Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[Gjest ja1]

Jeg ville ha gått for felles samtale, nettopp av de grunnene du nevner.

Begge skal få samme informasjon, ingen rom misforståelser ifht hvem som har sagt hva, de kan ikke slenge dritt om hverandre, osv.

Og i tillegg: en foreldresamtale er ikke en samtale for foreldre. Det er en samtale der foreldre kan få vite ting om barnet sitt, DERSOM de ønsker. Det vil si at du ikke kan tvinge dem til å møte, så de kan velge å la være om de vil.

Dette er er tilbud til foreldrene fra barnehagen, og det er en informasjonssamtale om barnet - ikke om foreldrenes forhold til hverandre.

Dersom ting må endres ifht barnehage/hjem - så er det greit at de begge har fått sammme beskjed, med samme ordlyd osv, og jeg ville tenkt at det kanskje er ekstra viktig med felles samtale dersom situasjonen er så anspent.

De kan selvfølgelig møte med advokater dersom de ønsker det, men det er i så fall veldig spesielt...

Du skriver at en foreldresamtale er for at foreldre skal få vite om barnet sett fra deres ståsted. Jeg trodde det også var for at foreldre kunne supplere med deres opplevelse av ulike ting.

[Persille1365381127]

Du skriver at en foreldresamtale er for at foreldre skal få vite om barnet sett fra deres ståsted. Jeg trodde det også var for at foreldre kunne supplere med deres opplevelse av ulike ting.

Det må de gjerne gjøre - det er for å ha en dialog med foreldrene.

Men primært er det et tilbud fra barnehagen til foreldrene der bhg opplyser om tingenes tilstand, og foreldre gis anledning til å komme med sine innspill, synspunkter eller spørsmål.

Det er ikke en samtale der foreldre skal få snakke om hverandre, sine forhold eller ting som ikke angår barnets hverdag - så jeg mener de får legge stridsøksen til side, og lytte for den halvtimen det tar, og heller komme med konkrete innspill til det som blir sagt, ikke alt mulig som kan foregå mellom dem.

[Dorthe]

Det må de gjerne gjøre - det er for å ha en dialog med foreldrene.

Men primært er det et tilbud fra barnehagen til foreldrene der bhg opplyser om tingenes tilstand, og foreldre gis anledning til å komme med sine innspill, synspunkter eller spørsmål.

Det er ikke en samtale der foreldre skal få snakke om hverandre, sine forhold eller ting som ikke angår barnets hverdag - så jeg mener de får legge stridsøksen til side, og lytte for den halvtimen det tar, og heller komme med konkrete innspill til det som blir sagt, ikke alt mulig som kan foregå mellom dem.

Men hvis den ene av foreldrene lyver om hvordan barnet er hjemme og barnehagen har samme problemer hjemme som den andre foreldren. Og ikke er villig til å gjøre noen ting for å forandre slik at problemene kan bli løst og att på til ikke vil diskutere det

[PieLill]

Nei, det vil hun ikke. Men hun tar telefoner fra faren siden han bor langt unna.

Så trist og tåpelig.

Jeg tror både hjem og skole kan spare både frustrasjoner og merarbeid på å ta noen telefonsamtaler iblant.

mvh

[Lotte :o)]

Jeg synes det er i ferd med å vokse fram en holdning i samfunnet der det blir alt for enkelt å la andre ta konsekvensene av samlivsbrudd.

De økonomiske støtteordningene er noen av de mest automatiserte man har. Skoler og barnehager skal gjøre dobbeltarbeid der foreldrene ikke vil treffes. For få år siden var det en selvfølge at foreldre som hadde 50/50 samvær bodde noen lunde i nærheten av hverandre.

Nå må barn reise timesvis med buss/taxi hver dag for at foreldrene skal kunne bo der det passer dem, men likevel ha 50/50 deling av samværet. Det offentlige må plukke opp regningen, mens barna blir utslitt.

Samlivsbrudd er skapt av to voksne mennesker. Så jeg synes godt de kan plukke opp en større del av regningen for sine valg. Det kan komme barna deres til gode.

mvh

Enig.

Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at det kun er få samlivsbrudd, som er av en slik karakter at samarbeid om barna er komplett umulig.

Og det er faktisk foreldrene som må ta ansvaret selv, skilt eller ikke.

[Gjest surreal]

Det må de gjerne gjøre - det er for å ha en dialog med foreldrene.

Men primært er det et tilbud fra barnehagen til foreldrene der bhg opplyser om tingenes tilstand, og foreldre gis anledning til å komme med sine innspill, synspunkter eller spørsmål.

Det er ikke en samtale der foreldre skal få snakke om hverandre, sine forhold eller ting som ikke angår barnets hverdag - så jeg mener de får legge stridsøksen til side, og lytte for den halvtimen det tar, og heller komme med konkrete innspill til det som blir sagt, ikke alt mulig som kan foregå mellom dem.

Tror nok at denne samtaleformen er mest vanlig - enn så lenge. Det lister seg nok stadig vekk inn nye former for samtale. Med og uten barnet til stede. Og det syns jeg er bra. Har ikke noe sans for slike ene-samtaler fra pedagogens side. Men jeg skjønte hva du mente jeg da...

Advokater til stede er vel rimelig drøyt ja...Hehe, syns jeg ser det for meg.. Da hadde jeg nok heller tatt to samtaler. Det får da være måte på til oppmøte for en foreldresamtale!! )

[PieLill]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226775645' post='4015466]

Enig.

Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at det kun er få samlivsbrudd, som er av en slik karakter at samarbeid om barna er komplett umulig.

Og det er faktisk foreldrene som må ta ansvaret selv, skilt eller ikke.

Det er heldigvis få som har reelt behov for at skole/barnehage og evt. andre instanser kjører dobbeltløp.

Heldigvis først og fremst fordi slike situasjoner er en tragedie for både store og små.

Men jeg kan fint forestille meg hvordan det kan gå så inflasjon i slike ting at skolen ser seg nødt til å sette grenser på en eller annen måte. Da kan det være bedre å sette en prislapp i kroner å øre enn å skulle gå detaljert inn i de ulike konfliktene for å avgjøre hvem som har et reelt behov.

mvh

[Persille1365381127]

Men hvis den ene av foreldrene lyver om hvordan barnet er hjemme og barnehagen har samme problemer hjemme som den andre foreldren. Og ikke er villig til å gjøre noen ting for å forandre slik at problemene kan bli løst og att på til ikke vil diskutere det

Da er det ikke så mye man som barnehage får gjort, dessverre.

Barnehagen følger et sett med regler de mener er rett (les handlingsmåter, konsekvenser, oppfølging osv), forhåpentlig er det forankret hos begge foreldrene, men får man ikke til det - så i det minste hos den ene.

Man kan ikke tvinge foreldre til å oppføre seg slik man vil, så man får bare forsøke å innrette seg så godt man kan. Og så får man sette noen standarder som foreldrene må forholde seg til - for å forsøke å få til den beste løsningen for barnet.

F.eks at begge må møte til samtale - være stille og høre på hva bhg har å si, så får den ene uttale seg uten at den andre sier noe, og så den andre etterpå. Og så konkluderer bhg med noe begge kan akseptere - slik at det ikke nøres ytterligere oppunder den krangelen som pågår.

[Gjest får samtaler alene]

Jo, det er barnas beste som skal stå i fokus. Også det beste for barn som har andre problemer enn foreldre som ikke kan vil samarbeide.

Jeg synes det er rimelig at om ikke foreldrene kan/vil samarbeide, kan de i det minste ta noe av det økonomiske ansvaret for sitt manglende samarbeid.

Terskelen for å ha doble foreldersamtaler bør ligge høyt for å unngå at skolen bruker stadig mer resurser på konfliktene til barnas foreldre. Det er helt klart noen som har et reelt behov, men det kan fort gå inflasjon i systemet.

Jeg synes det er stor prinsippiel forskjell på barn som har ekstra behov og foreldre som har ekstra behov for å slippe å treffe hverandre. Det er bare rett og rimelig at voksne må ta noe ansvar for problemer de har vært med på å skape.

mvh

Du later til å mene at foreldre som ikke klarer dette bare mangler den nødvendige viljen.

Det er et ekstremt naivt standpunkt, og jeg hadde egentlig ventet mer av deg.

[Persille1365381127]

Tror nok at denne samtaleformen er mest vanlig - enn så lenge. Det lister seg nok stadig vekk inn nye former for samtale. Med og uten barnet til stede. Og det syns jeg er bra. Har ikke noe sans for slike ene-samtaler fra pedagogens side. Men jeg skjønte hva du mente jeg da...

Advokater til stede er vel rimelig drøyt ja...Hehe, syns jeg ser det for meg.. Da hadde jeg nok heller tatt to samtaler. Det får da være måte på til oppmøte for en foreldresamtale!! )

Men det handler litt om å statuere et eksempel også. Se bort fra mishandlingssaker etc, anta at det bare er vanlig uenighet:

Foreldre må på ett eller annet tidspunkt akseptere at bhg er der for barna, og ikke for foreldrene. Vi ønsker at barna skal ha det best mulig, og vil strebe etter den beste løsningen for barna - ikke nødvendigvis for foreldrene dersom det er motstridende interesser.

Så derfor mener jeg (min personlige mening) det er viktig at foreldrene møter sammen, får den samme informasjonen, og de samme tilbakemeldingene - slik at den samtalen ikke skal kunne brukes for eller mot den ene eller andre i ettertid.

[PieLill]

Du later til å mene at foreldre som ikke klarer dette bare mangler den nødvendige viljen.

Det er et ekstremt naivt standpunkt, og jeg hadde egentlig ventet mer av deg.

Nei, det har jeg ikke på noen måte sagt.

Naivt av deg å tro noe slikt...

;-) Om vi nå skal gå på person i stedet for sak.

Jeg bare mener at foreldre i større grad skal ta ansvar for den situasjonen de har satt seg i. Og det vil etter hvert bli en del som av bekvemmelighet velger hver sin samtale, om dette blir et lavterskeltilbud.

På en skole der de ser seg tvunget til å ta betalt for ekstra samtale, er det nærliggende å tro at det alt har gått inflasjon i systemet. Terskelen for å be om separate samtaler blir for lav. Dermed må også de med reelle behov betale.

mvh

[Lotte :o)]

Det er heldigvis få som har reelt behov for at skole/barnehage og evt. andre instanser kjører dobbeltløp.

Heldigvis først og fremst fordi slike situasjoner er en tragedie for både store og små.

Men jeg kan fint forestille meg hvordan det kan gå så inflasjon i slike ting at skolen ser seg nødt til å sette grenser på en eller annen måte. Da kan det være bedre å sette en prislapp i kroner å øre enn å skulle gå detaljert inn i de ulike konfliktene for å avgjøre hvem som har et reelt behov.

mvh

Ja, enig. Jeg synes skoler og barnehager i utgangspunktet strekker seg mer enn langt nok.

[PieLill]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226777406' post='4015486]

Ja, enig. Jeg synes skoler og barnehager i utgangspunktet strekker seg mer enn langt nok.

Så deilig med noen å være enig med.

;-)

mvh

[Dorthe]

Da er det ikke så mye man som barnehage får gjort, dessverre.

Barnehagen følger et sett med regler de mener er rett (les handlingsmåter, konsekvenser, oppfølging osv), forhåpentlig er det forankret hos begge foreldrene, men får man ikke til det - så i det minste hos den ene.

Man kan ikke tvinge foreldre til å oppføre seg slik man vil, så man får bare forsøke å innrette seg så godt man kan. Og så får man sette noen standarder som foreldrene må forholde seg til - for å forsøke å få til den beste løsningen for barnet.

F.eks at begge må møte til samtale - være stille og høre på hva bhg har å si, så får den ene uttale seg uten at den andre sier noe, og så den andre etterpå. Og så konkluderer bhg med noe begge kan akseptere - slik at det ikke nøres ytterligere oppunder den krangelen som pågår.

Det hadde du ikke klart ;o)

[Orio]

Todelte samtaler virker som det eneste som lar seg gjennomføre.

Du sier at barnehagen ikke skal være arena for foreldrene til å snakke stygt om hverandre, noe du mener todelte samtaler lett kan føre til. Her er det tydelig at de allerede snakker stygt om hverandre i hente/bringe situasjoner, hvor de lett kan bli hørt av barnet. Hvorfor skulle det være verre om det skjer i enerom?

Når situasjonen er så fastlåst som den virker her er det ikke barnehagens oppgave å gå inn i en meglerrolle. Å insistere på en felles samtale når bare den ene vil kan i stedet bidra til å gjøre forholdet mellom foreldrene vanskeligere.

Jeg skjønner behovet for at begge foreldre skal føle seg trygge på at de får samme informasjon. En løsning kan være at du skriver ned på forhånd hva du har tenkt å si, og at du etter begge samtalene skriver et sammendrag av hva du har sagt, også svar du har gitt på spørsmål, og sender en kopi til hver av foreldrene?

[Orio]

Ja, jeg skjønner at det ikke er enkelt. Men jeg liker å tro at jeg klarer å se og inkludere begge foreldrene i en slik samtale. Har iallefall klart det til nå. Altså styre den slik at begge kommer til orde - og skjære igjennom i situasjoner der den ene har tatt helt overhånd.

Du skriver at mange har holdningen "man må ta seg sammen". Og ja, det mener jeg også - vel og merke i de tilfellene der man KAN møtes i samme rom og snakke om barnet. I de aller fleste tilfeller så går dette an.

Men hva den enkelte forelder forteller trenger ikke nødvendigvis være slik andre oppfatter virkeligheten. Hvis du skjønner hvor jeg vil hen.

I mitt tilfelle så hører jeg fra X at det er slik og sånn, og fra Y at det er sånn og slik. Jeg har ikke erfart hverken det ene eller det andre fra noen av dem. Jeg oppfatter begge som flotte, oppegående foreldre, foreldre som er glade i barnet sitt og med et barn som lyser opp når BEGGE kommer. Og det er mitt utgangspunkt. Jeg driter i konflikten dem imellom, men jeg mener at dersom de KAN, så bør de møtes til 30 min samtale.

Om samtalen blir helt mislykket, så er det ikke noe å trakte etter til neste gang. Jeg tar det ikke som et personlig nederlag akkurat. Da tar jeg bare 2 samtaler deretter. Men hvis Y absolutt ikke vil ha fellessamtale nå helt fra begynnelsen, så kommer jeg nok til å bøye meg for det, uten noe mer om og men...

''Men jeg liker å tro at jeg klarer å se og inkludere begge foreldrene i en slik samtale. Har iallefall klart det til nå.''

Det kan du ikke vite om du har fått til.

[Orio]

Nei, det vil hun ikke. Men hun tar telefoner fra faren siden han bor langt unna.

Du må sende mail, men faren kan ringe fordi han bor langt borte?

[Gjest Geir]

''Vil ikke si hvem som er mor eller far her, spiller heller kanskje ingen rolle)''

Det spiller kanskje ikkje noe vesentlig roll, men det er Y som er mor og X som er far, noe annet ville forundre meg.

[morsan]

Nei, det vil hun ikke. Men hun tar telefoner fra faren siden han bor langt unna.

Huff, at det går an! Ikke at jeg har så mye behov for å ringe læreren, men det har da aldri blitt lagt ned noe forbud om slikt her.

[morsan]

''Vil ikke si hvem som er mor eller far her, spiller heller kanskje ingen rolle)''

Det spiller kanskje ikkje noe vesentlig roll, men det er Y som er mor og X som er far, noe annet ville forundre meg.

;-) Tenkte akkurat det samme selv;-)