Eksen gir seg ikke

[Gjest Litt tom i hodet]

Jeg har vært i et forhold der forholdet tok slutt 2 uker etter en utroskapsepisode. Den som var utro gjorde det slutt, tilsynelatende fordi vedkommende ikke orket diskusjonen rundt utroskapet mer.

En stund etter bruddet ville den som hadde gjort det slutt ha meg tilbake. Jeg ville ikke, helt til det hadde gått en god stund, og jeg kom opp i en situasjon der jeg falt for fristelsen. Rett etter at jeg hadde sagt meg villig til å prøve igjen fikk jeg beskjed om at det ikke kom til å funke og jeg ble avvist igjen.

Jeg ba da vedkommende nok en gang om ikke å ta kontakt med meg mer. Noe jeg ble lovet ikke kom til å skje.

Etter en stund begynte vedkommende å ta kontakt igjen, og nå var det full kjærlighet igjen. Jeg avviste vedkommende helt og holdent, siden jeg har mistet troen på dette.

Men denne personen mener at det er like mye min skyld at forholdet ikke fungerte, fordi jeg krevde for mye av vedkommende. Selv om jeg vet at dette blir helt sprøtt, da jeg mener at man må kunne prioritere et forhold litt hvis man vil være i et forhold. Denne personen prioriterte mildt sagt kun egne behov og lyster. Jeg syntes det sier sitt når man kan forsvare å ha vært utro ved å si at "Du var så umulig at jeg måtte være utro." Og da jeg tok opp dette når jeg denne gangen sa at det aldri blir oss, fikk jeg "Er du der igjen" slengt i trynet.

Jeg føler meg ferdig med dette, men allikevel litt fortvilet. Jeg trenger bare å høre om det finnes andre som har opplevd slike ting. Om det er vanlig at den som har avvist én gang på gang prøver å legge skylden på motparten når ting ikke fungerer.

[damedamen]

Jeg vil _anta_ at det er mange som er utro, som hevder eller føler at de gjør det, fordi partneren var "sånn og sånn" (kjedelig, krevende, aldri hjemme eller what ever).

Det jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, er først og fremst at det virker som om eksen din ikke så hvilket ansvar h*n har for det som har skjedd, og hva det krever for å fikse forholdet etter noe slikt.

[Gjest nemligh]

Mennesker kan ikke gjøre noe de ikke allerede har rasjonalisert for seg selv.

Det eksen din sier er helt typisk, og det betyr ikke noe verken fra eller til.

[ariadne]

Han tar ikke ansvar for sine handlinger og har avvist deg to ganger. Si tydelig takk for deg og si at du ikke vil komme til å besvare henvendelser i det hele tatt. Deretter holder du ord.

[Lillemus]

Det der kalles ansvarsfraskrivelse - ingenting er ens egen skyld, alt er alle andre skyld.

Glem denne personen, dette kommer det aldri noe godt utav. Ikke svar på henvendelser, ikke ta telefonen om det er vedkommende som ringer osv.

[PieLill]

Det er ikke en helt uvanlig adferd, og et tydelig bevis på at forholdet ikke er liv laga.

Si at du vil være helt i fred. Om nødvendig får du ta en trediegrads utskjellig. Blir maset _veldig_ hyppig og intenst får du vurdere å anmelde forholdet.

Tror det går an å sperre (mobil)telefonen for opprigninger fra visse nummer.

mvh

[Gjest Litt tom i hodet]

Jeg vil _anta_ at det er mange som er utro, som hevder eller føler at de gjør det, fordi partneren var "sånn og sånn" (kjedelig, krevende, aldri hjemme eller what ever).

Det jeg tenker når jeg leser innlegget ditt, er først og fremst at det virker som om eksen din ikke så hvilket ansvar h*n har for det som har skjedd, og hva det krever for å fikse forholdet etter noe slikt.

Tusen takk for svar. Jeg visste egentlig alt dette, men det er bare så godt å høre fra andre noen ganger.

Han har et veldig stort behov for å fortelle meg at han ikke påtar seg alt ansvar for at det gikk galt i vårt forhold. Det er helt greit for meg. Det spiller jo ingen rolle hvorfor det gikk galt lenger. Det som er saken er at han alltid er den som tar kontakt igjen, selv når han har lovet at han ikke skal gjøre det mer. Det blir litt rart. Men jeg skal aldri svare igjen. Nå tror jeg endelig at jeg har kommet meg forbi det. Det føles i alle fall ikke så tungt lenger, og det han sier går ikke like mye innpå meg. Det føles godt.

Nok en gang takk! Det er ofte så lite som skal til.