Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[Lotte :o)]

Interessant at du kun skriver om barnehagens/skolens ansvar uten å nevne ansvaret foreldrene bør ta.

Men det er faktisk foreldrenes ansvar å samarbeide med barnehage/skole og _hverandre_ til beste for barnet. Foreldre kan ikke velge bort sitt barns dysleksi. Men de kan velge å samarbeide. Der samarbeide ikke er mulig, har minst en av foreldrene valgt og/eller oppført seg fryktelig dårlig.

Jo flere foreldre som finner ut at de ikke kan/vil møte til samtale sammen, jo mindre overskudd blir det til f.eks. dyslektikeren og den hørselshemmede.

Det er naivt å tro at det ikke kan gå inflasjon i en ordning om separate samtaler om den gjøres så lett tilgjengelig at den blir en selvfølge. Da kan betaling for dobbeltarbeidet være et godt virkemiddel til å enten redusere mengden separate samtaler eller å dekke inn noe av kostnadene knyttet til det.

mvh

Enig, igjen.

[PieLill]

Det er en utpreget målsetting i norsk skolepolitikk å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette antas å være et vesentlig bidrag for tilrettelegging av gode læringsmuligheter for barn. Dersom barnet lever i en familie hvor foreldrene har et så høyt konfliktnivå at de ikke klarer å møte til samtale sammen, så bør så avgjort skolen se nytten i å sørge for at ikke barnet blir skadelidende også på dette området.

Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv. Enkelte foreldrepar bør kunnne skjerpe seg og således klare å gjennomføre felles samtaler (noe også svært mange gjør), men for noen er dynamikken slik at separate samtaler trengs.

Det brukes tid på så mangt i norske skoler (og barnehager), og jeg er overbevist om at skoler som ønsker det klarer å disponere ressursene sine slik at det evt. gis en time ekstra pr år til familier som er i en ekstra vanskelig samarbeidssituasjon.

''Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv.''

Hvis foreldrene ikke har ansvaret for konfliktene seg imellom, hvem har det da?

Det er klart at ansvaret for konflikter mellom foreldre ikke behøver å være 50/50. Det kan også være 5/95. Men ansvaret for voksne menneskers holdninger og handlinger må ligge hos den voksne selv.

mvh

[Lotte :o)]

''Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv.''

Hvis foreldrene ikke har ansvaret for konfliktene seg imellom, hvem har det da?

Det er klart at ansvaret for konflikter mellom foreldre ikke behøver å være 50/50. Det kan også være 5/95. Men ansvaret for voksne menneskers holdninger og handlinger må ligge hos den voksne selv.

mvh

Amen.

[mariaflyfly]

Interessant at du kun skriver om barnehagens/skolens ansvar uten å nevne ansvaret foreldrene bør ta.

Men det er faktisk foreldrenes ansvar å samarbeide med barnehage/skole og _hverandre_ til beste for barnet. Foreldre kan ikke velge bort sitt barns dysleksi. Men de kan velge å samarbeide. Der samarbeide ikke er mulig, har minst en av foreldrene valgt og/eller oppført seg fryktelig dårlig.

Jo flere foreldre som finner ut at de ikke kan/vil møte til samtale sammen, jo mindre overskudd blir det til f.eks. dyslektikeren og den hørselshemmede.

Det er naivt å tro at det ikke kan gå inflasjon i en ordning om separate samtaler om den gjøres så lett tilgjengelig at den blir en selvfølge. Da kan betaling for dobbeltarbeidet være et godt virkemiddel til å enten redusere mengden separate samtaler eller å dekke inn noe av kostnadene knyttet til det.

mvh

''Der samarbeide ikke er mulig, har minst en av foreldrene valgt og/eller oppført seg fryktelig dårlig.

''

Nettopp. Og poenget mitt var at det nok er vanligere enn du tror.

Men det er BARNET som skal ivaretas, og ungen har verken valgt foreldra sine eller valgt at foreldrene ikke klarer å samarbeide.

[frosken]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226846588' post='4015917]

''men for noen er dynamikken slik at separate samtaler trengs.''

Den bisetningen er viktig. Det jeg vil fram til, er at langt de fleste klarer å samarbeide.

Ja, det er ingen grunn til at skolene skal tilby separate samtaler som standardløsning til alle skilte foreldre.

[Lotte :o)]

Ja, det er ingen grunn til at skolene skal tilby separate samtaler som standardløsning til alle skilte foreldre.

Enig.

[PieLill]

Så hvis en kvinne har blitt slått gul og blå av mannen sin, og ikke kan møte sammen med mannen på konferansetimer og lignende, er det vel hun som må punge ut?

Ja, for mannen har sikkert ingen problemer med å være sammen på timen, og jeg ser vel ikke for meg at de skal dele regninga akkurat.

Regningen kan fint fordeles mellom foreldrene.

Gjelder det bare de få som virkelig trenger det, vil ikke skolen ha noe behov for ekstra betaling.

Det er det øyeblikket det går inflasjon i ordningen. Slik at foreldre krever separate samtaler mer av bekvemmelighet enn av reelt behov, at det kan bli nødvendig å heve terskelen ved å kreve en egenandel.

Det kan hende at moren som har blitt slått gul å blå foretrekker å betale fremfor å skulle utlevere seg selv ved å oppgi grunnen for behovet for separate samtaler.

mvh

[frosken]

''Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv.''

Hvis foreldrene ikke har ansvaret for konfliktene seg imellom, hvem har det da?

Det er klart at ansvaret for konflikter mellom foreldre ikke behøver å være 50/50. Det kan også være 5/95. Men ansvaret for voksne menneskers holdninger og handlinger må ligge hos den voksne selv.

mvh

Dette er den samme type argumentasjon man kan føre i forhold til livsstilsrelaterte helseplager. Overvektige ryggpasienter bør kanskje betale behandlingen selv, røykende kolspasienter det samme, fettspisende hjertepasienter med høyt kolesterol etc. etc.

Vårt velferdssamfunn har lagt seg på en noe annen linje, og forsøker å oppfordre folk til å ta ansvar, men tilbyr også bistand når konsekvensene av dårlige livsvalg nødvendiggjør det.

Ekteskap som sannsynligvis ikke burde ha blitt inngått kan resultere i minst like store vansker av ulik karakter som for mye kakespising gjør det for de overvektige.

Vi har ikke dårligere råd i dette landet enn at de familiene som ikke får til å møte til felles samtaler kan gis en time ekstra pr år hvis de ønsker det.

[Gjest høstløv]

La det være opp til foreldrene om de vil komme til felles samtale, du kan bare sette opp en konferansetime og gi begge foreldrene beskjed om tid og sted.

Så kan du se hvem som kommer, det er da opp til foreldrene å velge om de vil komme begge, eller om det bare er den ene som møter opp.

Slik du skisserer det så virker det som om du vil megle i foreldrenes strid. La foreldrene ta konflikten og forhold deg til barnet.

Kommer bare den ene forelder til konferansetimen, så skriver du et referat av samtalen og sender en kopi til begge foreldrene.

Ikke la deg dra inn i foreldrenes kamper.

[PieLill]

Dette er den samme type argumentasjon man kan føre i forhold til livsstilsrelaterte helseplager. Overvektige ryggpasienter bør kanskje betale behandlingen selv, røykende kolspasienter det samme, fettspisende hjertepasienter med høyt kolesterol etc. etc.

Vårt velferdssamfunn har lagt seg på en noe annen linje, og forsøker å oppfordre folk til å ta ansvar, men tilbyr også bistand når konsekvensene av dårlige livsvalg nødvendiggjør det.

Ekteskap som sannsynligvis ikke burde ha blitt inngått kan resultere i minst like store vansker av ulik karakter som for mye kakespising gjør det for de overvektige.

Vi har ikke dårligere råd i dette landet enn at de familiene som ikke får til å møte til felles samtaler kan gis en time ekstra pr år hvis de ønsker det.

Jeg er altså tilhenger av å innføre gebyr på dette det øyeblikket så mange krever det at det er rimelig å anta at det er bekvemmelighet og ikke reelle behov som ligger bak.

Jeg kan ikke fritt forsyne meg av helsetjenester heller.

Det er nesten bare ved samlivsbrudd at man med en så stor selvfølgelighet kan kreve samfunnet for penger og resurser. Jo mer skole og samfunnet order og rydder for foreldre som roter det til, jo flere og jo mer hjelpeløse foreldre kommer vi til å få.

F.eks.

Om jeg flyttet til en annen kommune ville jeg ikke få dekket en krone til transport om jeg ville at barna skulle fortsette på samme skole. Om jeg skilte meg, valgte 50/50 samvær og flyttet til en annen kommune, ville barna om nødvendig få dekket utgiftene til drosje.

Jeg er stor tilhenger til at det skal være en terskel for å legge ansvaret over på andre.

mvh

[PieLill]

''Der samarbeide ikke er mulig, har minst en av foreldrene valgt og/eller oppført seg fryktelig dårlig.

''

Nettopp. Og poenget mitt var at det nok er vanligere enn du tror.

Men det er BARNET som skal ivaretas, og ungen har verken valgt foreldra sine eller valgt at foreldrene ikke klarer å samarbeide.

Jeg har over hodet ikke sagt noe om hyppigheten av dette.

Jo, skolen skal jobbe til beste for barna. Men det forhindrer ikke at skolen kan holde foreldre økonomisk ansvarlig for medarbeidet de påfører skolen.

Det øyeblikket det går inflasjon i en slik ordning, kan egenandel være en bedre løsning enn å granske hjerter og nyrer på den enkelte for å gjøre en riktig behovsprøving.

mvh

[frosken]

Jeg er altså tilhenger av å innføre gebyr på dette det øyeblikket så mange krever det at det er rimelig å anta at det er bekvemmelighet og ikke reelle behov som ligger bak.

Jeg kan ikke fritt forsyne meg av helsetjenester heller.

Det er nesten bare ved samlivsbrudd at man med en så stor selvfølgelighet kan kreve samfunnet for penger og resurser. Jo mer skole og samfunnet order og rydder for foreldre som roter det til, jo flere og jo mer hjelpeløse foreldre kommer vi til å få.

F.eks.

Om jeg flyttet til en annen kommune ville jeg ikke få dekket en krone til transport om jeg ville at barna skulle fortsette på samme skole. Om jeg skilte meg, valgte 50/50 samvær og flyttet til en annen kommune, ville barna om nødvendig få dekket utgiftene til drosje.

Jeg er stor tilhenger til at det skal være en terskel for å legge ansvaret over på andre.

mvh

Å gi mulighet for en times ekstra samtaletid i løpet av et kalenderår er det vi diskuterer i denne tråden. Hvorvidt alle andre støtteordninger er fornuftige er en annen diskusjon.

Forøvrig så er det vel slik at om du får vondt i ryggen og er overvektig, så gis du tilgang til undersøkelse og behandling på linje med normalvektige.

[PieLill]

Å gi mulighet for en times ekstra samtaletid i løpet av et kalenderår er det vi diskuterer i denne tråden. Hvorvidt alle andre støtteordninger er fornuftige er en annen diskusjon.

Forøvrig så er det vel slik at om du får vondt i ryggen og er overvektig, så gis du tilgang til undersøkelse og behandling på linje med normalvektige.

''Å gi mulighet for en times ekstra samtaletid i løpet av et kalenderår er det vi diskuterer i denne tråden.''

Det øyeblikket dette gjaldt f.eks. halvparten eller flere av elevene i en klasse, eller på en skole, har det gått inflasjon i systemet. Da synes jeg det er helt greit å bruke gebyr som virkemiddel. Om det dreier seg om et fåtall av elevene, vil ikke skolen ha noe behov for å sette grenser. Jeg har hele tiden skrevet om dette ut fra en situasjon der det går inflasjon i systemet.

''Hvorvidt alle andre støtteordninger er fornuftige er en annen diskusjon.''

Man må også se dette i en større sammenheng. Det er en av mange ting som er med på å sy puter under armene på foreldre, ikke minst i forhold til samlivsbrudd.

''Forøvrig så er det vel slik at om du får vondt i ryggen og er overvektig, så gis du tilgang til undersøkelse og behandling på linje med normalvektige.''

Jo. Men jeg ville ikke automatisk slippe egenandeler eller fått kortere ventetid på bakgrunn av en eventuell overvekt.

mvh

[Gjest VKF]

Med det svaret demonstrerte du tydelig at du ikke skjønner hva dette dreier seg om. Det boulevard beskriver, er en X som sitter og kaster dritt om henne til personalet på foreldresamtalen, alt under dekke av å skulle "ta vare på barnet".

Du bør lese froskens svar nøye. Hun forstår.

Men, kan de ikke gå annenhver gang?

[frosken]

''Å gi mulighet for en times ekstra samtaletid i løpet av et kalenderår er det vi diskuterer i denne tråden.''

Det øyeblikket dette gjaldt f.eks. halvparten eller flere av elevene i en klasse, eller på en skole, har det gått inflasjon i systemet. Da synes jeg det er helt greit å bruke gebyr som virkemiddel. Om det dreier seg om et fåtall av elevene, vil ikke skolen ha noe behov for å sette grenser. Jeg har hele tiden skrevet om dette ut fra en situasjon der det går inflasjon i systemet.

''Hvorvidt alle andre støtteordninger er fornuftige er en annen diskusjon.''

Man må også se dette i en større sammenheng. Det er en av mange ting som er med på å sy puter under armene på foreldre, ikke minst i forhold til samlivsbrudd.

''Forøvrig så er det vel slik at om du får vondt i ryggen og er overvektig, så gis du tilgang til undersøkelse og behandling på linje med normalvektige.''

Jo. Men jeg ville ikke automatisk slippe egenandeler eller fått kortere ventetid på bakgrunn av en eventuell overvekt.

mvh

I primærhelsetjenesten kan de fleste pasienter oppsøke sin fastlege så ofte de selv måtte finne behov for såfremt de på forhånd har bestilt en time. Stort bruk av helsetjenester medfører faktisk rabatterte priser gjennom frikortordningen.

Jeg mener fortsatt at det å etablere muligheter for kjøp av samtaletid med lærere vil være meningsløst. Derimot mener jeg at skoler og barnehager bør jobbe med å formidle at det i de fleste tilfeller er en ok ordning å ha felles samtaletimer, og at de derfor oppfordrer foreldre til å benytte seg av dette så langt det går.

[frosken]

Men, kan de ikke gå annenhver gang?

Det kan de sannsynligvis dersom det gjelder et barn som har et greit og ukomplisert forhold til skolen. Når det gjelder mer sårbare barn, eller barn som trenger tett oppfølgning fra hjemmet i forhold til skolearbeid, så kan kun en samtale pr år være lite.

[Gjest VKF]

Det kan de sannsynligvis dersom det gjelder et barn som har et greit og ukomplisert forhold til skolen. Når det gjelder mer sårbare barn, eller barn som trenger tett oppfølgning fra hjemmet i forhold til skolearbeid, så kan kun en samtale pr år være lite.

Ja, da blir det jo helt andre behov. Jeg forstår det.

[Persille1365381127]

Barn har de foreldre de nå engang har. Ikke alle foreldre har den sosiale kompetanse og erfaring som flertallet har. Det betyr ikke nødvendigvis at de er dårlige foreldre, men det kan bety at de mangler den type sosiale antenner som flertallet har. Hvis barnehager og skoler forventer at alle foreldre skal følge arbeidslivets normer for "møtedeltagelse", så kan dette skape flere problemer enn det løser.

Selvfølgelig skal folk oppføre seg rimelig ordentlig både i møter med barnehagen og ellers, men å mene at det er barnehagens ansatte som skal "diktere" rammene for møter, mener jeg vitner om faglig lav kompetanse. Foreldre må møtes som de personer de er, og så lenge det ikke er grunn til å tro at deres manglende "dannelse" utgjør risiko for deres barn, er det så avgjort ingen grunn til å nedverdige dem.

Å forvente at folk ikke brauter seg gjennom en normal samtale er ikke å nedverdige dem.

Bhg-folk er også vanlige mennesker, det er greit å ha det i bakhodet også. De er verken psykologer eller spesialister på voksenpsyke.

[Persille1365381127]

Det er forskjell på at foreldre overhodet ikke vil samarbeide med barnehagen og det at de ikke vil gjennomføre samarbeidet nøyaktig på den måten barnehagen ønsker.

Jeg betviler at faglig skjønn kan begrunne bruk av trusler om barnevern eller ppt i en slik sammenheng. Det må foreligge et noe mer kvalifisert grunnlag for bekymring rundt barnet.

Men kan du ikke forsøke å lese dette i sammenheng i stedet for å svare på ett innlegg tatt ut av kontekst.

Her er det snakk om foreldre som ikke vil sitte i samme rom, uten at det er noen åpenbar grunn til det - og jeg tar for gitt at surreal kjenner til familieforholdene, ellers hadde h*n ikke skrevet dette innlegget.

Og i dette tilfellet, så mener jeg det ikke er grunn til å kreve to samtaler som skaper merarbeid for bhg, kan være kilde til konflikt ettersom den ene kan si at ped sa slik eller sånn uten at den andre har vært til stede, og i tillegg - det ser ut til handle om høy krigføring grunnet et nylig brudd e.l. som vil roe seg etterhvert.

Svaret mitt er basert på denne tråden, ikke som en fasit i enhver barnefordelingsdiskusjon.

[Persille1365381127]

Ojojoj. Personlig er det å forvente at personell på ditt plan ikke tar opp slike "problemstillinger" på nettet. Dette er min personlige mening! Synes det er ytterst lite profesjonellt.

Det kunne vært greit med en liknende diskusjon, men det blir totalt feil i det du opplyser om ditt yrke.

Det føles ikke greit å oppleve at barnehagepersonell, ped.ledere etc. diskuterer situasjoner de arbeider med til daglig, på nett. Uansett hvor anonymt det måtte være.

Nei, for de er jo ikke vanlige mennesker.

Men det er helt greit at arbeidstakere, koner, menn, kjærester, barn osv legger ut all mulig informasjon?

Noen ganger trenger man innspill fra noen som ikke er i situasjonen, uansett stilling.