Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[Dorthe]

På skolen hos minstemann må vi ha foreldresamtalen sammen enten jeg vil eller ikke. Jeg kan la være å gå dit altså, men synes ikke det er det ideelle.

[Gjest surreal]

Jeg trodde det som var vanlig var å ta smatelen med den av foreldrene som har hovedomsorgen for barnet.

Tja. Jeg har iallefall alltid praktisert å invitere begge foreldrene med på samtalen, med mindre det er en av foreldrene som har all omsorg og foreldreretten. Men det er ikke noen regel eller norm på dette, så vidt jeg vet.

I de fleste tilfeller (med skilte foreldre) så møter begge, men det er individuelt. Noen kommer aldri (alltid den ene), og det blander jeg meg ikke opp i. De får invitasjon og så kommer den som kommer.

I dette tilfellet ønsker begge foreldrene å være med, derav utfordringen mtp samtalen.

[PieLill]

Jeg mener en samtale bør være "standarden" å etterstrebe i et foreldresamarbeid. Men jeg vurderer selvsagt å ha to samtaler - det er jo derfor jeg spør om innspill... Kanskje det kom litt dårlig frem...

Der jeg jobbet tidligere var styrer (og ledergruppa) veldig klar på at EN foreldresamtale var målet. Her jeg jobber nå, er styrer usikker, har aldri vært oppi slik problemstilling før, så hun har ikke noe klart synspunkt på det...

Jeg presser ikke gjennom en felles samtale. Dersom det blir for vanskelig for den ene parten, så er det ikke noe problem å droppe det. Men skal vi vitne i en evt. rettssak, så er det beste å ha felles samtale.... Dessuten er min erfaring at når foreldrene først kommer i samme rom, så er en slik samtale ikke så ille likevel, og på sikt så mener jeg det er det beste, at foreldrene kan møtes i ulike opplegg rundt sitt felles barn - en minimums felles-plattform.

Ikke enkelt dette! Håper du har noen råd å komme med, og evt. begrunne dem...

Jeg synes det skal svært tungtveiende grunner til for at foreldre som ikke klarer å samarbeide skal pålegge andre dobbelt til trippelt arbeid.

mvh

[Bookworm]

Én samtale per barn holder. Så får det være opp til foreldrene om én eller begge stiller.

Det er ikke din oppgave å mekle mellom foreldre, ei heller å sørge for at de klarer å samarbeide om barnet. Jeg skjønner tanken din bak dette her, og den er fin den - men noe naiv.

[PieLill]

Jeg mener en samtale bør være "standarden" å etterstrebe i et foreldresamarbeid. Men jeg vurderer selvsagt å ha to samtaler - det er jo derfor jeg spør om innspill... Kanskje det kom litt dårlig frem...

Der jeg jobbet tidligere var styrer (og ledergruppa) veldig klar på at EN foreldresamtale var målet. Her jeg jobber nå, er styrer usikker, har aldri vært oppi slik problemstilling før, så hun har ikke noe klart synspunkt på det...

Jeg presser ikke gjennom en felles samtale. Dersom det blir for vanskelig for den ene parten, så er det ikke noe problem å droppe det. Men skal vi vitne i en evt. rettssak, så er det beste å ha felles samtale.... Dessuten er min erfaring at når foreldrene først kommer i samme rom, så er en slik samtale ikke så ille likevel, og på sikt så mener jeg det er det beste, at foreldrene kan møtes i ulike opplegg rundt sitt felles barn - en minimums felles-plattform.

Ikke enkelt dette! Håper du har noen råd å komme med, og evt. begrunne dem...

Svaret til Melissa kom feil.

Beklager.

mvh

[PieLill]

Er selv pedagogisk leder i barnehage og må si jeg reagerer veldig sterkt på at du i det hele tatt vurdere å "presse" foreldrene til felles samtale.

Jeg synes det skal svært tungtveiende grunner til for at foreldre som ikke klarer å samarbeide skal pålegge andre dobbelt til trippelt arbeid.

mvh

[Gjest surreal]

På skolen hos minstemann må vi ha foreldresamtalen sammen enten jeg vil eller ikke. Jeg kan la være å gå dit altså, men synes ikke det er det ideelle.

Ja, jeg tror det er mest vanlig å bare ha en samtale. Men jeg presser ikke det gjennom om en av partene syns det er ekstremt vanskelig... Siden begge ønsker samtale, så ville jeg høre litt hva som er greit og ikke.

[Dorthe]

Ja, jeg tror det er mest vanlig å bare ha en samtale. Men jeg presser ikke det gjennom om en av partene syns det er ekstremt vanskelig... Siden begge ønsker samtale, så ville jeg høre litt hva som er greit og ikke.

Grunnen til at jeg helst ikke vil ha felles er at han overtar hele samtalen og jeg ikke får sagt noen ting. Og så lyver han slik at minstemann reagerer, han er jo også tilstede.

[PieLill]

Jeg synes i prinsippet ikke at pedagogisk personell skal pålegges dobbeltarbeid pga foreldre som ikke kan samarbeide.

Jeg er også enig i ditt poeng om at det er til beste for barnet om foreldrene kan samarbeide og få de samme opplysningene til samme tid.

Etter som disse foreldrene er i rettsstrid, kunne du kanskje gjøre et unntak til det verste støvet har lagt seg. Det kan jo hende at den ene faktisk har gode grunner til å ikke ønske og være i samme rom som den andre.

Kunne et kompromiss fungere, der du gir en felles orientering til foreldrene, men med mulighet for individuell samtale med deg i etterkant?

mvh

[Gjest surreal]

Én samtale per barn holder. Så får det være opp til foreldrene om én eller begge stiller.

Det er ikke din oppgave å mekle mellom foreldre, ei heller å sørge for at de klarer å samarbeide om barnet. Jeg skjønner tanken din bak dette her, og den er fin den - men noe naiv.

Jeg pleier ikke jobbe så veldig "aktivt" for å bedre samarbeidet mellom foreldrene, bare så det er sagt. Og vanligvis så klarer de seg stort sett veldig greit selv. Men jeg pleier å være imøtekommende, tydelig og "rettferdig" ovf. begge. Og kommer med forslag som kan avhjelpe et evt. konfliktfylt samarbeid om det er ønskelig. Jeg blander meg vanligvis ikke så mye i samarbeidet mellom foreldrene som det kan høres ut her.

Syns uansett at det er viktig å ha en grunnholdning om at begge foreldrene skal likestilles feks. mtp. lik informasjon (kopier til begge etc), - for ofte opplever man at den ene boikotter eller at informasjon ikke kommer videre om det ikke er lagt en kopi til både far og mor i informasjonshylla. Så har vi vårt "på det tørre". Jeg syns en foreldresamtale går litt under samme kategori, i teorien. Og når det gjelder skilte foreldre, så mener jeg at det er ekstra viktig å være bevisst på slike holdninger.

[Bookworm]

Jeg pleier ikke jobbe så veldig "aktivt" for å bedre samarbeidet mellom foreldrene, bare så det er sagt. Og vanligvis så klarer de seg stort sett veldig greit selv. Men jeg pleier å være imøtekommende, tydelig og "rettferdig" ovf. begge. Og kommer med forslag som kan avhjelpe et evt. konfliktfylt samarbeid om det er ønskelig. Jeg blander meg vanligvis ikke så mye i samarbeidet mellom foreldrene som det kan høres ut her.

Syns uansett at det er viktig å ha en grunnholdning om at begge foreldrene skal likestilles feks. mtp. lik informasjon (kopier til begge etc), - for ofte opplever man at den ene boikotter eller at informasjon ikke kommer videre om det ikke er lagt en kopi til både far og mor i informasjonshylla. Så har vi vårt "på det tørre". Jeg syns en foreldresamtale går litt under samme kategori, i teorien. Og når det gjelder skilte foreldre, så mener jeg at det er ekstra viktig å være bevisst på slike holdninger.

Selvfølelig er det flott at du går inn for å likestille foreldrene og sørger for at begge får den informasjonen de skal ha.

Det jeg kommenterer, er at du kan ikke pålegge begge foreldrene til å møte til foreldresamtaler. Som du sier selv også, du har ikke oversikt over hvordan familieforholdene er, det kan være vold og andre konflikter inne i bildet. Så ja, du kan legge til rette, men ikke pålegge.

[PieLill]

Hei. Jeg blir provosert av ditt innlegg. Virker som du kjenner hele livshistorien til hver familie. Da mitt barn gikk i barnehage, og de kalte inn til foreldresamtale, så gikk enten jeg eller mannen min. så refererte vi til hverandre etterpå. når barna nå går på skole, så gjør vi det samme, kan ikke skjønne at begge må møte opp? uansett om foreldrene er skilte eller ei. hvis du skriver invitasjon til foreldresamtale, så er det vel den som har den daglige omsorgen som får brevet. hvis ikke foreldre tåler trynet på hverandre, og begge vil på konferanse, er det ikke bare å lage tid til en ekstra samtale? det tar toppen 20 minutt...Men da kan jo foreldrene be om det. det er vel ingenting du skal tenke på, uten at de ber om det? eller at du skriver referat til den som ikke møter, hvis vedkommende ber om d. jeg er venn med en lærer, og hun la ut i det vide og brede om en elev som var så uheldig å ha en far som ikke møtte til foreldresamtale. foreldrene var skilt, og faren holdt seg godt i bakgrunnen. da tok min venn, læreren, å ringte til denne faren, skjelte ham ut for å ikke bry seg nok om barnet osv, og forlangte at han måtte bare se å komme og ta den samtalen med henne, for det var hans plikt som forelder. faren kom. min venn var velig stolt av å fått viljen sin... Jeg sa til henne, at jeg ikke var enig med henne, dette hadde ikke hun noe med, mente jeg. og flere med meg var enig...hun ble litt tankefull etterpå. en lærer eller lignende har vel ingenting med å blande seg i hva foreldrene gjør, så lenge en av dem møter til foreldresamtale...

Jeg skjønner ikke helt hva som er provoserende med dette.

Foreldre som ikke samarbeider er faktisk ikke bare et problem for barna de måtte ha sammen, men også for alle som skal ha med barna deres å gjøre.

Jeg synes Surreal gir en reflektert fremstilling av problemet.

mvh

[Gjest surreal]

Grunnen til at jeg helst ikke vil ha felles er at han overtar hele samtalen og jeg ikke får sagt noen ting. Og så lyver han slik at minstemann reagerer, han er jo også tilstede.

hehe. Det skjønner jeg veldig godt er irriterende!!

Jeg har vært med på noe lignende noen ganger. Pleier å ta styringen om det glir ut. (Ikke alltid det er like lett da... Men jeg prøver). Det er ikke foreldrene som skal sitte der og ha en enetale (iallefall ikke i en utviklingssamtale på skolen der ungen er med!).

Jeg skjønner deg godt..! Må være veldig frustrerende å sitte der og høre han breie seg....

[PieLill]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226763941' post='4015295]

Her vi bor har lignende saker vært diskutert. Det har blitt sagt (jeg kan ikke bekrefte det), at det ved enkelte grunnskoler er innført et gebyr, om man ønsker separate samtaler. Da får foreldre med litt over kanten anstrengt forhold, selv velge om de ønsker felles, eller betale for ekstra samtale.

Problemet blir kanskje å finne ut hvem av de to foreldrene som skal faktureres. ;-)

Jeg synes en ordning med gebyr høres helt flott ut.

Det er for galt at lærerne skal sløse vekk tid på kranglevorne voksne i stedet for å bruke resursene på å hjelpe de barna som trenger ekstra oppfølging.

mvh

[Gjest surreal]

Selvfølelig er det flott at du går inn for å likestille foreldrene og sørger for at begge får den informasjonen de skal ha.

Det jeg kommenterer, er at du kan ikke pålegge begge foreldrene til å møte til foreldresamtaler. Som du sier selv også, du har ikke oversikt over hvordan familieforholdene er, det kan være vold og andre konflikter inne i bildet. Så ja, du kan legge til rette, men ikke pålegge.

Nei, og det har jeg aldri gjort. Pålagt altså. Men som flere sier her, det vanlige er å ha en samtale, så får de som vil møte.... Det er kanskje å pålegge det da? Siden begge vil til samtale men helst ikke med den andre til stede... Hmm... Får tenke videre.

[Dorthe]

hehe. Det skjønner jeg veldig godt er irriterende!!

Jeg har vært med på noe lignende noen ganger. Pleier å ta styringen om det glir ut. (Ikke alltid det er like lett da... Men jeg prøver). Det er ikke foreldrene som skal sitte der og ha en enetale (iallefall ikke i en utviklingssamtale på skolen der ungen er med!).

Jeg skjønner deg godt..! Må være veldig frustrerende å sitte der og høre han breie seg....

Jeg blir skikkelig stressa. Dog må jeg si at den gangen minstemann sjøl sa høyt at pappa, nå lyver du, så ble jeg letta.

Breie seg ja, knis, det er nemlig akkurat det han gjør.

[frosken]

Jeg synes du i denne tråden totalt sett har vist en reflektert og gjennomtenkt innstilling til problemstillingen du tar opp. i innledningsinnlegget synes jeg du fremsto som relativt steil, men i alle svarene du har gitt i tråden synes jeg du fremstår som en som prøver å være ryddig og tydelig i forhold til foreldrene mht hva som er hensikten med samtalen.

Synes egentlig du kan skrive et felles brev til foreldrene hvor du fremmer omtrent samme synspunkter som du har gjort i denne tråden. Si at du i utgangspunktet mener at det er hensiktsmessig med en felles samtale, men at du også har forståelse for nødvendigheten av å gjøre unntak fra "hovedregelen" dersom det for en av foreldrene oppleves som helt umulig å stille på en felles samtale.

Siden hensikten med foreldresamtaler er å bidra til at barnet skal ha en best mulig barnehagehverdag, så ser jeg ingen grunn til å være altfor opptatt av at det er verste fall kan bli merarbeid for de ansatte ved doble samtaler. Barn som står midt i en konflikt mellom foreldre som ikke er i stand til å møte til en felles samtale, trenger barnehageansatte som forsøker å ivareta dem på best mulig måte. Nettopp slike barn trenger sannsynligvis at begge foreldre snakker med barnehagen, helst i felles samtale, men hvis det ikke er mulig så separat.

Det er ikke barnehagens skyld at foreldre ikke kan samarbeide, men det er så avgjort heller ikke barnets.

[Gjest surreal]

Hei. Jeg blir provosert av ditt innlegg. Virker som du kjenner hele livshistorien til hver familie. Da mitt barn gikk i barnehage, og de kalte inn til foreldresamtale, så gikk enten jeg eller mannen min. så refererte vi til hverandre etterpå. når barna nå går på skole, så gjør vi det samme, kan ikke skjønne at begge må møte opp? uansett om foreldrene er skilte eller ei. hvis du skriver invitasjon til foreldresamtale, så er det vel den som har den daglige omsorgen som får brevet. hvis ikke foreldre tåler trynet på hverandre, og begge vil på konferanse, er det ikke bare å lage tid til en ekstra samtale? det tar toppen 20 minutt...Men da kan jo foreldrene be om det. det er vel ingenting du skal tenke på, uten at de ber om det? eller at du skriver referat til den som ikke møter, hvis vedkommende ber om d. jeg er venn med en lærer, og hun la ut i det vide og brede om en elev som var så uheldig å ha en far som ikke møtte til foreldresamtale. foreldrene var skilt, og faren holdt seg godt i bakgrunnen. da tok min venn, læreren, å ringte til denne faren, skjelte ham ut for å ikke bry seg nok om barnet osv, og forlangte at han måtte bare se å komme og ta den samtalen med henne, for det var hans plikt som forelder. faren kom. min venn var velig stolt av å fått viljen sin... Jeg sa til henne, at jeg ikke var enig med henne, dette hadde ikke hun noe med, mente jeg. og flere med meg var enig...hun ble litt tankefull etterpå. en lærer eller lignende har vel ingenting med å blande seg i hva foreldrene gjør, så lenge en av dem møter til foreldresamtale...

Det er noe helt annet å bo sammen med faren til barna dine og kunne veksle på å gå til samtale (og gi referat til den som ikke var der), og å være skilt. Regner med du skjønner det.

Jeg pålegger ingen foreldre å komme, og jeg ringer heller ikke rundt for å presse de til å komme, som den læreren du beskriver. Men jeg sender ut en invitasjon, en til hver av de skilte foreldrene (med mindre jeg har fått beskjed om at bare den ene har foreldrerett/omsorg osv).

Hvis det ikke lar seg gjøre med en felles samtale, så gjennomfører jeg så klart to. Men jeg ønsker altså i utgangspunktet å ha en. Den som ikke møter vil (i dette tilfellet) ikke få informasjonen bragt videre, og derfor er det viktig at begge får komme til orde....

Skjønner forøvrig ikke hva du er så provosert over, for jeg tror vi er ganske enig..? Eller?

[Gjest surreal]

Jeg blir skikkelig stressa. Dog må jeg si at den gangen minstemann sjøl sa høyt at pappa, nå lyver du, så ble jeg letta.

Breie seg ja, knis, det er nemlig akkurat det han gjør.

Du får tenke at dette tydeligvis er hans "arena" for å vise seg frem som "den perfekte far", på en misforstått panisk måte. Jeg skjønner at du blir stressa. Iallefall om læreren knapt kommer til orde om guttens utvikling på skolen..... Uff...

Du får ta en tlf til læreren utenom samtalen og fylle inn hullene om nødvendig.. Etter hvert som gutten blir større så vil han vel forhåpentligvis også ta til orde mot far mer og mer selv. Ikke lett det der!!

[frosken]

Jeg synes en ordning med gebyr høres helt flott ut.

Det er for galt at lærerne skal sløse vekk tid på kranglevorne voksne i stedet for å bruke resursene på å hjelpe de barna som trenger ekstra oppfølging.

mvh

Trodde det fortsatt var barnas beste som skulle ivaretas?

Barn som lever midt i alvorlige konflikter, trenger så avgjort at skole og barnehage setter av nok ressurser til å finne løsninger som kan fungere. Det er greit å være tydelig på at hovedregelen skal være en samtale, men det finnes adskillige grunner til at det bør gis mulighet til to.

Dette er ikke prinsipielt forskjellig fra at skolen også må ta hensyn til andre behov som er spesielle for det enkelte barn. For selv om det er foreldrene som ikke får til å samarbeide, så er det barna som blir lidende dersom også skolen bestemmer seg for å ikke være villig til å være fleksible.

Kjenner forøvrig en del foreldre som velger å gå annen hver gang på utviklingssamtalene. Det kan fungere greit for de barna som har et uproblematisk forhold til skolen.