Jeg har møtt en annen mann...

[Balalaika]

Jeg er ei jente på 26 år. Har hatt samboer i 4 år. Vi har hatt det fint sammen i 4 år, ingenting å "klage på". Jeg har likevel aldri vært ordentlig forelsket i han, men har likevel tenkt at dette var mannen jeg skulle gifte meg med. Jeg tenkte vel at denne voldsomme forelskelsen var noe som tilhørte tenåringstiden...og at jeg måtte "ta til takke med" å være glad i en mann. Jeg er virkelig glad i samboeren min.. For noen uker siden møtte jeg en gammel flamme. Jeg har ikke sett han på 10 år, men jeg er nå stormende forelsket. Vi snakker sammen daglig.. og samvittigheten min tar livet mitt. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det begynner å bli vanskelig å skjule for samboeren min at jeg konstant tenker på en annen mann. Problemet er at denne gamle flammen bor i et annet land.. Jeg har ikke sett han på 10 år,men likevel føler jeg meg så sikker på at vi er rette for hverandre..

Jeg har vel egentlig kommet frem til en beslutning, og det er at jeg må gjøre det slutt og flytte ut - uavhengig av hvordan ting utvikler seg med den gamle flammen. Jeg har det likevel utrolig vanskelig... klarer ikke å fungere i hverdagen med alle tankene mine,og jeg skjønner IKKE hvordan i huleste jeg skal klare å gjøre det slutt. Det kommer til å komme som et sjokk for ham...jeg er redd for hvordan han skal klare seg... og på samme tid lengter jeg bare etter en annen mann.. Jeg føler meg så råtten som et menneske kan føle seg tror jeg. Aner egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette her, men jeg har ingen andre å snakke med dette om.. Vil ikke dra inn noen venninner enda, i og med at jeg tenker at alle kommer til å dømme meg nord og ned når de får vite det... Hva gjør man???

[PieLill]

Fort gjort å bli tatt på sengen av noe slikt.

Uansett hvilken mann du velger, vil du alltid kunne risikere å bli akutt stromforelsket i en annan. Og da vil alltid den nye flammen virke mye mer riktig enn den gode, gamle som ikke er så spennende lengre. Den situasjonen du er i nå, vil du fort kunne havne i igjen.

Du har ikke sett denne mannen på 10 år. Og dere har vel heller ikke egentlig sett så mye til hverandre nå heller? Dermed blir det rimelig å anslå at de forhåpninger og drømmer du har i forhold til den ny(gamle)flammen bygger på 95% fantasi og ønsketenkning.

Med andre ord er du i ferd med å bedra deg selv noe alldeles gedigent. Det er svært stor sjanse for at du vil angre bittert om du nå kaster fra deg en velprøvd flott mann og et godt fungerende samliv til fordel for flyktige følelser.

Det største bedraget er at du er tvunget til å følge dine følelser, og at du ikke lengre har noe valg. At livet aldri kan bli komplett om du ikke handler på dette. Du _kan_ velge å trosse dine følelser og tenke langsiktig, selv om det vil være beintøft.

Bedrag nummer to er at det må være noe fundamentalt feil i det forholdet du er i nå, når du plutselig kan få så sterke følelser for en annen. Følelser kan dyrkes og de kan sultes ut. Man kan kjøre verdens flotteste forhold på rattata ved å dyrke fram feil følelser for feil personer.

Du har dyrket følelsene for den andre. Nå har de blitt så sterke at de fremstår som en sannhet og får det du har følt/føler for den du er glad i til å se ut som en løgn.

Min anbefaling blir derfor å klype deg selv i armen og forsøke å våkne fra drømmen du har lullet deg inn i så fort som mulig. Bryt all kontakt med den ny(gamle) flammen. Sult ut følelsene. Det kan kjennes helt umulig i starten, men det går bedre etter hvert om du klarer å la være og blåse liv i glørne.

Bruk så følelsesenergien til å gjennoppdage den flotte mannen du har. Kanskje du til og med kan vende dette til noe som frisker opp et allerede godt forhold.

Til å begynne med, blir noe slikt beinhardt. Men på sikt vil det sannsynligvis være det som forårsaker minst smerte og gir mest gelde og tilfredstillelse.

mvh

[Gjest VKF]

Svaret til Pielill var veldig godt

OM

du hadde vært gift i en årrekke, hadde barn og hele sulamitten.

MEN

du er bare 26 år, ingen barn og har aldri vært foresket i kjæresten din.

Jeg er skeptisk. 4 år er ikke noe langt samliv. Ikke sett fra mine øyne som har et 20 års samliv bak meg.

Du har livet forran deg og hvordan vil samlivet til kjæreseten din bli etter 10 år og 20 år, når du ikke en gang kan huske at du har vært stormende og berusende forelsket i han noen gang?

En forelskelse går over etterhvert, men jeg har tro på at hvis et forhold starter med en berusende forelskelse så er det lettere og ihverfall innimellom kjenne på disse følelsene igjen og igjen, også etter mange år, selv om en ikke akkurat blir mo i knærne hver enda dag.

Det er min mening. Andre har sikkert andre erfaringer, men jeg synes det er litt tidlig å fantesere om andre allerede etter 4 år.

Jeg synes ikke det høres veldig lovende ut for fremtiden.

[Gjest spørsmål i natten]

Svaret til Pielill var veldig godt

OM

du hadde vært gift i en årrekke, hadde barn og hele sulamitten.

MEN

du er bare 26 år, ingen barn og har aldri vært foresket i kjæresten din.

Jeg er skeptisk. 4 år er ikke noe langt samliv. Ikke sett fra mine øyne som har et 20 års samliv bak meg.

Du har livet forran deg og hvordan vil samlivet til kjæreseten din bli etter 10 år og 20 år, når du ikke en gang kan huske at du har vært stormende og berusende forelsket i han noen gang?

En forelskelse går over etterhvert, men jeg har tro på at hvis et forhold starter med en berusende forelskelse så er det lettere og ihverfall innimellom kjenne på disse følelsene igjen og igjen, også etter mange år, selv om en ikke akkurat blir mo i knærne hver enda dag.

Det er min mening. Andre har sikkert andre erfaringer, men jeg synes det er litt tidlig å fantesere om andre allerede etter 4 år.

Jeg synes ikke det høres veldig lovende ut for fremtiden.

Kan man kjenne bluss av forelskelse etter 20 år? Er i litt samme situasjon som hun som startet tråden, og lurer oppriktig.

[henrikke71]

Hvordan kan man være kjæreste med noen som man ikke er forelsket i, eller bare ta til takke med. Du har vel alltid den unnskyldning at du er ung...men du burde kanskje spørre deg hvor lenge du kan leve på den...?

[jubalong70]

Fort gjort å bli tatt på sengen av noe slikt.

Uansett hvilken mann du velger, vil du alltid kunne risikere å bli akutt stromforelsket i en annan. Og da vil alltid den nye flammen virke mye mer riktig enn den gode, gamle som ikke er så spennende lengre. Den situasjonen du er i nå, vil du fort kunne havne i igjen.

Du har ikke sett denne mannen på 10 år. Og dere har vel heller ikke egentlig sett så mye til hverandre nå heller? Dermed blir det rimelig å anslå at de forhåpninger og drømmer du har i forhold til den ny(gamle)flammen bygger på 95% fantasi og ønsketenkning.

Med andre ord er du i ferd med å bedra deg selv noe alldeles gedigent. Det er svært stor sjanse for at du vil angre bittert om du nå kaster fra deg en velprøvd flott mann og et godt fungerende samliv til fordel for flyktige følelser.

Det største bedraget er at du er tvunget til å følge dine følelser, og at du ikke lengre har noe valg. At livet aldri kan bli komplett om du ikke handler på dette. Du _kan_ velge å trosse dine følelser og tenke langsiktig, selv om det vil være beintøft.

Bedrag nummer to er at det må være noe fundamentalt feil i det forholdet du er i nå, når du plutselig kan få så sterke følelser for en annen. Følelser kan dyrkes og de kan sultes ut. Man kan kjøre verdens flotteste forhold på rattata ved å dyrke fram feil følelser for feil personer.

Du har dyrket følelsene for den andre. Nå har de blitt så sterke at de fremstår som en sannhet og får det du har følt/føler for den du er glad i til å se ut som en løgn.

Min anbefaling blir derfor å klype deg selv i armen og forsøke å våkne fra drømmen du har lullet deg inn i så fort som mulig. Bryt all kontakt med den ny(gamle) flammen. Sult ut følelsene. Det kan kjennes helt umulig i starten, men det går bedre etter hvert om du klarer å la være og blåse liv i glørne.

Bruk så følelsesenergien til å gjennoppdage den flotte mannen du har. Kanskje du til og med kan vende dette til noe som frisker opp et allerede godt forhold.

Til å begynne med, blir noe slikt beinhardt. Men på sikt vil det sannsynligvis være det som forårsaker minst smerte og gir mest gelde og tilfredstillelse.

mvh

Et utrolig flott svar, PieLill.

[Gjest helt sant]

Kan man kjenne bluss av forelskelse etter 20 år? Er i litt samme situasjon som hun som startet tråden, og lurer oppriktig.

Ja det at kan man. Og mer enn bluss også.

[Lx1]

Fort gjort å bli tatt på sengen av noe slikt.

Uansett hvilken mann du velger, vil du alltid kunne risikere å bli akutt stromforelsket i en annan. Og da vil alltid den nye flammen virke mye mer riktig enn den gode, gamle som ikke er så spennende lengre. Den situasjonen du er i nå, vil du fort kunne havne i igjen.

Du har ikke sett denne mannen på 10 år. Og dere har vel heller ikke egentlig sett så mye til hverandre nå heller? Dermed blir det rimelig å anslå at de forhåpninger og drømmer du har i forhold til den ny(gamle)flammen bygger på 95% fantasi og ønsketenkning.

Med andre ord er du i ferd med å bedra deg selv noe alldeles gedigent. Det er svært stor sjanse for at du vil angre bittert om du nå kaster fra deg en velprøvd flott mann og et godt fungerende samliv til fordel for flyktige følelser.

Det største bedraget er at du er tvunget til å følge dine følelser, og at du ikke lengre har noe valg. At livet aldri kan bli komplett om du ikke handler på dette. Du _kan_ velge å trosse dine følelser og tenke langsiktig, selv om det vil være beintøft.

Bedrag nummer to er at det må være noe fundamentalt feil i det forholdet du er i nå, når du plutselig kan få så sterke følelser for en annen. Følelser kan dyrkes og de kan sultes ut. Man kan kjøre verdens flotteste forhold på rattata ved å dyrke fram feil følelser for feil personer.

Du har dyrket følelsene for den andre. Nå har de blitt så sterke at de fremstår som en sannhet og får det du har følt/føler for den du er glad i til å se ut som en løgn.

Min anbefaling blir derfor å klype deg selv i armen og forsøke å våkne fra drømmen du har lullet deg inn i så fort som mulig. Bryt all kontakt med den ny(gamle) flammen. Sult ut følelsene. Det kan kjennes helt umulig i starten, men det går bedre etter hvert om du klarer å la være og blåse liv i glørne.

Bruk så følelsesenergien til å gjennoppdage den flotte mannen du har. Kanskje du til og med kan vende dette til noe som frisker opp et allerede godt forhold.

Til å begynne med, blir noe slikt beinhardt. Men på sikt vil det sannsynligvis være det som forårsaker minst smerte og gir mest gelde og tilfredstillelse.

mvh

Mange kloke tanker her, noe til ettertanke for noen og enhver.

[Glimtipper]

''Jeg har vel egentlig kommet frem til en beslutning, og det er at jeg må gjøre det slutt og flytte ut - uavhengig av hvordan ting utvikler seg med den gamle flammen.''

Dette forteller meg at du er i et forhold du ikke ønsker. Pielills råd er fornuftige, men jeg er usikker på om de passer til din situasjon. Å beholde en kjæreste fordi det er trygt og komfortabelt er ikke en løsning i en alder av 26 år. Om du aldri har vært forelsket i han, så vil du nok ikke bli det heller.

Jeg forstår at dette er vanskelig og jeg forstår at du mest sannsynlig vil såre samboeren din ved å ta valget du ønsker. Men dette er en av de tingene i livet du og bare du kan bestemme: Hvem du skal tilbringe livet ditt sammen med. Å forblir sammen med noen for ikke å såre, når det hverken er snakk om barn eller giftemål, er ikke noe jeg vil anbefale.

[Gjest Astroide]

Svaret til Pielill var veldig godt

OM

du hadde vært gift i en årrekke, hadde barn og hele sulamitten.

MEN

du er bare 26 år, ingen barn og har aldri vært foresket i kjæresten din.

Jeg er skeptisk. 4 år er ikke noe langt samliv. Ikke sett fra mine øyne som har et 20 års samliv bak meg.

Du har livet forran deg og hvordan vil samlivet til kjæreseten din bli etter 10 år og 20 år, når du ikke en gang kan huske at du har vært stormende og berusende forelsket i han noen gang?

En forelskelse går over etterhvert, men jeg har tro på at hvis et forhold starter med en berusende forelskelse så er det lettere og ihverfall innimellom kjenne på disse følelsene igjen og igjen, også etter mange år, selv om en ikke akkurat blir mo i knærne hver enda dag.

Det er min mening. Andre har sikkert andre erfaringer, men jeg synes det er litt tidlig å fantesere om andre allerede etter 4 år.

Jeg synes ikke det høres veldig lovende ut for fremtiden.

Bra svar.

[Gjest VKF]

Kan man kjenne bluss av forelskelse etter 20 år? Er i litt samme situasjon som hun som startet tråden, og lurer oppriktig.

Ja, hvis man synes mannen sin er kjekk å se på så.

Må ikke nødvendigvis være noen fotomodell, men at det er "noe" der man fremdeles tiltrekkes av.

[songbirdy]

Om du er 26 år og ikke har sett den gamle flammen på 10 år, så vil jeg anta at dere begge har forandret dere fundamentalt siden sist. Sist dere så hverandre var dere 16, og sjansen for å finne sin soulmate når en er 14-16 år er vel minimal.

Det som kanskje ligger under her, er at du ikke har vært ordentlig forelsket i din samboer, og kanskje du får litt panikk nå som gamle "fjortisfølelser" blusser opp og du kjenner at slik har du aldri hatt det for din samboer. Og han skal du tilbringe livet ut med - kanskje.

Det er nok lurt å ta et par-tre skritt tilbake og kjenne etter hva som er hva. Det er sikkert lett å bli blindet av slike sterke følelser, når du ikke har hatt så stormende følelser for din samboer. Hell i uhell, dere har ikke barn sammen (som du forteller om iallefall), isåfall ville det vært et kompliserende fakta.

Du er ennå ung, kanskje du ikke skal la denne sjansen gå fra deg til å finne lykken? Eller kanskje du allerede har funnet den, bare på en annen måte...?

Lykke til uansett!

[PieLill]

Svaret til Pielill var veldig godt

OM

du hadde vært gift i en årrekke, hadde barn og hele sulamitten.

MEN

du er bare 26 år, ingen barn og har aldri vært foresket i kjæresten din.

Jeg er skeptisk. 4 år er ikke noe langt samliv. Ikke sett fra mine øyne som har et 20 års samliv bak meg.

Du har livet forran deg og hvordan vil samlivet til kjæreseten din bli etter 10 år og 20 år, når du ikke en gang kan huske at du har vært stormende og berusende forelsket i han noen gang?

En forelskelse går over etterhvert, men jeg har tro på at hvis et forhold starter med en berusende forelskelse så er det lettere og ihverfall innimellom kjenne på disse følelsene igjen og igjen, også etter mange år, selv om en ikke akkurat blir mo i knærne hver enda dag.

Det er min mening. Andre har sikkert andre erfaringer, men jeg synes det er litt tidlig å fantesere om andre allerede etter 4 år.

Jeg synes ikke det høres veldig lovende ut for fremtiden.

26 år og fire års samliv er absolutt nok tid til å kunne tenke noe lengre enn dit nesas rekker.

Om man ønsker et varig godt forhold må man begynne å ta kvalitetsavgjørelser fra dag en. Eller så blir det aldri noe 20-årsjubileum. Man må kunne si at nå har jeg bestemt meg og jakten er slutt.

Brudd gir flere brudd. Vingling gir mer vingling. Kvalitetsvalg fremfor minste motstands vei gir økt karakterstyrke og integirtet.

Jeg tror aldri helt på dem som nedvurdere tidligere forelskelser når de står midt i en "ulovlig" forelskelse og trenger unnskyldninger for å tenkte kortsiktig.

De store henrivende forelskelsene er også noe oppskrytt. Mange forhold som begynner med slike henrivende og totalt forblindende følelser går ganske raskt på rattata. Overgangen til hverdag blir for tøff. Man mangler substans og grunnmur i forholdet.

Jeg ville synes det var tragisk å kaste fra seg et flott forhold til en flott mann for noe så flyktig som det som nesten kan beskrives som en telefonforelskelse. Det gjelder også en mann som bor i et annet land med alle de komplikasjonene det kan medføre.

mvh

[PieLill]

Kan man kjenne bluss av forelskelse etter 20 år? Er i litt samme situasjon som hun som startet tråden, og lurer oppriktig.

Man kan bli stormende forelsket etter 20 år. Men forelskelsen bygger da på en kjærlighet som gir den mye mer dybde.

Har man kjærligheten der, kan man også være tilfreds i periodene uten de berusende følelsene.

mvh

[Gjest VKF]

26 år og fire års samliv er absolutt nok tid til å kunne tenke noe lengre enn dit nesas rekker.

Om man ønsker et varig godt forhold må man begynne å ta kvalitetsavgjørelser fra dag en. Eller så blir det aldri noe 20-årsjubileum. Man må kunne si at nå har jeg bestemt meg og jakten er slutt.

Brudd gir flere brudd. Vingling gir mer vingling. Kvalitetsvalg fremfor minste motstands vei gir økt karakterstyrke og integirtet.

Jeg tror aldri helt på dem som nedvurdere tidligere forelskelser når de står midt i en "ulovlig" forelskelse og trenger unnskyldninger for å tenkte kortsiktig.

De store henrivende forelskelsene er også noe oppskrytt. Mange forhold som begynner med slike henrivende og totalt forblindende følelser går ganske raskt på rattata. Overgangen til hverdag blir for tøff. Man mangler substans og grunnmur i forholdet.

Jeg ville synes det var tragisk å kaste fra seg et flott forhold til en flott mann for noe så flyktig som det som nesten kan beskrives som en telefonforelskelse. Det gjelder også en mann som bor i et annet land med alle de komplikasjonene det kan medføre.

mvh

Jeg synes ikke slik fornuftsmessig tenking er noe for ei ung jente i 20-åra uten barn.

Det høres kjedelig ut å starte et forhold på denne måten.

Jenta er ung og det er ikke for sent å etablere seg på nytt.

Når man skal finne kjeærligheten er kombinasjonen av fornuft og følelser det som er viktig, mener jeg.

[PieLill]

Jeg synes ikke slik fornuftsmessig tenking er noe for ei ung jente i 20-åra uten barn.

Det høres kjedelig ut å starte et forhold på denne måten.

Jenta er ung og det er ikke for sent å etablere seg på nytt.

Når man skal finne kjeærligheten er kombinasjonen av fornuft og følelser det som er viktig, mener jeg.

Man er da stor nok til å ikke la seg drive som en bølge på havet når man er 26. Man trenger ikke oppføre seg fjortis til langt ut i 30-åra. Når man er 26 er man ingen jentunge lengre, men en ung kvinne.

Det kan hende at hun etter hvert finner ut at hun ikke vil være i dette forholdet. Men å brenne alle broer på styrten for noe så flyktig som en akutt forelskelse i en person hun først i realiteten ikke vet særlig mye om, blir en totalt uoverveid avgjørelse.

Når hun så etter hvert sitter med sjegget i postkassen i forhold til det som virker så fantastisk nå, er det fort å angre bittert på hva man kastet fra seg.

Hvor lenge mener du forresten man skal ha hverandre på prøve før det ikke lengere er greit å følge impulser og flyktige forelskelser og brenne alle broer? 5 år, 10 år?

Jo lavere terskel man har for å gå ut av det forholdet man er i, jo mindre er sjansen for å lykkes i neste forhold.

mvh

[Gjest VKF]

Man er da stor nok til å ikke la seg drive som en bølge på havet når man er 26. Man trenger ikke oppføre seg fjortis til langt ut i 30-åra. Når man er 26 er man ingen jentunge lengre, men en ung kvinne.

Det kan hende at hun etter hvert finner ut at hun ikke vil være i dette forholdet. Men å brenne alle broer på styrten for noe så flyktig som en akutt forelskelse i en person hun først i realiteten ikke vet særlig mye om, blir en totalt uoverveid avgjørelse.

Når hun så etter hvert sitter med sjegget i postkassen i forhold til det som virker så fantastisk nå, er det fort å angre bittert på hva man kastet fra seg.

Hvor lenge mener du forresten man skal ha hverandre på prøve før det ikke lengere er greit å følge impulser og flyktige forelskelser og brenne alle broer? 5 år, 10 år?

Jo lavere terskel man har for å gå ut av det forholdet man er i, jo mindre er sjansen for å lykkes i neste forhold.

mvh

Jeg mener jo selvfølgelig ikke at man skal skifte partner hver gang man forelsker seg. Jeg har selv lett for å forelske meg og jeg hadde laget mye rot for meg selv og ungene mine om jeg skulle la meg bli revet med.

Det som gjør det lettere for meg å ikke la meg rive med er at jeg synes at jeg har en så veldig kjekk mann å se på og at jeg igjen igjen føler de aller fleste andre menn ikke greier å nå opp til det jeg har hjemme.

Ikke at jeg går rundt og er så stormende forelsket i mannen min sånn i hverdagen, men forelskelsen dukker opp fra tid til annen. Spesielt når vi er sammen med mange andre folk, så tenker jeg ofte at guri så kjekk mann jeg har. Da føler jeg at alle andre blekner i forhold og jeg kan kjenne at forelskelsen dukker opp igjen.

Jeg tror det er veldig viktig at du kjenner sexuell tiltrekning til den du er sammen med.

Men når det kommer til stykket, så er det vel kanskje slik at vi mennesker er forskjellige og har forskjellige behov.

For meg er dette viktig. For andre er det kanskje ikke så viktig. For andre betyr kanskje andre ting mer.

Jeg har aldri forstått meg på folk som sier at utseendet ikke er viktig for dem.

For meg er dette viktig og jeg synes det høres nitrist ut og etablere seg med en mann man aldri har kjent noen berusende følelse for.

Slik er jeg.

[Gjest spørsmål i natten]

Man kan bli stormende forelsket etter 20 år. Men forelskelsen bygger da på en kjærlighet som gir den mye mer dybde.

Har man kjærligheten der, kan man også være tilfreds i periodene uten de berusende følelsene.

mvh

Men betinger dette at man har vært stormende forelsket i starten?

Jeg har vært samboer i 5 år (fra jeg var 21), og vært veldig begeistret for sambiss i alle disse år. Men altså aldri virkelig forelsket. Har vel blitt bevisst på at jeg aldri har følt noe ekstra for ham, annet enn at jeg er veldig glad i ham,, og vil dele resten av livet mitt med ham. Men nå lurer jeg altså på hvordan det kan være for de som har opplevd den stormende forelskelsen.

[Gjest spørsmål i natten]

Ja det at kan man. Og mer enn bluss også.

hvordan kjennes en forelskelse etter så mange år?

[Gjest spørsmål i natten]

Ja, hvis man synes mannen sin er kjekk å se på så.

Må ikke nødvendigvis være noen fotomodell, men at det er "noe" der man fremdeles tiltrekkes av.

Sambiss er veldig kjekk hihi,, men forelsket,, ? vet ikke,, hvordan føles det?