Behov for parterapi?

[Gjest Forvirret 2004]

Hei, jeg har vært gift i 8 år med en nordman. Vi har to småbarn (7år og 4 år). Jeg har utenlandsk oppringelse men tror at problemene er ikke kun pga kulturell forskjeller. Vi gjør ingen ting sammen uten at barna eller vennene hans er med. Det er alltid jeg som tar initiativ til å gjøre noe sammen (kun vi to). Han kan komme hjem og legge seg på sofaen etter middag uten å snakke mye med meg, dersom den dagen er ikke noe planglangt aktivitet for barna (eks. turn, fotball). Etterpå sitter han med laptop på fangen slik at vi ikke ser en gang på en TV program sammen ! Han er ikke glad å trene, mens jeg trener fast to ganger i uken. For å videreformidle noe til ham, er det noen ganger best å sende en e-post enn å snakke med ham ! Føler at vi ikke snakker sammen, og jeg gidder ikke å snakke mye med ham lenger....Føler at han alltid vil besteme over meg: 1. Er redd for å kjøpe noe til huset uten å informere ham, da hvis jeg gjør det blir han irritert. 2. Han har presset meg til å kjøpe sammen en dyr båt og lovet at det skulle bare kun "et års" prøveperiodet. Da jeg snakket med ham i våren, og sa at jeg ville ikke ha båten etter et års prøveperioden, ble det en veldig lang diskusjon. Spesiell pga at jeg ikke forsøkte å like båten. 3. Ofte ringet ham å inviterte venner til middag eller tur, uten å spørre meg først...Etter noen år han har lært å spørre meg først. Jeg har ikke fått tid til å lage mine egne venner fordi det har vær vanskelig. Jeg har vært opptat med lære språket i begynnelsen, full jobb og nå senere to barn. 4. Jeg føler at det er alltid meg som må tilpasses til aktivitetene som han liker ellers blir han lett frustrert. eks.:a)Han prøvde å lære mitt språk men han var ofte sint etter kursene og sluttet. b)Vi prøvde et danse kurs sammen, men jeg kunne føle at ha syntes at det var ikke gøy. c) I reiser skjeddet han seg hvis jeg ønsket å besøke et musett fordi han likker ikke kunst. Resultat etter 10 års samliv er at jeg tror jeg har gjørt en feil, og ble sammen med en mann som jeg ikke har noe felles med. Vi har veldig forskjellige bakgrunn, han har "rike" venner og familie, mens jeg kommer fra en familie uten penger. Jeg makter ikke å gå på fest med sine venner lenger og jeg gjør det bare for å bare hyggelig. Jeg tenker av og til at ekteskapet er ikke den riktige type liv for meg og har flere ganger tenkt å leve alene. Men barna er så små, og min mann er tross alt en god far og ikke utro. Kan parterapi være noe for oss? Jeg har mest lyst å forsette pga barna og ikke pga av ham