Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[mariaflyfly]

Å forvente at folk ikke brauter seg gjennom en normal samtale er ikke å nedverdige dem.

Bhg-folk er også vanlige mennesker, det er greit å ha det i bakhodet også. De er verken psykologer eller spesialister på voksenpsyke.

''Bhg-folk er også vanlige mennesker, det er greit å ha det i bakhodet også. De er verken psykologer eller spesialister på voksenpsyke.

''

Nettopp. Derfor desto større grunn til å holde seg borte fra å skulle forsøke å bedre samarbeidsklimaet mellom to foreldre som ikke er i nærheten av å få til et samarbeid rundt barnet.

[Persille1365381127]

''Bhg-folk er også vanlige mennesker, det er greit å ha det i bakhodet også. De er verken psykologer eller spesialister på voksenpsyke.

''

Nettopp. Derfor desto større grunn til å holde seg borte fra å skulle forsøke å bedre samarbeidsklimaet mellom to foreldre som ikke er i nærheten av å få til et samarbeid rundt barnet.

Men, noen ganger må man det. Og noen ganger må man veie det man vet rundt den situasjonen - rundt det man må forholde seg til rundt egen arbeidssituasjon.

Det er helt greit at dere ikke er enige, men jeg mener at det skal ganske alvorlige grunner til før vi skal tillate at foreldre påfører barnehager og skoler merarbeid grunnet voksen-forhold.

Og da mener jeg ikke barn med ekstra behov, foreldre som ikke tar vare på osv - jeg mener normale, oppegående foreldre som vanligvis tar godt vare på barna sine - men som er i konflikt med hverandre.

Det er faktisk i barnehagens interesse at foreldre får nøyaktig samme informasjon i en sånn setting, hvis kan man lett si at noe har blitt sagt i det ene møtet og ikke i det andre osv - og så blir det ennå mer konflikter, og arbeid.

[mariaflyfly]

Men, noen ganger må man det. Og noen ganger må man veie det man vet rundt den situasjonen - rundt det man må forholde seg til rundt egen arbeidssituasjon.

Det er helt greit at dere ikke er enige, men jeg mener at det skal ganske alvorlige grunner til før vi skal tillate at foreldre påfører barnehager og skoler merarbeid grunnet voksen-forhold.

Og da mener jeg ikke barn med ekstra behov, foreldre som ikke tar vare på osv - jeg mener normale, oppegående foreldre som vanligvis tar godt vare på barna sine - men som er i konflikt med hverandre.

Det er faktisk i barnehagens interesse at foreldre får nøyaktig samme informasjon i en sånn setting, hvis kan man lett si at noe har blitt sagt i det ene møtet og ikke i det andre osv - og så blir det ennå mer konflikter, og arbeid.

''Og da mener jeg ikke barn med ekstra behov, foreldre som ikke tar vare på osv - jeg mener normale, oppegående foreldre som vanligvis tar godt vare på barna sine - men som er i konflikt med hverandre.''

Barn som lever i en krigssone mellom to foreldre kan svært fort bli en av disse barna som nettopp trenger ekstra oppfølging. Dett er det mye forskning som viser. Jeg sier ikke at det gjelder alle tilfeller, men de har definitivt ikke oddsen på sin side.

''Det er faktisk i barnehagens interesse at foreldre får nøyaktig samme informasjon i en sånn setting, hvis kan man lett si at noe har blitt sagt i det ene møtet og ikke i det andre osv - og så blir det ennå mer konflikter, og arbeid.

''

Dette kan lett løses med at den som leder kontaktsamtalen skriver ned et referat som leveres til begge foreldrene, og at så foreldrene dukker opp på annenhver kontaktsamtale. Da er hele problemet unngått. I tilfeller hvor barnet trenger ekstra oppfølging, mener jeg det er en selvfølge at barnehage og skole legger til rette for at foreldrene får separate konferansetimer hvis dette viser seg å være nødvendig.

[Gjest eller?]

Men kan du ikke forsøke å lese dette i sammenheng i stedet for å svare på ett innlegg tatt ut av kontekst.

Her er det snakk om foreldre som ikke vil sitte i samme rom, uten at det er noen åpenbar grunn til det - og jeg tar for gitt at surreal kjenner til familieforholdene, ellers hadde h*n ikke skrevet dette innlegget.

Og i dette tilfellet, så mener jeg det ikke er grunn til å kreve to samtaler som skaper merarbeid for bhg, kan være kilde til konflikt ettersom den ene kan si at ped sa slik eller sånn uten at den andre har vært til stede, og i tillegg - det ser ut til handle om høy krigføring grunnet et nylig brudd e.l. som vil roe seg etterhvert.

Svaret mitt er basert på denne tråden, ikke som en fasit i enhver barnefordelingsdiskusjon.

Du skriver at det ikke er en åpenbar grunn til at disse ikke kan komme sammen og at du tar utgangspunkt i denne spesielle situasjonen. Men i denne situasjonen er det nettopp et foreldrepar som snakker via advokat. Det skal noe til å komme dit. Det er vel ikke en gjennomsnittskilt forelder?

[Persille1365381127]

''Og da mener jeg ikke barn med ekstra behov, foreldre som ikke tar vare på osv - jeg mener normale, oppegående foreldre som vanligvis tar godt vare på barna sine - men som er i konflikt med hverandre.''

Barn som lever i en krigssone mellom to foreldre kan svært fort bli en av disse barna som nettopp trenger ekstra oppfølging. Dett er det mye forskning som viser. Jeg sier ikke at det gjelder alle tilfeller, men de har definitivt ikke oddsen på sin side.

''Det er faktisk i barnehagens interesse at foreldre får nøyaktig samme informasjon i en sånn setting, hvis kan man lett si at noe har blitt sagt i det ene møtet og ikke i det andre osv - og så blir det ennå mer konflikter, og arbeid.

''

Dette kan lett løses med at den som leder kontaktsamtalen skriver ned et referat som leveres til begge foreldrene, og at så foreldrene dukker opp på annenhver kontaktsamtale. Da er hele problemet unngått. I tilfeller hvor barnet trenger ekstra oppfølging, mener jeg det er en selvfølge at barnehage og skole legger til rette for at foreldrene får separate konferansetimer hvis dette viser seg å være nødvendig.

''I tilfeller hvor barnet trenger ekstra oppfølging, mener jeg det er en selvfølge at barnehage og skole legger til rette for at foreldrene får separate konferansetimer hvis dette viser seg å være nødvendig.''

Og det mener jeg også, men stikkordene er "hvis dette viser seg å være nørdvendig"

[Persille1365381127]

Du skriver at det ikke er en åpenbar grunn til at disse ikke kan komme sammen og at du tar utgangspunkt i denne spesielle situasjonen. Men i denne situasjonen er det nettopp et foreldrepar som snakker via advokat. Det skal noe til å komme dit. Det er vel ikke en gjennomsnittskilt forelder?

Det er endel foreldre som gjør det, og mest fordi de er fulle av bitterhet, sårhet, følelser osv - ikke fordi den ene (eller andre) faktisk ikke er bra for barna.

[frosken]

Men kan du ikke forsøke å lese dette i sammenheng i stedet for å svare på ett innlegg tatt ut av kontekst.

Her er det snakk om foreldre som ikke vil sitte i samme rom, uten at det er noen åpenbar grunn til det - og jeg tar for gitt at surreal kjenner til familieforholdene, ellers hadde h*n ikke skrevet dette innlegget.

Og i dette tilfellet, så mener jeg det ikke er grunn til å kreve to samtaler som skaper merarbeid for bhg, kan være kilde til konflikt ettersom den ene kan si at ped sa slik eller sånn uten at den andre har vært til stede, og i tillegg - det ser ut til handle om høy krigføring grunnet et nylig brudd e.l. som vil roe seg etterhvert.

Svaret mitt er basert på denne tråden, ikke som en fasit i enhver barnefordelingsdiskusjon.

Foreldre som for tiden kun kommuniserer via advokater, og hvor den ene eksplisitt har bedt om separat samtale, var utgangspunktet for diskusjonen. Samt at barnet var relativt nytt i barnehagen, og at surreal ikke kjente til bakenforliggende familieforhold.

Hvordan kan du da vite at det ikke finnes gode grunner for å imøtekomme den ene foreldres ønske? Hvorfor ikke gi foreldrene mulighet til å delta på en foreldresamtale med skuldrene senket? Hvorfor ikke stole på at vedkommende selv vet hva som kan være konstruktivt akkurat nå?

Ikke alle konflikter blir roligere med tiden, og ikke alle lar seg løse. Etter min oppfatning bør barnehager og skoler i utgangspunktet formidle en holdning om at de foretrekker felles foreldresamtaler, men allikevel etterkomme ønsker fremmet fra foreldre som ikke ser seg i stand til å delta på felles samtaler.

Poenget er at hvert enkelt barn skal gis en best mulig hverdag, og god kontakt mellom hjem og barnehage/skole vil normalt være viktig for å få dette til.

Vi kan alle mene både det ene og det andre om hva folk burde få til, men når de selv opplever det som ikke gjennomførbart, så ser jeg ingen mening i at barnehager og skoler skal gjøre en sannsynligvis allerede vanskelig situasjon, enda verre.

[Gjest eller?]

Det er endel foreldre som gjør det, og mest fordi de er fulle av bitterhet, sårhet, følelser osv - ikke fordi den ene (eller andre) faktisk ikke er bra for barna.

Men du vet ikke hvorfor den ene har startet med å skaffe seg advokat, og siden du ikke vet det, bør det behandles som et særskilt tilfelle.

Når konflikten er så stor, er det stor fare for at et møte eskalerer konflikten, og det er ikke bra for barnet. Det skjer mye i etterkant av et slikt møte, og det skjer mye mellom de to partene på møte selv om de ikke sier et kløyva ord til hverandre. Det meste av kommulikasjon er ikke verbal. Disse prosessene er kompliserte og dype.

I denne situasjonen vet ikke leder noe om hvorfor advokater er trukket inn. Hvor går grensen din da for hva som skal behandles som et særskilt tilfelle? At den ene må si at den er vettskremt for å møte?

[frosken]

Å forvente at folk ikke brauter seg gjennom en normal samtale er ikke å nedverdige dem.

Bhg-folk er også vanlige mennesker, det er greit å ha det i bakhodet også. De er verken psykologer eller spesialister på voksenpsyke.

De bør derimot være gode på å vise fleksibilitet og være imøtekommende i forhold til foreldre. Det er en del av den profesjonalitet man har grunn til å forvente av dem.

Barnehageansatte har heller ikke noe med å forsøke å oppdra foreldre. Forslaget ditt om å true med barnevernet, kan tolkes som at du mener at også foreldre skal disiplineres og tuktes av barnehagen.

[Persille1365381127]

De bør derimot være gode på å vise fleksibilitet og være imøtekommende i forhold til foreldre. Det er en del av den profesjonalitet man har grunn til å forvente av dem.

Barnehageansatte har heller ikke noe med å forsøke å oppdra foreldre. Forslaget ditt om å true med barnevernet, kan tolkes som at du mener at også foreldre skal disiplineres og tuktes av barnehagen.

Jeg har ikke sagt at verken barn eller voksne skal tuktes.

Men dersom jeg hadde et foreldrepar som ikke ville være i samme rom en halvtime, og de ikke redegjorde for hvorfor - annet enn at de ikke hadde lyst, så hadde jeg fortsatt å tilby én samtale, så fikk de velge hvordan de ville løse det selv.

Om den ene foreldren opplever at den andre foreldren ødelegger samtalen, og jeg er tildels enig i det - så ville jeg kontaktet ppt for å be om råd.

Om jeg opplevde at en forelder ønsket å samarbeide om å få til noe, og den andre ikke - så kunne jeg godt bedt barnevernet om råd også.

Det handler ikke om å tukte noen, det handler om å benytte seg av de instansene som er der for barna - for å få veiledning, råd og hjelp. Du legger litt mye i det synes jeg - det er ikke som om man krever omsorgsovertakelse bare fordi man ber andre instanser om hjelp.

[Persille1365381127]

Foreldre som for tiden kun kommuniserer via advokater, og hvor den ene eksplisitt har bedt om separat samtale, var utgangspunktet for diskusjonen. Samt at barnet var relativt nytt i barnehagen, og at surreal ikke kjente til bakenforliggende familieforhold.

Hvordan kan du da vite at det ikke finnes gode grunner for å imøtekomme den ene foreldres ønske? Hvorfor ikke gi foreldrene mulighet til å delta på en foreldresamtale med skuldrene senket? Hvorfor ikke stole på at vedkommende selv vet hva som kan være konstruktivt akkurat nå?

Ikke alle konflikter blir roligere med tiden, og ikke alle lar seg løse. Etter min oppfatning bør barnehager og skoler i utgangspunktet formidle en holdning om at de foretrekker felles foreldresamtaler, men allikevel etterkomme ønsker fremmet fra foreldre som ikke ser seg i stand til å delta på felles samtaler.

Poenget er at hvert enkelt barn skal gis en best mulig hverdag, og god kontakt mellom hjem og barnehage/skole vil normalt være viktig for å få dette til.

Vi kan alle mene både det ene og det andre om hva folk burde få til, men når de selv opplever det som ikke gjennomførbart, så ser jeg ingen mening i at barnehager og skoler skal gjøre en sannsynligvis allerede vanskelig situasjon, enda verre.

''Etter min oppfatning bør barnehager og skoler i utgangspunktet formidle en holdning om at de foretrekker felles foreldresamtaler, men allikevel etterkomme ønsker fremmet fra foreldre som ikke ser seg i stand til å delta på felles samtaler. ''

Men det er jo det jeg sier. Det eneste er at jeg legger til at det bør være skjellig grunn, og ikke bare "jeg vil ikke".

[Persille1365381127]

Men du vet ikke hvorfor den ene har startet med å skaffe seg advokat, og siden du ikke vet det, bør det behandles som et særskilt tilfelle.

Når konflikten er så stor, er det stor fare for at et møte eskalerer konflikten, og det er ikke bra for barnet. Det skjer mye i etterkant av et slikt møte, og det skjer mye mellom de to partene på møte selv om de ikke sier et kløyva ord til hverandre. Det meste av kommulikasjon er ikke verbal. Disse prosessene er kompliserte og dype.

I denne situasjonen vet ikke leder noe om hvorfor advokater er trukket inn. Hvor går grensen din da for hva som skal behandles som et særskilt tilfelle? At den ene må si at den er vettskremt for å møte?

''Hvor går grensen din da for hva som skal behandles som et særskilt tilfelle? At den ene må si at den er vettskremt for å møte?''

Det er ikke godt å si, det må man se an fra sak til sak. Men jeg forventer at foreldre har et relativt åpent forhold til barnehagen, vi har tross alt barna deres hver dag hele tiden - nesten mer enn dem også, og da må det kunne gå an å si noe om hvor problemet ligger dersom man ikke vil være i samme rom en halvtime.

Foreldre kan ikke ta for gitt at barnehager synes det er greit, de må legge noe mer bak enn det.

[frosken]

Jeg har ikke sagt at verken barn eller voksne skal tuktes.

Men dersom jeg hadde et foreldrepar som ikke ville være i samme rom en halvtime, og de ikke redegjorde for hvorfor - annet enn at de ikke hadde lyst, så hadde jeg fortsatt å tilby én samtale, så fikk de velge hvordan de ville løse det selv.

Om den ene foreldren opplever at den andre foreldren ødelegger samtalen, og jeg er tildels enig i det - så ville jeg kontaktet ppt for å be om råd.

Om jeg opplevde at en forelder ønsket å samarbeide om å få til noe, og den andre ikke - så kunne jeg godt bedt barnevernet om råd også.

Det handler ikke om å tukte noen, det handler om å benytte seg av de instansene som er der for barna - for å få veiledning, råd og hjelp. Du legger litt mye i det synes jeg - det er ikke som om man krever omsorgsovertakelse bare fordi man ber andre instanser om hjelp.

Barnehagens ansatte kan selvfølgelig når de måtte føle behov for det, be om veiledning fra andre instanser. Den type veiledning innebærer i utgangspunktet å drøfte saker i anonymisert form.

Jeg tror at man i utgangspunktet bør la foreldrene selv definere hvorvidt de kan få til å møte til felles samtal og ikke. Det vil være en fordel om foreldre ikke utleverer den annen part i konflikten verken til skole eller barnehage. Derfor vil det i utgangspunktet være bedre om foreldre ikke forsøker å rettferdiggjøre sine behov ved henvisning til den annen foreldres atferd etc, men i stedet kun informerer om at konfliktnivået er høyt og at de av den grunn ser seg nødt til å be om separat samtale.

[Gjest surreal]

La det være opp til foreldrene om de vil komme til felles samtale, du kan bare sette opp en konferansetime og gi begge foreldrene beskjed om tid og sted.

Så kan du se hvem som kommer, det er da opp til foreldrene å velge om de vil komme begge, eller om det bare er den ene som møter opp.

Slik du skisserer det så virker det som om du vil megle i foreldrenes strid. La foreldrene ta konflikten og forhold deg til barnet.

Kommer bare den ene forelder til konferansetimen, så skriver du et referat av samtalen og sender en kopi til begge foreldrene.

Ikke la deg dra inn i foreldrenes kamper.

Hei.

Jeg prøvde å få frem at konflikten mellom foreldrene var meg likegyldig (men ser nå at jeg nok har ordlagt meg noe feil i så måte)

Jeg ønsker at barnet skal være i fokus, og det er det samtalen skal handle om. Takk for innspill

[Orio]

Hvorfor ikke? Har da kommunikasjon med foreldrene underveis og etterpå? Du merker da fort om en samtale går i stå, eller om du får begge på gli. Etter hundre og fjørti samtaler tror jeg nok en har et visst innblikk i egen teknikk og om det er velykket eller ikke. Men skråsikker skal jeg selvsagt ikke være. Mener bare å si at jeg tror jeg har grunnlag for å tro at jeg stort sett har fått det til.

Skråsikker kan man aldri være. Og så er nok min skepsis til dels resultat av egne dårlige erfaringer. :- )

[Orio]

Ja, har du hørt maken til forskjellsbehandling. Men han kan ringe til læreren, jeg kan maile til pedagogen.

Mailen bruker kanskje lang tid på å komme frem hvis det er langt mellom sender-pc og mottaker-pc. Telefon er jo noe helt annet, der er det noe elektroniske greier som gjør at du kan høre det som sies i andre enden selv om det er langt borte. Hadde enda mail kunnet gå gjennom telefonledningen.

:- )