Kun sex eller forhold?

[Gjest lei av sex]

Jeg har aldri hatt noe seriøst forhold til tross for at jeg er 23 år, men har hatt sex med menn jeg har holdt på med og datet. Litt fordi jeg selv har villet det, selvfølgelig, men mest fordi jeg trodde de ville bli glad i meg hvis vi hadde sex. Ofte har jeg synes at jeg ikke var helt klar for det, jeg liker å stole på en mann først, men har sagt ja likevel fordi jeg jo ikke vil være kjip elle vil at han skal miste interessen. Noe som ikke fungerte. For meg er sex noe man gjør av kjærlighet, for menn (hvertfall de jeg har vært sammen med) er det noe de gjør av fysisk behov. De har "vært med på leken", dvs flørtet, sett film, laget middag til meg eller vi har gjort det sammen, men etter at vi har hatt sex har det bare vært sex som har vært i fokus, ikke annen kos. Jeg blir lei meg av det, trodde jeg betydde noe, men tydeligvis ikke. Og dette har skjedd med flere menn. Jeg er jo et menneske, ikke et sexobjekt som er klart når de vil. Jeg har nok ofte sagt ja til å ha sex når jeg egentlig ikke vil, så har vel bare meg selv å takke når de tror de kan "bare" få sex. Har endt med å kutte de ut etter kort tid, for jeg vil jo ha en som er glad i meg som person, ikke som kun vil ha kroppen min.

Jeg har tenkt litt på det, jeg blir nok av mange betraktet som attraktiv, og får alltid mange tilbud på byen (takker nei, for det er jo ikke det jeg vil!) Kan det være at menn kun tenker på at jeg er pen - et godt "bytte", så kan de skryte av vennene sine at de har knullet meg? Er det sånn menn tenker, så skulle jeg ønske jeg var stygg.

Nesten gang har jeg tenkt å vente lenge med å ha sex, selv om jeg fysisk har veldig lyst. Jeg gidder ikke enda en runde med dette igjen. Har lav selvtillit fra før av, trenger ikke få det gnidd inn at jeg kun er god nok for sex, men ikke et forhold. Så jeg lurer på, etter hvor lang eller kort tid bør jeg gå med på å ha sex? Jo lenger jeg venter, og jo lenger han holder ut, jo mer interessert er han i meg, er det sånn det fungerer? Eller holder han bare ut fordi han venter på "belønning" - sex?

[henrikke71]

Ok, mennene kommer lett til deg, fordi du er pen. Men det er deg som må lære å skille klinten fra hveten da. Finn ut litt om de mannfolka du dater før du hopper til køys, hvilke interesser har han, passer dere overhode sammen som kjærester/venner (en god kjærste er også en veldig god venn), er det en du kan stole på, snakke om alt mulig med, føler du at du kan være deg selv sammen med vedkommende.

Det virker som du er litt behagesyk, som om det er viktigere å tilfredsstille mennenes behov enn dine egne, for da liker de deg. Men det er ikke sånn det funker. De mister nemlig respekt for deg, og da kan det være likegyldig om de liker deg eller ikke.

Du må se til å jobbe med å oppbygge respekt for deg selv. Finn ut av hva du er god til og aktiviser denne siden av deg selv. Da kommer du til å like deg selv og føle at du fortjener å ha det godt slik som alle andre.

Se på det at du er attraktiv som en bonus, som du ikke skal dra nytte av, men glede deg over istedetfor. For det er sant som alle sier, skjønnhet kommer innefra. Åh, herregud, skrev jeg virkelig det...;-)

[Gjest sexnekt? tja...]

Er det meg du skriver om?

Jeg vet akkurat hvordan det føles. Jeg gikk akuurat gjennom det samme som deg. Og selvtillitten var lik null. Det virket også som om uansett hvor lenge jeg ventet så skjedde det likevel. Hadde en venninne hvor det samme skjedde med også. Hun hadde kjæreste i over 6 mnder før de hadde sex for første gang. Men tror du ikke at han stakk, like etter det?

Tok et lite oppgjør med meg selv, og så på mennene jeg falt for. Er det en lite rød tråd der? Er det av det samme kaliber? Jeg kom frem til at jeg tilstadighet søkte etter menn som hadde trekk av narsissisme (min diagnose), høy selvtillit, og gjerne stort forbruk av kvinner. Typiske James Bond stil. Jeg ville ha menn som tok meg med storm. Snille menn gav meg ingenting. Dette ble også en vond sirkel å komme seg ut av. Men så snart jeg oppdaget mine egne vaner så ble det lettere å sile ut de menn som jeg tilsutt visste jeg måtte holde meg unna. Det er ikke noe slik som heter "når han treffer meg oppdager han at det er meg han vil ha, og ingen andre" tanker.

Det andre jeg skrive om er litt praktiske handlinger, som kan hjelpe deg. Jeg nekta rett og slett å ha sex, eller motsatt, ville ikke ha forhold. Dvs, jeg hadde en elsker, mens jeg så etter petensiell partner for fremtiden. Elskeren gave meg seksuell tilfredstillelse, slik at jeg ikke ble fristet til å gå til sengs med en ptensiell partner. Da jeg hadde en potensiell mann jeg ville noe mer av, var det rett og slett å unngå å havne i situasjoner hvor sex kunne finne sted. Altså, ikke lage mat hjemme bare dere to. Vær flere, eller gå ut. Skulle dere gå ut på byen, si tydelig at du ikke vil ha sex for første gang når du har drukket. Sier du det til ham, er det lettere å ikke falle for fristelsen. Og det siste rådet, skulle dere gå hjem sammen etter en fest, vær like steil på sexnekt. Jeg har hatt flere overnattingsbesøker uten at det ble sex. Da fikk jeg kos hele natten gjennom

[Gjest oioioi]

Er det meg du skriver om?

Jeg vet akkurat hvordan det føles. Jeg gikk akuurat gjennom det samme som deg. Og selvtillitten var lik null. Det virket også som om uansett hvor lenge jeg ventet så skjedde det likevel. Hadde en venninne hvor det samme skjedde med også. Hun hadde kjæreste i over 6 mnder før de hadde sex for første gang. Men tror du ikke at han stakk, like etter det?

Tok et lite oppgjør med meg selv, og så på mennene jeg falt for. Er det en lite rød tråd der? Er det av det samme kaliber? Jeg kom frem til at jeg tilstadighet søkte etter menn som hadde trekk av narsissisme (min diagnose), høy selvtillit, og gjerne stort forbruk av kvinner. Typiske James Bond stil. Jeg ville ha menn som tok meg med storm. Snille menn gav meg ingenting. Dette ble også en vond sirkel å komme seg ut av. Men så snart jeg oppdaget mine egne vaner så ble det lettere å sile ut de menn som jeg tilsutt visste jeg måtte holde meg unna. Det er ikke noe slik som heter "når han treffer meg oppdager han at det er meg han vil ha, og ingen andre" tanker.

Det andre jeg skrive om er litt praktiske handlinger, som kan hjelpe deg. Jeg nekta rett og slett å ha sex, eller motsatt, ville ikke ha forhold. Dvs, jeg hadde en elsker, mens jeg så etter petensiell partner for fremtiden. Elskeren gave meg seksuell tilfredstillelse, slik at jeg ikke ble fristet til å gå til sengs med en ptensiell partner. Da jeg hadde en potensiell mann jeg ville noe mer av, var det rett og slett å unngå å havne i situasjoner hvor sex kunne finne sted. Altså, ikke lage mat hjemme bare dere to. Vær flere, eller gå ut. Skulle dere gå ut på byen, si tydelig at du ikke vil ha sex for første gang når du har drukket. Sier du det til ham, er det lettere å ikke falle for fristelsen. Og det siste rådet, skulle dere gå hjem sammen etter en fest, vær like steil på sexnekt. Jeg har hatt flere overnattingsbesøker uten at det ble sex. Da fikk jeg kos hele natten gjennom

Hjelp, sånn er jeg og! er det derfor jeg alltid finner Bond-typene?

HOldt meg lenge borte fra menn og bestemte meg for å snu dette, men så forelska jeg meg i en som hadde disse trekkene nok en gang. Følte meg vel spesiell.

Han var stille og sjenert den kvelden, men det var kanskje bare fordi han hadde en dårlig dag.

[Gjest lei av sex]

Ok, mennene kommer lett til deg, fordi du er pen. Men det er deg som må lære å skille klinten fra hveten da. Finn ut litt om de mannfolka du dater før du hopper til køys, hvilke interesser har han, passer dere overhode sammen som kjærester/venner (en god kjærste er også en veldig god venn), er det en du kan stole på, snakke om alt mulig med, føler du at du kan være deg selv sammen med vedkommende.

Det virker som du er litt behagesyk, som om det er viktigere å tilfredsstille mennenes behov enn dine egne, for da liker de deg. Men det er ikke sånn det funker. De mister nemlig respekt for deg, og da kan det være likegyldig om de liker deg eller ikke.

Du må se til å jobbe med å oppbygge respekt for deg selv. Finn ut av hva du er god til og aktiviser denne siden av deg selv. Da kommer du til å like deg selv og føle at du fortjener å ha det godt slik som alle andre.

Se på det at du er attraktiv som en bonus, som du ikke skal dra nytte av, men glede deg over istedetfor. For det er sant som alle sier, skjønnhet kommer innefra. Åh, herregud, skrev jeg virkelig det...;-)

Det er sant, jeg må jo respektere meg selv hvis andre skal respektere meg. Og det handler kanskje litt om den type menn jeg faller for eller går ut med også. Selv om en fyr kanskje virker uaktuell for meg ved første øyekast, og jeg har mer lyst til å gå ut med en annen superkjekk, så er det jo desverre som regel sånn at den superkjekke ikke alltid er like hyggelig og kanskje ikke har respekt for meg.

Fra nå av skal jeg være selektiv!

[Gjest lei av sex]

Er det meg du skriver om?

Jeg vet akkurat hvordan det føles. Jeg gikk akuurat gjennom det samme som deg. Og selvtillitten var lik null. Det virket også som om uansett hvor lenge jeg ventet så skjedde det likevel. Hadde en venninne hvor det samme skjedde med også. Hun hadde kjæreste i over 6 mnder før de hadde sex for første gang. Men tror du ikke at han stakk, like etter det?

Tok et lite oppgjør med meg selv, og så på mennene jeg falt for. Er det en lite rød tråd der? Er det av det samme kaliber? Jeg kom frem til at jeg tilstadighet søkte etter menn som hadde trekk av narsissisme (min diagnose), høy selvtillit, og gjerne stort forbruk av kvinner. Typiske James Bond stil. Jeg ville ha menn som tok meg med storm. Snille menn gav meg ingenting. Dette ble også en vond sirkel å komme seg ut av. Men så snart jeg oppdaget mine egne vaner så ble det lettere å sile ut de menn som jeg tilsutt visste jeg måtte holde meg unna. Det er ikke noe slik som heter "når han treffer meg oppdager han at det er meg han vil ha, og ingen andre" tanker.

Det andre jeg skrive om er litt praktiske handlinger, som kan hjelpe deg. Jeg nekta rett og slett å ha sex, eller motsatt, ville ikke ha forhold. Dvs, jeg hadde en elsker, mens jeg så etter petensiell partner for fremtiden. Elskeren gave meg seksuell tilfredstillelse, slik at jeg ikke ble fristet til å gå til sengs med en ptensiell partner. Da jeg hadde en potensiell mann jeg ville noe mer av, var det rett og slett å unngå å havne i situasjoner hvor sex kunne finne sted. Altså, ikke lage mat hjemme bare dere to. Vær flere, eller gå ut. Skulle dere gå ut på byen, si tydelig at du ikke vil ha sex for første gang når du har drukket. Sier du det til ham, er det lettere å ikke falle for fristelsen. Og det siste rådet, skulle dere gå hjem sammen etter en fest, vær like steil på sexnekt. Jeg har hatt flere overnattingsbesøker uten at det ble sex. Da fikk jeg kos hele natten gjennom

Så fint å høre at det ikke bare er meg som har det sånn! Har følt meg litt alene om dette, for venninnene mine har enten sagt jeg bare må nyte sexen med disse mennene mens jeg kan (noe som ikke er for meg siden jeg ikke klarer å skille følelser for sex) eller sånne som så og si aldri har opplevd at menn ikke vil inn i et forhold med dem.

Har fått mange gode råd, og skal begynne å se meg om etter en annen type mann i fremtiden. For det er som du sier - jeg har en tendens til å falle for samme type menn. Og det er deilig med oppmerksomheten fra en attraktiv mann + godt å høre at venninnene er sjalu på "kuppet" mitt, men i det lange løp er det jo ikke det jeg vil ha! Vil bare ha en vanlig mann, så det er det jeg bør se etter. Egentlig har det jo ingen betydning om han ikke er verdensmester i gentleman-fakter og vet akkurat hva han skal si og gjøre for å smelte hjertet mitt, for hva hjelper det vel om han kan det så lenge han ikke mener noe med det?

En mann som sier: "Hei, skal vi ikke bare roe litt ned og bli litt bedre kjent først? ", det er jo det jeg vil ha. (men tviler på at slike menn finnes i min aldersgruppe (?), så må vel kanskje bare ta tiden til hjelp..)

[Gjest lei av sex]

Hjelp, sånn er jeg og! er det derfor jeg alltid finner Bond-typene?

HOldt meg lenge borte fra menn og bestemte meg for å snu dette, men så forelska jeg meg i en som hadde disse trekkene nok en gang. Følte meg vel spesiell.

Han var stille og sjenert den kvelden, men det var kanskje bare fordi han hadde en dårlig dag.

Vi har nok samme problemet, dessverre:( Men det er godt å høre at jeg ikke er alene!

[Gjest vingla]

jeg kjenner meg også igjen i det du skriver.jeg har også mest hatt sexforhold.ikke fordi jeg vil det,men fordi etter en stund viser det seg nesten alltid at det eneste menn er interessert i er sex.ok,jeg er fordommsfull.men nesten alle menn jeg har møtt er slik...

men je vet at jeg selv er redd for forhold.men det er nettopp pga de erfaringene jeg har,med å ha blitt såret så mange ganger av menn som bare er interessert i sex..