt, og hun får julegave og bursdagsgave av oss, og vi føler hun er litt "vår", på en måte.

De vennene vi valgte som faddere for våre barn, har fulgt sitt fadderbarn litt ekstra, slik vi har gjort med vårt fadderbarn.

[Gjest Psyk av alt]

Jeg er fadder til min søsters barn. Har imidlertid meldt meg ut av statskirken. Dermed kan jeg ikke sørge for at barnet blir oppdratt i kristen tro. Så jeg kommer til å fraskrive meg fadderskapet

[Gjest Elextra]

Jeg er fadder til min søsters barn. Har imidlertid meldt meg ut av statskirken. Dermed kan jeg ikke sørge for at barnet blir oppdratt i kristen tro. Så jeg kommer til å fraskrive meg fadderskapet

Med mindre din søster er religiøs, og du vet hun har forventninger til din oppfølging vedr. den kristne tro, synes jeg ikke du behøver å si fra deg fadderskapet. Er klar over at det religiøse aspektet er det grunnleggende for fadderskapet, men i vår kultur er det jo så mye mer.

[Gjest Psyk av alt]

Med mindre din søster er religiøs, og du vet hun har forventninger til din oppfølging vedr. den kristne tro, synes jeg ikke du behøver å si fra deg fadderskapet. Er klar over at det religiøse aspektet er det grunnleggende for fadderskapet, men i vår kultur er det jo så mye mer.

Min mening er at om man ikke legger vekt på det religiøse aspektet må man velge et annet alternativ enn kristen dåp. Humanetisk forbund har et godt alternativ.

[Gjest Elextra]

Min mening er at om man ikke legger vekt på det religiøse aspektet må man velge et annet alternativ enn kristen dåp. Humanetisk forbund har et godt alternativ.

I prinsippet enig med deg, men det finnes veldig mange grader av "legge vekt på".

[Gjest Psyk av alt]

I prinsippet enig med deg, men det finnes veldig mange grader av "legge vekt på".

Interessant dette. Startet ny tråd vedr. spørsmålet.

[Gjest Elextra]

Interessant dette. Startet ny tråd vedr. spørsmålet.

Det har også vært tråder om dette flere ganger før, men det er kanskje en stund siden.

[Gjest Psyk av alt]

Det har også vært tråder om dette flere ganger før, men det er kanskje en stund siden.

Mulig det, jeg husker det ikke. Er ikke her fryktelig mye.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg ville ikke vært fadder for et barn som skal døpes i kirken. Jeg kommer ikke til å love noen å påføre et barn noen kristen tro.

Men for et fadderbarn som skal døpes borgerlig så ville jeg nok sett på meg selv i en slags tanterolle for dette barnet videre.

[Noraførr]

Jeg er fadder for to barn. Den ene er jeg gudmor for, og henne tenker jeg å stelle godt med i alle år

Den andre ble jeg spurt om å være fadder for, selv om jeg ikke kunne komme til dåpen. Jeg har liten kontakt med mora, men nå i vår kom det innbydelse til konfirmasjon der det sto "Til gudmor NN". Jeg ble litt overrasket, for det å være gudmor betyr vel at en bar fram barnet til dåpen??

Jeg vet ikke hvorfor jeg sa ja til å være fadder, for det er litt rart i og med at jeg ikke deltok i dåpen, og jeg har heller ikke hatt kontakt med barnet eller mora på mange år.

Jeg synes en godt kan tenke gjennom hva en sier ja til, for da er det lettere å følge opp.

Det er ikke alle steder man skiller på det å være fadder og det å være gudmor. I Nord-Norge er det relativt vanlig å bruke disse begrepene om hverandre.

[Lillemus]

Det er ikke alle steder man skiller på det å være fadder og det å være gudmor. I Nord-Norge er det relativt vanlig å bruke disse begrepene om hverandre.

Gudmor/gudfar = den som bærer barnet til dåpen

Faddere = de som innskrives som faddere, gjelder vel også gudmor/gudfar

Hos oss ser vi det sånn i alle fall. )

[songbirdy]

Jeg er vel ikke såååå flink å følge opp fadderbarna mine, det ene er jeg tante til, det andre barnet til en venninne. Men det vanker både jule- og bursdagsgaver. Legger ikke så mye vekt på de kristne "forpliktelsene" i det å være fadder, ser mer på det som en utmerkelse fra foreldrene, en de ønsker skal være med videre i barnets liv. Slik tenkte jeg iallefall da jeg valgte min fadder.

En venninne av meg ble fadder sammen med sin daværende kjæreste. Etter et dramatisk og opprivende brudd (som var totalt), ble det vanskelig og følelsesmessig anstrengende for henne å følge opp sitt fadderskap. Men hun har sterke, kristne grunnholdninger, og ville ikke kutte ut fadderbarnet sitt selv om alle bånd var brutt. Å gi gave til bursdagen og jul, syns hun ble for personlig i den sammenheng, så hun valgte å sende en faddergave og kort hvert år, til dåpsdagen.. Ellers er det vel ganske vanlig å kutte forbindelsen i slike tilfeller..?

[Gjest prust]

Jeg ville ikke vært fadder for et barn som skal døpes i kirken. Jeg kommer ikke til å love noen å påføre et barn noen kristen tro.

Men for et fadderbarn som skal døpes borgerlig så ville jeg nok sett på meg selv i en slags tanterolle for dette barnet videre.

Nå blander du veldig her!

En dåp foregår i kirken, evt i en annen kristen menighet. Det finnes ikke noe som heter borgelig dåp.

Navnefest er noe annet - men jeg vet ikke om de har "faddere" i den sammenheng.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nå blander du veldig her!

En dåp foregår i kirken, evt i en annen kristen menighet. Det finnes ikke noe som heter borgelig dåp.

Navnefest er noe annet - men jeg vet ikke om de har "faddere" i den sammenheng.

Barnefødselsfest med innvielse i religiøs eller annet livssynssammenheng hvor det involveres en voksenperson ble liksom så langt å skrive så jeg gikk for dåpsvariasjoner og går ut fra at de fleste skjønte sånn ca hva jeg mente.

Beklager hvis det gjorde innlegget mitt umulig å forstå. :-)

[Noraførr]

Gudmor/gudfar = den som bærer barnet til dåpen

Faddere = de som innskrives som faddere, gjelder vel også gudmor/gudfar

Hos oss ser vi det sånn i alle fall. )

Og det er ikke sånn vi ser det ;o)

Kvinnelig fadder = gudmor

Mannlig fadder = gudfar

.... Altså helt uavhengig av hvem som bærer barnet til dåpen.

[morsan]

Gudmor/gudfar = den som bærer barnet til dåpen

Faddere = de som innskrives som faddere, gjelder vel også gudmor/gudfar

Hos oss ser vi det sånn i alle fall. )

Jeg har også vært vant til den distinksjonen, dvs at alle er faddere, men bare bærerne er gudmor/gudfar.

De andre kalles gjerne for luefaddere, og jeg husker min luefadder omtalte seg selv som "litj-gummo" overfor meg da jeg var barn;-)

[AneM1365380603]

Det er ikke alle steder man skiller på det å være fadder og det å være gudmor. I Nord-Norge er det relativt vanlig å bruke disse begrepene om hverandre.

Disse folka er fra nord, så da ligger kanskje forklaringen der.