Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[mariaflyfly]

Barn er i barnehagen 5 dager pr uke. Samarbeidet mellom foreldre og barnehagen er svært viktig for barns oppvekst. Det er ikke slik at barnehagen kun skal legge til rette for at A4-familier sine barn skal ha en god hverdag; alle barna skal gis en slik mulighet. Det er ikke barnevernets ansvar, men derimot foreldre og barnehageansatte sitt.

Barnevernet skal kobles inn når det foreligger kvalifisert grunnlag for bekymring for barnet; ikke som følge av behov for mindre justeringer fra barnehagens side. Barnevernet driver forøvrig heller ikke med megling mellom foreldre som krangler.

Det som er trist i disse konfliktsakene, er at det dessverre er svært vanskelig å finne fagpersoner som klarer å komme i posisjon til foreldrene på en måte som bidrar til reduksjon av konfliktnivået. Av og til finnes det svært flinke folk på familiekontorene, men like ofte er de samtaler som foregår der sannsynligvis verdiløse.

Barna som lever midt i disse konfliktene, trenger ikke at det i tillegg til konflikten mellom foreldrene også oppstår konflikter med andre voksenpersoner som er rundt dem. Derfor bør barnehage og skole se det som sin oppgave å samarbeide ekstra godt med hjemmene til disse barna. Det er barn som er i risikosonen for å utvikle ulike former for problemer som følge av foreldrenes konflikt. Det er noe både foreldre - og fagpersoner i skole og barnehage - bør ha oppmerksomhet rettet mot.

Amen.

[Gjest får samtaler alene]

Jeg synes vel ikke dette er barnehagepersonalets problem.

Ting som er til skade for barnet er vel mer en sak for barnevernet enn en sak for barnehagen.

Dere kan vel heller møte annenhver gang da?

Med det svaret demonstrerte du tydelig at du ikke skjønner hva dette dreier seg om. Det boulevard beskriver, er en X som sitter og kaster dritt om henne til personalet på foreldresamtalen, alt under dekke av å skulle "ta vare på barnet".

Du bør lese froskens svar nøye. Hun forstår.

[Gjest surreal]

Jeg synes at man noen ganger bør tenke igjennom at den "idioten" man omtaler faktisk er den man en gang valgte å få barn med.

Jada, jeg er helt enig sånn generelt sett. Og ideelt sett bør man vel klare å opprettholde en viss respekt for den man en gang var glad i. Men etter mange konflikter og harde ord så er det vel ikke alltid så lett.

Etter min personlige erfaring er det enkelte som forandrer seg så fundamentalt underveis i forholdet at det ikke er mye igjen av den du ble glad i. Jeg snakket om hva man kan tenke inni seg når det stormer som værst og det ikke er tid og sted for å ta en fight. Det er mange store kameler man svelger etter et samlivsbrudd og slike møter kan være en av dem.

[Gjest surreal]

Barnevernet kan bli involvert i slike saker, men da fordi det foreligger et grunnlag for bekyrming for barnet. Total mangel på samarbeid eller åpen "krigføring" mellom foreldre kan utgjøre et slikt grunnlag. Det at de ikke vil ha felles samtaler er ikke i seg selv et tilstrekkelig grunnlag, det finnes andre måter å samarbeide på som oppfyller den minstenormen for hva som må være tilstede for at barna skal ha det ok.

Ja, nå svarte jeg mer på det om at BV ikke er involvert i fordelingssaker.

I denne saken tror jeg ikke det var grunnlag for bekymring om barna, men faren stod på og BV fulgte opp... Jeg var med på et av møtene (som venn), og begge saksbehandlerne virket unge og uerfarne på meg. Kan ha medvirkende årsak til at akkurat denne saken dro ut kanskje...

[Gjest surreal]

Ojojoj. Personlig er det å forvente at personell på ditt plan ikke tar opp slike "problemstillinger" på nettet. Dette er min personlige mening! Synes det er ytterst lite profesjonellt.

Det kunne vært greit med en liknende diskusjon, men det blir totalt feil i det du opplyser om ditt yrke.

Det føles ikke greit å oppleve at barnehagepersonell, ped.ledere etc. diskuterer situasjoner de arbeider med til daglig, på nett. Uansett hvor anonymt det måtte være.

Ok, hører hva du sier. Så hvis jeg hadde droppet den første setningen og lagt frem saken på et generelt grunnlag, så hadde diskusjonen vært grei? Skal tenke på det til nesten gang...

[Gjest tankekors]

Ok, hører hva du sier. Så hvis jeg hadde droppet den første setningen og lagt frem saken på et generelt grunnlag, så hadde diskusjonen vært grei? Skal tenke på det til nesten gang...

Hvis en av disse foreldrene leste inne på DOL i går om denne tråden med utspring i deres situasjon, ville du da syntes det var greit? Selv om ikke resten av allmennheten forstod hvem det var?

Mange som leser DOL.

[Gjest surreal]

Hvis en av disse foreldrene leste inne på DOL i går om denne tråden med utspring i deres situasjon, ville du da syntes det var greit? Selv om ikke resten av allmennheten forstod hvem det var?

Mange som leser DOL.

Men jeg skjønner ikke hvordan de skal kunne kjenne igjen og 100% sikkert vite at jeg snakker om DEM. Det er såpass mange lignende situasjoner i dette landet at det vil ikke være mulig. Men, klart - om akkurat DE leste dette og lurte på om det kunne være dem, så ville jeg ikke syns det var ok nei. Tenker meg nok mer om neste gang ja....

[PieLill]

''Jeg synes det er stor prinsippiel forskjell på barn som har ekstra behov og foreldre som har ekstra behov for å slippe å treffe hverandre. Det er bare rett og rimelig at voksne må ta noe ansvar for problemer de har vært med på å skape.

''

Dette høres fryktelig generaliserende og naivt ut.

Hva er det som er naivt med at om du har satt deg i en situasjon som krever dobbeltarbeid av andre, må du betale for det?

mvh

[PieLill]

Det er liten grunn til å tro at foreldre som ikke får til å samarbeide på en konstruktiv måte, kan tvinges til det gjennom å måtte kjøpe samtaletid med lærere og barnehageansatte.

Dersom det av hensyn til barnet anses som viktig å få begge foreldre i tale, så har samfunnet råd til å ta kostnadene forbundet med det. Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage er viktig av hensyn til barna.

Jeg håper imidlertid for alle barns skyld at deres foreldre kan sameksistere i en såpass stor grad at det fungerer med felles foreldresamtaler.

Det er mulig at samfunnet er i ferd med å utvikle seg i den retning du skisserer. Samtidig kan man muligens også spore tendenser til "nymoralisme" blant mennesker som anser seg selv som årsaken til at deres liv fungerer.

Foreldre som overhode ikke kan oppholde seg i samme rom i en halv time, kan ikke tvinges til det med en økonomisk belastning. Det er sant.

Men de kan betale for seg.

De som kan komme til felles samtale, men som synes det er mest bekvemt å komme hver for seg, vil derimot kunne velge å samarbeide fremfor å måtte betale. Vil de heller betale, er jo det også greit.

Når jeg ser hvordan man kan slite for å få stablet på beina et minstemål av resurser der det er barnet selv som trenger det, synes jeg ikke man skal øse ut gratistid på foreldre som ikke kan eller vil samarbeide.

mvh

[Gjest anna k]

Foreldre som overhode ikke kan oppholde seg i samme rom i en halv time, kan ikke tvinges til det med en økonomisk belastning. Det er sant.

Men de kan betale for seg.

De som kan komme til felles samtale, men som synes det er mest bekvemt å komme hver for seg, vil derimot kunne velge å samarbeide fremfor å måtte betale. Vil de heller betale, er jo det også greit.

Når jeg ser hvordan man kan slite for å få stablet på beina et minstemål av resurser der det er barnet selv som trenger det, synes jeg ikke man skal øse ut gratistid på foreldre som ikke kan eller vil samarbeide.

mvh

Så hvis en kvinne har blitt slått gul og blå av mannen sin, og ikke kan møte sammen med mannen på konferansetimer og lignende, er det vel hun som må punge ut?

Ja, for mannen har sikkert ingen problemer med å være sammen på timen, og jeg ser vel ikke for meg at de skal dele regninga akkurat.

[mariaflyfly]

Hva er det som er naivt med at om du har satt deg i en situasjon som krever dobbeltarbeid av andre, må du betale for det?

mvh

Det er skolens og barnehagens ansvar å legge til rette for at barna får den oppfølginga de skal ha, enten de har et fysisk handicap, en psykisk ting som skal følges opp, lese- og skrivevansker eller whatever. Barn som har foreldre som ikke kan samarbeide, kan ofte ha behov for spesiell oppfølging, enten det gjelder det ene eller det andre. At foreldre kommer til separate samtaler er pinadø meg den minste ting barnehage eller skole kan gjøre. Skal foreldra til lille dyslektiker-Pelle måtte betale for at de trenger mer enn to kontaktsamtaler i året? Eller hva med foreldrene til Lamme-Lars?

Det er naivt å tro at foreldrene ikke kommer til foreldresamtale sammen fordi de ikke VIL samarbeide med den andre, eller fordi de ØNSKER å være vrange overfor skole eller barnehage.

[frosken]

Foreldre som overhode ikke kan oppholde seg i samme rom i en halv time, kan ikke tvinges til det med en økonomisk belastning. Det er sant.

Men de kan betale for seg.

De som kan komme til felles samtale, men som synes det er mest bekvemt å komme hver for seg, vil derimot kunne velge å samarbeide fremfor å måtte betale. Vil de heller betale, er jo det også greit.

Når jeg ser hvordan man kan slite for å få stablet på beina et minstemål av resurser der det er barnet selv som trenger det, synes jeg ikke man skal øse ut gratistid på foreldre som ikke kan eller vil samarbeide.

mvh

Det er nettopp barnet selv som trenger at det er en ok kontakt mellom skole og hjem. Det er ikke primært av hensyn til foreldrene at slike samtaler er viktige. I visse tilfeller vil det også kunne være svært ubehagelig for et barn å være tilstede i et rom fyllt av spenning.

Forøvrig synes jeg ikke dette er så annerledes enn annen ressursbruk som skolene iverksetter for å tilrettelegge for barns skolehverdag. Hvis vi skal starte med egenbetalingsordninger, så bør det vel også bøtelegges at noen barn ikke får nok hjelp hjemme til å øve på leksene sine, noen får for mye sukker om morgenen slik at de er trette allerede kl 9.30 som følge av blodsukkerfall, noen mangler matpakke minst en dag i uka. noen har dårlige uteklær, noen glemmer gymtøy osv. osv.

[Lotte :o)]

Hva er det som er naivt med at om du har satt deg i en situasjon som krever dobbeltarbeid av andre, må du betale for det?

mvh

Enig!

[Dorthe]

''Jeg synes det er stor prinsippiel forskjell på barn som har ekstra behov og foreldre som har ekstra behov for å slippe å treffe hverandre. Det er bare rett og rimelig at voksne må ta noe ansvar for problemer de har vært med på å skape.

''

Dette høres fryktelig generaliserende og naivt ut.

Nå var du snill flyfly ;o)

[Lotte :o)]

Det er skolens og barnehagens ansvar å legge til rette for at barna får den oppfølginga de skal ha, enten de har et fysisk handicap, en psykisk ting som skal følges opp, lese- og skrivevansker eller whatever. Barn som har foreldre som ikke kan samarbeide, kan ofte ha behov for spesiell oppfølging, enten det gjelder det ene eller det andre. At foreldre kommer til separate samtaler er pinadø meg den minste ting barnehage eller skole kan gjøre. Skal foreldra til lille dyslektiker-Pelle måtte betale for at de trenger mer enn to kontaktsamtaler i året? Eller hva med foreldrene til Lamme-Lars?

Det er naivt å tro at foreldrene ikke kommer til foreldresamtale sammen fordi de ikke VIL samarbeide med den andre, eller fordi de ØNSKER å være vrange overfor skole eller barnehage.

Kjære vene. Snakk om kun å ha øye for sitt eget problem. Jeg vil faktisk heller at skolebudsjettet brukes på læring, enn kranglevorne foreldre. Terskelen blir lavere og lavere, for å kreve særbehandling på eget (foreldrenes) grunnlag.

Hvis _barnet_ har behov for ekstra oppfølging, så krever det selvsagt ekstra ressurser, og det er greit. Men ikke at foreldre, som ikke tåler trynet på hverandre, skal belaste systemet.

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226845665' post='4015906]

Kjære vene. Snakk om kun å ha øye for sitt eget problem. Jeg vil faktisk heller at skolebudsjettet brukes på læring, enn kranglevorne foreldre. Terskelen blir lavere og lavere, for å kreve særbehandling på eget (foreldrenes) grunnlag.

Hvis _barnet_ har behov for ekstra oppfølging, så krever det selvsagt ekstra ressurser, og det er greit. Men ikke at foreldre, som ikke tåler trynet på hverandre, skal belaste systemet.

Sett deg ned og les litt om hva barn som lever i krigssone mellom to foreldre kan oppleve av belastninger og hvilke etterfølger det kan ha for dem.

Det er nettopp disse barna som kan bli av dem som "har rett på" skolens ekstratid.

Det du skriver bærer preg av lettvint-løsninger i beste FrP-stil.

[frosken]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226845665' post='4015906]

Kjære vene. Snakk om kun å ha øye for sitt eget problem. Jeg vil faktisk heller at skolebudsjettet brukes på læring, enn kranglevorne foreldre. Terskelen blir lavere og lavere, for å kreve særbehandling på eget (foreldrenes) grunnlag.

Hvis _barnet_ har behov for ekstra oppfølging, så krever det selvsagt ekstra ressurser, og det er greit. Men ikke at foreldre, som ikke tåler trynet på hverandre, skal belaste systemet.

Det er en utpreget målsetting i norsk skolepolitikk å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette antas å være et vesentlig bidrag for tilrettelegging av gode læringsmuligheter for barn. Dersom barnet lever i en familie hvor foreldrene har et så høyt konfliktnivå at de ikke klarer å møte til samtale sammen, så bør så avgjort skolen se nytten i å sørge for at ikke barnet blir skadelidende også på dette området.

Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv. Enkelte foreldrepar bør kunnne skjerpe seg og således klare å gjennomføre felles samtaler (noe også svært mange gjør), men for noen er dynamikken slik at separate samtaler trengs.

Det brukes tid på så mangt i norske skoler (og barnehager), og jeg er overbevist om at skoler som ønsker det klarer å disponere ressursene sine slik at det evt. gis en time ekstra pr år til familier som er i en ekstra vanskelig samarbeidssituasjon.

[Lotte :o)]

Sett deg ned og les litt om hva barn som lever i krigssone mellom to foreldre kan oppleve av belastninger og hvilke etterfølger det kan ha for dem.

Det er nettopp disse barna som kan bli av dem som "har rett på" skolens ekstratid.

Det du skriver bærer preg av lettvint-løsninger i beste FrP-stil.

FrP my ass!

Du er altfor hissig. Jeg har forståelse for noe av det du skriver, men det er tydelig at du veldig farget av selvopplevde ting.

[PieLill]

Det er skolens og barnehagens ansvar å legge til rette for at barna får den oppfølginga de skal ha, enten de har et fysisk handicap, en psykisk ting som skal følges opp, lese- og skrivevansker eller whatever. Barn som har foreldre som ikke kan samarbeide, kan ofte ha behov for spesiell oppfølging, enten det gjelder det ene eller det andre. At foreldre kommer til separate samtaler er pinadø meg den minste ting barnehage eller skole kan gjøre. Skal foreldra til lille dyslektiker-Pelle måtte betale for at de trenger mer enn to kontaktsamtaler i året? Eller hva med foreldrene til Lamme-Lars?

Det er naivt å tro at foreldrene ikke kommer til foreldresamtale sammen fordi de ikke VIL samarbeide med den andre, eller fordi de ØNSKER å være vrange overfor skole eller barnehage.

Interessant at du kun skriver om barnehagens/skolens ansvar uten å nevne ansvaret foreldrene bør ta.

Men det er faktisk foreldrenes ansvar å samarbeide med barnehage/skole og _hverandre_ til beste for barnet. Foreldre kan ikke velge bort sitt barns dysleksi. Men de kan velge å samarbeide. Der samarbeide ikke er mulig, har minst en av foreldrene valgt og/eller oppført seg fryktelig dårlig.

Jo flere foreldre som finner ut at de ikke kan/vil møte til samtale sammen, jo mindre overskudd blir det til f.eks. dyslektikeren og den hørselshemmede.

Det er naivt å tro at det ikke kan gå inflasjon i en ordning om separate samtaler om den gjøres så lett tilgjengelig at den blir en selvfølge. Da kan betaling for dobbeltarbeidet være et godt virkemiddel til å enten redusere mengden separate samtaler eller å dekke inn noe av kostnadene knyttet til det.

mvh

[Lotte :o)]

Det er en utpreget målsetting i norsk skolepolitikk å legge til rette for godt samarbeid mellom skole og hjem. Dette antas å være et vesentlig bidrag for tilrettelegging av gode læringsmuligheter for barn. Dersom barnet lever i en familie hvor foreldrene har et så høyt konfliktnivå at de ikke klarer å møte til samtale sammen, så bør så avgjort skolen se nytten i å sørge for at ikke barnet blir skadelidende også på dette området.

Det ligger ulike forhold til grunn for de vanskeligste foreldrekonfliktene, og det blir for lettvint å si at dette er noe foreldrene er skyld i selv. Enkelte foreldrepar bør kunnne skjerpe seg og således klare å gjennomføre felles samtaler (noe også svært mange gjør), men for noen er dynamikken slik at separate samtaler trengs.

Det brukes tid på så mangt i norske skoler (og barnehager), og jeg er overbevist om at skoler som ønsker det klarer å disponere ressursene sine slik at det evt. gis en time ekstra pr år til familier som er i en ekstra vanskelig samarbeidssituasjon.

''men for noen er dynamikken slik at separate samtaler trengs.''

Den bisetningen er viktig. Det jeg vil fram til, er at langt de fleste klarer å samarbeide.