Hvor lang tid.. OG ..å flytte når man har barn

[Gjest onsdag i dag]

..er det normalt å bruke på å utvikle et forhold? -Før man hengir seg helt..?

Hvor lang tid er innenfor normalen for å vite at YES, dette vil vi.?

Er det noen med erfaring vedr. flytting når man har barn? -Ikke langt unna men til en annen kommune enn der den andre forelderen bor (20 min unna). Hvor skadelig er dette for ungene eventuelt?

Jeg er veldig forelsket, men tenker mye på dette med å skulle satse på en person man aldri kan bo sammen med.. dersom ingen er villige til å flytte på seg. Jeg kan godt tenke meg å flytte, men ikke den andre. Og så er det barna i det hele...

[Gjest Tatjana]

Jeg bor i Distriktsnorge. 20 minutters kjøring er ingenting, så akkurat den avstanden ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. Da er det noe annet jeg ville tenkt mer på:

Barna må bytte skole (eller barnehage, hvis de er under skolealder). Med dette følger jo også at de må "bytte venner" og evt fritidsaktiviteter. Dette utelukker også at far kan ha noe mer enn helgesamvær, med mindre han er villig til å kjøre ungene til den nye skolen og hente dem der.

Far kan oppleve det som om du tar ungene fra ham, og det kan gå utover samarbeidet. (Merk at jeg skriver KAN. Dette vet jeg naturligvis ingenting om, ettersom jeg ikke kjenner far.

[Gjest onsdag i dag]

Jeg bor i Distriktsnorge. 20 minutters kjøring er ingenting, så akkurat den avstanden ville jeg overhodet ikke bekymret meg for. Da er det noe annet jeg ville tenkt mer på:

Barna må bytte skole (eller barnehage, hvis de er under skolealder). Med dette følger jo også at de må "bytte venner" og evt fritidsaktiviteter. Dette utelukker også at far kan ha noe mer enn helgesamvær, med mindre han er villig til å kjøre ungene til den nye skolen og hente dem der.

Far kan oppleve det som om du tar ungene fra ham, og det kan gå utover samarbeidet. (Merk at jeg skriver KAN. Dette vet jeg naturligvis ingenting om, ettersom jeg ikke kjenner far.

Det er nettopp disse "problemene" jeg også ser, og som gjør det vanskelig å tenke flytting for min del. Yngste går ennå i barnehage, så det er ganske "greit". Den eldste er 11 år, så der blir det annerledes.

Har ikke tenkt på dette før, men leste problemstillingen i en tråd under og da begynte tankene å svirre litt.. Har jo ikke lyst til å gi slipp på kjærligheten for dette, men det er jo vesentlig.

[damedamen]

Vet ikke hva som er normalt mht tid, men de som har barn bruker vel som regel ekstra lang tid før de både hengir seg fullt og "offentlig" og før de går det det store skritt det er å flytte.

Håper du finner ut av det.

[Gjest Geir]

Hensynet til at barna skal ha mest mulig samla foreldre kontakt må veie tyngst, det er mitt syn på saken.

Om fyren ikkje gidder flytte 20 minutt nærmere deg, så er han kanskje ikkje like klar som deg på ett langvarig og forpliktene forhold?

[Onsdag1365380628]

Å satse på et forhold et stykke unna hvis ingen i utgangspunktet kunne tenke seg å flytte ser jeg på som ganske tungvint og det har kanskje ikke noe for seg. Spesielt ikke hvis en har mindre barn. Å satse på et kjæresteforhold i helger og ferier tror jeg kan bli stressende for både voksne og barn. Selv var jeg aldri i tvil da jeg traff min kjære for etpar år siden, det måtte bli oss og vi flyttet sammen allerede etter etpar måneder. Det fungerte helt optimalt for vår del selv med barn som begynte på ny skole. Nå vil jeg kanskje ikke anbefale alle å flytte sammen så raskt selv om det har fungert for vår del. Men mye kjenner man på kroppen. Ønsker dere lykke til.

[Gjest flytte?]

Hvis min 10 åring skulle ha byttet skole nå ville det være ramaskrik!

Lettere å bytte barnehage som vi også har gjort, men for det lille barnet var det heller ikke lett.

Så min erfaring er at drastisk flytting bør skje når barna er små, unntaket er hvis de store ikke trives på nåværende skole.

Jeg heller også til at den partneren som ikke har barn må flytte på seg. Og hvis han ikke vil dette så, ja da er han kanskje ikke så bunden til deg alikevel og noe å satse på? Unntaket her må være en mann med odelsgård.

[Lillemus]

Jeg er i samme situasjon som deg og vi har kommet til at vi blir særboere i mange år ennå rett og slett.

Om nødvendig vil nemli gfaren gå rettens vei for å ha ungene hos seg om jeg flytter ut av byen og jeg har heller ingen interesse av å gjøre noe som helst negativt ang.kontakten mellom far og barn - samtidig som jeg heller ikke vil ha dem mindre enn jeg har i dag.

Av ulike grunner vil ikke kjæresten min flytte til byen så derfor venter nok en ca. 10 år lang pendlertilværelse på meg, men nå har jeg omsider fått meg bil så jeg er veldig fri til å kjøre når det passer meg best da. )

Vi har vært i lag i 3,5 år og hadde jeg ikke hatt ungene hadde vi bodd sammen forlengst. ) Evt. om han hadde villet flytte til byen.

[balloon]

Jeg syns du skal tenke deg veldig godt om! Dette med tanke på barnas samvær med far. Nå vet jo ikke jeg hvor mye samvær far har og ønsker, men du risikerer at han føler at du tar barna fra han og han mister muligheten til å være sammen med dem like mye som før.

Jeg er gift med en mann der ekskona tok med seg barna og flyttet pga en annen mann - han har mistet muligheten til den jevnlige kontakten og vi ser dem hver annen helg. Dette er ikke nok til å være en familie når mine er hos oss 50%. De bor for langt unna til at det er mulig å ha dem i skoledagene. Dette medfører mange små og store konflikter mellom foreldrene.

Så tenk nøye gjennom hvordan du vil at forholdet til barnas far skal være og om det er verdt eventuelle ekstra konflikter som kan oppstå.

Lykke til!