Hjelp, hva gjør man?

[Gjest ikke akkurat nå]

Hei

Situasjonen er som følger:

Er gift, har felles unger. Samlivet har skrantet et par år. Jeg har bedt mannen om å være så snill å være med til familieterapaut el. liknende flere ganger, men han nekter.

Kranglene/diskusjonene har mest gått på uenigheter i barneoppdragelse, samt mishagsytringer ang. masse bagateller som tilsammens blir store greier.

Så godt som daglig det siste året har jeg tenkt og tenkt på hva jeg skal gjøre, for hverdagssituasjonen tærer på energi og humør. Så langt har jeg blitt, delvis fordi vi har unger i lag, delvis fordi jeg fortsatt har hatt følelser for ham.

Nå nylig fikk jeg en gyllen mulighet til å komme meg bort ei langhelg, slik at jeg fikk et avbrekk fra hverdagen. Jeg var sammen med masse folk hele tiden, og hadde det skikkelig artig. Gjorde ingenting jeg kunne angre på, bare kosa meg og var sosial.

På reisen hjem fikk jeg god tid til å tenke, og aha-opplevelsen jeg fikk var (og er) tung å svelge.. Jeg elsker ikke mannen min lenger......

Etter at jeg kom hjem har jeg gått konstant med klump i magen, det føles faktisk som kjærlighetssorg - selv om jeg fortsatt har både mann og barn i samme hus som meg sjøl.

Hvor går veien? Når følelsene slukner, er det over og ut, eller har noen av dere klart å finne tilbake til kjærligheten etter noe sånt?

[Gjest hearts]

Følesler er jo noe som er under forelskelsen for så å gå over i ekte kjærlighet.

Når det gjelder kjærlighet vil du sikkert oppleve det bedre om du selv bare tenker at du skal gi kjærlighet samt at du har dine egne grenser.

Hva med å finne på noe hyggelig sammen? Kino, resturang eller lignende? Bare konsentrer deg om å gi og ikke forvent så mye tilbake. Etterhvert vil trolig ting gå bra.

[PieLill]

Det går an å snu slike følelser.

Du kan på nytt forsøke å få han med til parterapi. Tror du han ville våknet om du lot ham vite hvor landet ligger? Eller vil det få ham til å gi opp?

Alternativt kan du ensidig oppsøke hjelp og ensidig begynne å forandre på de bitene av forholdet som du kan gjøre noe med. Mange forhold har kommet på rett kjøl ved at en av partene har tatt tak og vært utholden.

Skal du klare det, er det nok en fordel å ha en rådgiver/terapeut å støtte seg til. Både for å finne fram til nye og mer konstruktive handlingsmønster og for å holde motet oppe.

Det kan kjennes litt merkelig og veldig tungt å skulle begynne å ensidig gi og forandre seg når man er ved et slik nullpunkt i følelsene. Samtidig kan et nullpunkt være et godt utgangspunkt for å bygge noe nytt og mer solid.

mvh

[Gjest ikke akkurat nå]

Det går an å snu slike følelser.

Du kan på nytt forsøke å få han med til parterapi. Tror du han ville våknet om du lot ham vite hvor landet ligger? Eller vil det få ham til å gi opp?

Alternativt kan du ensidig oppsøke hjelp og ensidig begynne å forandre på de bitene av forholdet som du kan gjøre noe med. Mange forhold har kommet på rett kjøl ved at en av partene har tatt tak og vært utholden.

Skal du klare det, er det nok en fordel å ha en rådgiver/terapeut å støtte seg til. Både for å finne fram til nye og mer konstruktive handlingsmønster og for å holde motet oppe.

Det kan kjennes litt merkelig og veldig tungt å skulle begynne å ensidig gi og forandre seg når man er ved et slik nullpunkt i følelsene. Samtidig kan et nullpunkt være et godt utgangspunkt for å bygge noe nytt og mer solid.

mvh

Hei, og takk for svar.

Jeg er usikker på hvordan han vil takle å få "vite hvor landet ligger", men når det gjelder parterapi har han vært klinkende klar. Det nekter han. Kan selvsagt prøve igjen, men det er som å snakke til en vegg.

Når det gjelder ensidig hjelp og oppfølging så har jeg forsøkt det. Dessverre kom det ikke noe særlig ut av de samtalene. Jeg fikk nok av forståelse, samt bekreftelse på at mine tanker rundt barneoppdragelse ikke er helt på jordet, men lite konstruktive råd om hvordan jeg kunne bedre kommunikasjon og handlemåte på hjemmebane.

Akkurat nå er jeg i en slags unntakstilstand - avventer litt for å se om "nå orker jeg ikke prøve mer"-følelsene kan bli puffet litt på avstand.