Vending/snuing fra sete til hodeleie....

[Nb!]

Er det noen som har gjort dette som kan fortelle meg hvordan det gikk??? Fikk dere "bivirkninger" etterpå som står nevnt nedenfor?? Hvordan ble det gjennomført, var det vondt, snudde barnet seg like fort tilbake, fødte dere like etter eller gikk dere til termin, og i hvilken uke ble det gjort???

Jeg har kopiert det nedenfor.. Skjedde dette noen av dere eller er dette heller sjeldne tilfeller??? Håper noen vet noe om det.....

Jeg har et barn i seteleie/skråleie, og det kan hende jeg må gjøre dette om noen uker, men syns det høres såpass skremmende ut at jeg tror jeg heller vil la det være, å heller fø i sete, enn å forsøke å snu, men er langt fra sikker

Hva kan skje ved vending?

Blødning fra foster til mor er ganske vanlig. Det skjer hos ca 33 prosent og har oftest ingen betydning for svangerskapet. Det har kun betydning hvis mor har en spesiell blodtype, nemlig Rhesus negativ, hun bør i såfall få anti-D for å unngå at hun utvikler antistoffer mot barnets blodtype. Blødning fra skjeden kan også forekomme og kan være forårsaket av for tidlig løsning av morkaken (abruptio placenta).

Det forekommer sjelden, men hvis det skjer, kan det være nødvendig med akutt forløsning ved keisersnitt. Denne sjeldne men alvorlige komplikasjonen er årsaken til at vending bør utføres på en avdeling der det er beredskap for akutt forløsning.

Det er vanlig å registrere hjertelyden (CTG) til barnet i en periode etter vending og her ses ofte en periode hvor hjertelyden hos barnet endrer seg. Det er vanlig at hjertelyden i en periode blir langsommere enn normalt, dvs mindre enn 120 slag per minutt. Dette er nesten alltid uten betydning og vil normalisere seg etter en stund.

Hva skjer etter en vellykket vending?

Hvis det lykkes å vende barnet til hodeleie, anbefales kvinnen å gå til ukentlige kontroller fram til fødselen begynner av seg selv. Enkelte kvinner opplever at barnet snur seg spontant tilbake til seteleie. Hvis det skjer, kan det utføres vending igjen. Hvis barnet ikke kan snus til hodeleie, bør det i samråd med kvinnen/paret planlegges enten vaginal setefødsel eller keisersnitt.

__________________

[Gjest ei som har prøvd det ja]

Jeg har vært med på en såkalt "ytre vending" som du snakker om. For meg ble det ikke noen god opplevelse, så i de to svangerskapene jeg har hatt etter dette har jeg og jordmor vært enig om at en evt vending ikke ville være aktuelt (men de to siste barna har snudd seg i god tid, så det ble aldri et tema).

Skal prøve å beskrive min opplevelse - den er nok ikke representativ for flertallet - men her er den ihvertfall:

Vendingen foregår ved at mor får Bricanyl, som gjør at musklene i livmoren slapper av (ellers kan snuingen irritere livmoren og sette igang sammentrekninger). Bivirkninger av dette er hjertebank og svimmelhet, dette merket jeg. I tillegg er man jo fastende i tilfelle det må tas akutt keisersnitt, så man blir litt tummelumsk.

Jordmor/gynekolog snudde så barnet fra utsiden av magen - hun må bruke en del fysisk makt, og det føltes ubehagelig. Jeg kjente også en plutselig smerte på ett sted i magen og sa i fra om dette, men fikk inntrykk av at det var normalt med litt smerter. Da vendingen var over, sjekket de hjertelyden til barnet og tok UL - da var pulsen til barnet veldig lav (dette hørte jeg jo selv, og det var ikke noen god følelse å høre det lille hjertet slå så sakte). De sa ikke så mye, men jeg skjønte på blikk og stemningen i rommet at noe ikke var rett, og det ble gitt beskjed om å hente en lege. Han kom, tok et raskt overblikk over situasjonen og beordret akutt keisersnitt øyeblikkelig. Og så gikk alt fort - jeg fikk på meg oksygenmaske for å få mest mulig oksygen til barnet, og de løp gjennom korridorene med sengen samtidig som de rev av meg klærne. Jeg ble naturlig nok redd, men tenkte samtidig at det viktigste var å puste godt i masken for å gjøre det jeg kunne for ungen. Inne på operasjonsstuen fikk jeg narkose, og mer vet ikke jeg før jeg våknet....

Å våkne opp etter flere timer og ikke vite om barnet ditt lever er ikke noe hyggelig, men det gikk heldigvis godt - gutten var liten (dette var 4 uker før termin), men frisk og i god form.

Det hele ble gjennomgått i ettertid uten at det ble funnet ut hva som gikk galt, de tror det muligens oppstod en rift i morkaka under snuingen. Gutten fikk også epilepsi da han var noen mndr gammel, dette kan jo komme av oksygenmangel i minuttene før keisersnittet, men det blir bare spekulasjoner. Han vokste dessuten av seg epilepsien da han var 2 år, og nå er han 7 og en frisk og aktiv og smart unge.

Så alt gikk med andre ord bra til slutt, men det føltes skremmende der og da - og jeg unner ingen den følelsen. Har hørt at de velger snuing sjeldnere nå, fordi ungen kan snu seg etterpå uansett. Vil understreke at det er SJELDEN det blir sånn som dette, så det er ikke meningen å skremme deg. Men du spurte etter noen som hadde gjort det, og det kan være greit å vite at det faktisk kan bli annerledes enn man tror.

Lykke til uansett!!!

Hilsen

[Nb!]

Jeg har vært med på en såkalt "ytre vending" som du snakker om. For meg ble det ikke noen god opplevelse, så i de to svangerskapene jeg har hatt etter dette har jeg og jordmor vært enig om at en evt vending ikke ville være aktuelt (men de to siste barna har snudd seg i god tid, så det ble aldri et tema).

Skal prøve å beskrive min opplevelse - den er nok ikke representativ for flertallet - men her er den ihvertfall:

Vendingen foregår ved at mor får Bricanyl, som gjør at musklene i livmoren slapper av (ellers kan snuingen irritere livmoren og sette igang sammentrekninger). Bivirkninger av dette er hjertebank og svimmelhet, dette merket jeg. I tillegg er man jo fastende i tilfelle det må tas akutt keisersnitt, så man blir litt tummelumsk.

Jordmor/gynekolog snudde så barnet fra utsiden av magen - hun må bruke en del fysisk makt, og det føltes ubehagelig. Jeg kjente også en plutselig smerte på ett sted i magen og sa i fra om dette, men fikk inntrykk av at det var normalt med litt smerter. Da vendingen var over, sjekket de hjertelyden til barnet og tok UL - da var pulsen til barnet veldig lav (dette hørte jeg jo selv, og det var ikke noen god følelse å høre det lille hjertet slå så sakte). De sa ikke så mye, men jeg skjønte på blikk og stemningen i rommet at noe ikke var rett, og det ble gitt beskjed om å hente en lege. Han kom, tok et raskt overblikk over situasjonen og beordret akutt keisersnitt øyeblikkelig. Og så gikk alt fort - jeg fikk på meg oksygenmaske for å få mest mulig oksygen til barnet, og de løp gjennom korridorene med sengen samtidig som de rev av meg klærne. Jeg ble naturlig nok redd, men tenkte samtidig at det viktigste var å puste godt i masken for å gjøre det jeg kunne for ungen. Inne på operasjonsstuen fikk jeg narkose, og mer vet ikke jeg før jeg våknet....

Å våkne opp etter flere timer og ikke vite om barnet ditt lever er ikke noe hyggelig, men det gikk heldigvis godt - gutten var liten (dette var 4 uker før termin), men frisk og i god form.

Det hele ble gjennomgått i ettertid uten at det ble funnet ut hva som gikk galt, de tror det muligens oppstod en rift i morkaka under snuingen. Gutten fikk også epilepsi da han var noen mndr gammel, dette kan jo komme av oksygenmangel i minuttene før keisersnittet, men det blir bare spekulasjoner. Han vokste dessuten av seg epilepsien da han var 2 år, og nå er han 7 og en frisk og aktiv og smart unge.

Så alt gikk med andre ord bra til slutt, men det føltes skremmende der og da - og jeg unner ingen den følelsen. Har hørt at de velger snuing sjeldnere nå, fordi ungen kan snu seg etterpå uansett. Vil understreke at det er SJELDEN det blir sånn som dette, så det er ikke meningen å skremme deg. Men du spurte etter noen som hadde gjort det, og det kan være greit å vite at det faktisk kan bli annerledes enn man tror.

Lykke til uansett!!!

Hilsen

Tusen atkk for at du delte det med meg, har fått bare solskinnshistorier til nå, å har en venninne som skal inn på mandag på snuing, å mange som ikke tror at noe galt kan skje, så greit å få et innblikk fra begge sider, før en tar valget selv.

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke foreta snuing, og heller ta planlagt ks, dersom min fremdeles er i seteleie ved neste kontroll. Men skal la jordmor få fortelle skikkelig om det før jeg er helt sikker, men er som sagt 99,8 sikker på at jeg ikke kommer til å snu ;-)

[Gjest togli]

Når min datter lå i seteleie fikk jeg beskjed om at det var uaktuelt å foreta snuing. Dette gjorde de nemlig ikke på mitt sykehus. De sa at enkelte sykehus fortsatt praktiserer denne metoden, men at undersøkelser viser at det ofte virker for stressende både på mor og baby, samt at babyen ofte snur seg tilbake igjen etterpå. Ikke askkurat det du spurte om, men men

[Gjest ei som har prøvd det ja]

Tusen atkk for at du delte det med meg, har fått bare solskinnshistorier til nå, å har en venninne som skal inn på mandag på snuing, å mange som ikke tror at noe galt kan skje, så greit å få et innblikk fra begge sider, før en tar valget selv.

Jeg har egentlig bestemt meg for å ikke foreta snuing, og heller ta planlagt ks, dersom min fremdeles er i seteleie ved neste kontroll. Men skal la jordmor få fortelle skikkelig om det før jeg er helt sikker, men er som sagt 99,8 sikker på at jeg ikke kommer til å snu ;-)

Det er du som må ta valget, men jeg visste at dersom barnet lå i seteleie i senere svangerskap ville jeg velge planlagt keisersnitt. Det er likevel viktig å huske at det jeg opplevde skjer ytterst sjelden (det hadde aldri skjedd før på det sykehuset jeg var på), så la ikke det bli avgjørende for ditt valg - men som du sier, det er greit å ha hørt flere erfaringer, gode og dårlige, før man bestemmer seg.

Håper det ordner seg - og kos deg med babyen når den kommer

Hilsen

[Gjest ei som har prøvd det ja]

Det er du som må ta valget, men jeg visste at dersom barnet lå i seteleie i senere svangerskap ville jeg velge planlagt keisersnitt. Det er likevel viktig å huske at det jeg opplevde skjer ytterst sjelden (det hadde aldri skjedd før på det sykehuset jeg var på), så la ikke det bli avgjørende for ditt valg - men som du sier, det er greit å ha hørt flere erfaringer, gode og dårlige, før man bestemmer seg.

Håper det ordner seg - og kos deg med babyen når den kommer

Hilsen

Vil bare legge til at jeg etterpå tenkte at det var legens raske avgjørelse som reddet gutten min, hvis legen hadde nølt litt og tenkt at vi venter og ser om pulsen til barnet går opp (det er jo normalt at barnet er litt stresset og får lav puls etter snuing), så hadde det kanskje gått galt. Gutten kunne blitt hjerneskadet eller i verste fall ikke overlevd. Har lest om ei som opplevde at legene nølte for lenge med å ta keisersnitt, og dattera ble hjerneskadet og multihandikappet - og har tenkt at det er små marginer.... det kunne likegodt vært oss.

Så jeg er blitt mer oppmerksom på min egen magefølelse når jeg har med leger og sykehus å gjøre - for den smerten jeg kjente og sa i fra om var antakelig livmora som revnet, men jeg ble på en måte ikke hørt. I ettertid er jeg mer påståelig og bestemt når jeg føler at noe er galt, f.eks når ungene er syke eller har skadet seg.

F.eks da lillegutt fikk det første epilepsianfallet - da skjønte vi jo ikke hva det var, bare at han ikke pustet. Han ble blå i ansiktet og lagde rare gurglelyder. Ble veldig redd og ringte 113 - hvor de rolig svarte:"Er det han jeg hører i bakgrunnen? Da puster han jo." Jeg følte at de bagatelliserte situasjonen (at de syntes jeg var hysterisk), så jeg sa bare: "Vi drar på sykehuset!" og la på røret. Det var liksom ikke tid til beroligende prat når ungen din er blå og bevisstløs. På sykehuset ble vi godt tatt vare på, og sendt videre med fly til et større sykehus for utredning.

Så jeg stoler litt mer på meg selv nå - det skal du også gjøre når du velger - gjør det som føles rett, ikke det du føler at andre mener du bør gjøre!!

Klem,

[pusi]

Hei.

Det tredje barnet vårt lå i seteleie, og vi prøvde å snu det ca. 3 uker før termin.

Jeg fikk bricanyl og det var mange der som overvåket og dytta på magen.

Forsøket ble ganske raskt avbrutt, fordi lillemor gled tilbake igjen hele tida. Dermed fikk de ikke ordentlig tak.

Jeg synes snu-forsøket var helt greit, men jeg var svimmel en stund etterpå og måtte ta et par timer i senga. Det var nok bricanylen som gjorde dette.

Lillemor ble tatt med planlagt keisersnitt (som ble akutt fordi hun ville ut noen dager før avtalen).

Vi fikk velge om vi ville planlegge keisersnitt eller prøve fødsel. Vi valgte keisersnitt fordi storebror som også lå i seteleie ikke ville ut og måtte tas med keisersnitt etter 14 timers forsøk på fødsel. Jeg anbefaler ikke begge deler (fødsel og keisersnitt) fordi man blir så sliten og det tar lengre tid å komme seg.

Det siste keisersnittet gikk helt greit, og jeg var i storform etterpå. Faktisk omtrent like bra som etter en vaginal fødsel.

En stor ulempe med keisersnitt er at du må være lenge på sykehuset etterpå (hele 5 dager).

Jeg ville prøvd å snu barnet om det skulle bli aktuelt flere ganger. Vanlig vaginal fødsel er virkelig å foretrekke.

Lykke til ))

[pusi]

Vil bare legge til at jeg etterpå tenkte at det var legens raske avgjørelse som reddet gutten min, hvis legen hadde nølt litt og tenkt at vi venter og ser om pulsen til barnet går opp (det er jo normalt at barnet er litt stresset og får lav puls etter snuing), så hadde det kanskje gått galt. Gutten kunne blitt hjerneskadet eller i verste fall ikke overlevd. Har lest om ei som opplevde at legene nølte for lenge med å ta keisersnitt, og dattera ble hjerneskadet og multihandikappet - og har tenkt at det er små marginer.... det kunne likegodt vært oss.

Så jeg er blitt mer oppmerksom på min egen magefølelse når jeg har med leger og sykehus å gjøre - for den smerten jeg kjente og sa i fra om var antakelig livmora som revnet, men jeg ble på en måte ikke hørt. I ettertid er jeg mer påståelig og bestemt når jeg føler at noe er galt, f.eks når ungene er syke eller har skadet seg.

F.eks da lillegutt fikk det første epilepsianfallet - da skjønte vi jo ikke hva det var, bare at han ikke pustet. Han ble blå i ansiktet og lagde rare gurglelyder. Ble veldig redd og ringte 113 - hvor de rolig svarte:"Er det han jeg hører i bakgrunnen? Da puster han jo." Jeg følte at de bagatelliserte situasjonen (at de syntes jeg var hysterisk), så jeg sa bare: "Vi drar på sykehuset!" og la på røret. Det var liksom ikke tid til beroligende prat når ungen din er blå og bevisstløs. På sykehuset ble vi godt tatt vare på, og sendt videre med fly til et større sykehus for utredning.

Så jeg stoler litt mer på meg selv nå - det skal du også gjøre når du velger - gjør det som føles rett, ikke det du føler at andre mener du bør gjøre!!

Klem,

Det hender at 113 allerede har kontaktet ambulanse mens de snakker med deg.

Min niese hadde et astma-anfall og fikk også spørsmål om det var henne de hørte i bakgrunnen. Da mor svarte ja, fikk hun høre at ambulansen allerede var på vei.

I dette tilfellet følte ikke mor at det var noen krise og anfallet var over da ambulansen kom. De ble likevel sendt på sykehuset for å ta en sjekk.

[Nb!]

Det er du som må ta valget, men jeg visste at dersom barnet lå i seteleie i senere svangerskap ville jeg velge planlagt keisersnitt. Det er likevel viktig å huske at det jeg opplevde skjer ytterst sjelden (det hadde aldri skjedd før på det sykehuset jeg var på), så la ikke det bli avgjørende for ditt valg - men som du sier, det er greit å ha hørt flere erfaringer, gode og dårlige, før man bestemmer seg.

Håper det ordner seg - og kos deg med babyen når den kommer

Hilsen

Babyen min har lagt seg i tverrleie nå, så håper den skjønner at den må nedover, den har ligget i tverrleie i en uke....

Håper selfølgelig på en vaginal fødsel, som jeg har hatt med de andre, men viss ikke så skal jeg ta standpunkt til alt dette på neste kontroll.

Takk for alle svarene ;-)

[Gjest ei som har prøvd det ja]

Hei.

Det tredje barnet vårt lå i seteleie, og vi prøvde å snu det ca. 3 uker før termin.

Jeg fikk bricanyl og det var mange der som overvåket og dytta på magen.

Forsøket ble ganske raskt avbrutt, fordi lillemor gled tilbake igjen hele tida. Dermed fikk de ikke ordentlig tak.

Jeg synes snu-forsøket var helt greit, men jeg var svimmel en stund etterpå og måtte ta et par timer i senga. Det var nok bricanylen som gjorde dette.

Lillemor ble tatt med planlagt keisersnitt (som ble akutt fordi hun ville ut noen dager før avtalen).

Vi fikk velge om vi ville planlegge keisersnitt eller prøve fødsel. Vi valgte keisersnitt fordi storebror som også lå i seteleie ikke ville ut og måtte tas med keisersnitt etter 14 timers forsøk på fødsel. Jeg anbefaler ikke begge deler (fødsel og keisersnitt) fordi man blir så sliten og det tar lengre tid å komme seg.

Det siste keisersnittet gikk helt greit, og jeg var i storform etterpå. Faktisk omtrent like bra som etter en vaginal fødsel.

En stor ulempe med keisersnitt er at du må være lenge på sykehuset etterpå (hele 5 dager).

Jeg ville prøvd å snu barnet om det skulle bli aktuelt flere ganger. Vanlig vaginal fødsel er virkelig å foretrekke.

Lykke til ))

Ikke helt enig der Jeg ville valgt keisersnitt.

Syns vaginal fødsel var en større og finere opplevelse fordi jeg følte at jeg var med på noe stort, og at JEG faktisk gjorde en fantastisk jobb - MEN jeg ble mye fortere meg selv etter keisersnittet, faktisk (tror de fleste som har prøvd begge deler opplever det motsatt). Måtte sy masse etter fødslene, og disse stingene plaget meg mye mer enn de på magen!

Tror igjen konklusjonen er at det bare er DU som kan velge....

[pusi]

Ikke helt enig der Jeg ville valgt keisersnitt.

Syns vaginal fødsel var en større og finere opplevelse fordi jeg følte at jeg var med på noe stort, og at JEG faktisk gjorde en fantastisk jobb - MEN jeg ble mye fortere meg selv etter keisersnittet, faktisk (tror de fleste som har prøvd begge deler opplever det motsatt). Måtte sy masse etter fødslene, og disse stingene plaget meg mye mer enn de på magen!

Tror igjen konklusjonen er at det bare er DU som kan velge....

''Tror igjen konklusjonen er at det bare er DU som kan velge....

''

Jeg er enig med deg. Ulempen er at man ikke vet hvordan det blir før man har prøvd. Med seteleie ville jeg tatt keisersnitt igjen, men ikke hvis ungen ligger rett vei. Dette ut ifra mine egne erfaringer.

Men jeg kjenner en som har født barn i seteleie, og "det var da ikke noe problem..." ifølge henne selv.

[Gjest ei som har prøvd det ja]

''Tror igjen konklusjonen er at det bare er DU som kan velge....

''

Jeg er enig med deg. Ulempen er at man ikke vet hvordan det blir før man har prøvd. Med seteleie ville jeg tatt keisersnitt igjen, men ikke hvis ungen ligger rett vei. Dette ut ifra mine egne erfaringer.

Men jeg kjenner en som har født barn i seteleie, og "det var da ikke noe problem..." ifølge henne selv.

Da er vi nok egentlig enige - jeg ville også valgt vaginal fødsel framfor keisersnitt dersom barnet lå rett vei! Det var vendingsforsøket jeg ville velge bort - og heller tatt keisersnitt dersom barnet lå i seteleie. Uten å forsøke å snu det for å få føde vaginalt, eller evt føde ungen i sete....

HIlsen