Har fått så lyst på en baby...

[balloon]

...er snart 37 og har 2 barn fra før, en jente på 7 og en gutt på 9. Disse er jo nå ganske så selvstendige og greie å ha med å gjøre. Nå har jeg fått lyst på et barn til med min nye mann som har ett barn fra før på 12. Han er forsåvidt fornøyd med de barna vi har, men er ikke helt uenig i at et barn sammen hadde vært uendelig koselig.

Men hvordan er det når man har så store unger fra før, det blir jo som å begynne på nytt igjen - orker man det, eller veier kosen med en baby og smårolling i huset opp for slitet?

Jeg ombestemmer meg annenhvert minutt, mannen min er i tenkeboksen og jeg aner ikke hva resultatet blir.

Noen med erfaringer?

[laban]

Her er en nokså fersk tråd om et liknende tema, riktignok uten problemstillingen dine - mine - våre:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4013024

Alle argumentene for hvor hyggelig det er med en ny baby, er jeg sikker på du har fra før av. Så jeg bare minner om etpar praktiske trivialiteter - men mener ikke at dette bør være avgjørende for valget:

Jeg vet ikke om dere nå har ordnet samværet slik at dere iblant har helt barnefri. I så fall er i jo disse pustehullene noe som kommer til å forsvinne dersom dere får et fellesbarn.

Jeg vet at noen synes det kan være slitsomt å planlegge ferier når man må forholde seg til ekser og deres evt. nye partnere, i tillegg til åpningstider for SFO osv. Tenk over hvorvidt stengt barnehage i tillegg vil være en tung komplikasjon.

[balloon]

Her er en nokså fersk tråd om et liknende tema, riktignok uten problemstillingen dine - mine - våre:

http://www.doktoronline.no/forum3/bin/gotomsg.wa2?MessageId=4013024

Alle argumentene for hvor hyggelig det er med en ny baby, er jeg sikker på du har fra før av. Så jeg bare minner om etpar praktiske trivialiteter - men mener ikke at dette bør være avgjørende for valget:

Jeg vet ikke om dere nå har ordnet samværet slik at dere iblant har helt barnefri. I så fall er i jo disse pustehullene noe som kommer til å forsvinne dersom dere får et fellesbarn.

Jeg vet at noen synes det kan være slitsomt å planlegge ferier når man må forholde seg til ekser og deres evt. nye partnere, i tillegg til åpningstider for SFO osv. Tenk over hvorvidt stengt barnehage i tillegg vil være en tung komplikasjon.

Det er klart pusterommet med fri-uker forsvinner, og de er mye verdt, men ikke nok til at et felles barn ikke kan veie opp for det. Ferier er avklart i forhold til ekser og det skulle ikke skape store problemer i utgangspunktet.

Jaja, vi får se - kanskje jeg ombestemmer meg igjen, vi er jo veldig fornøyd som vi har det også, så et barn til vil egentlig bare være en bonus - tror jeg da...

[laban]

Det er klart pusterommet med fri-uker forsvinner, og de er mye verdt, men ikke nok til at et felles barn ikke kan veie opp for det. Ferier er avklart i forhold til ekser og det skulle ikke skape store problemer i utgangspunktet.

Jaja, vi får se - kanskje jeg ombestemmer meg igjen, vi er jo veldig fornøyd som vi har det også, så et barn til vil egentlig bare være en bonus - tror jeg da...

Poenget mitt var ikke å få dere til å ombestemme noe, bare dra fram etpar temaer som jeg har sett er gjengangere her når folk er frustrerte over praktiske ting.

Generelt tror jeg det skal mye til at man angrer på barn man har fått. Men man må jo alltid tenke på at det _kan_ være at ting blir vanskeligere enn antatt, f.eks. hvis barnet har spesielle behov eller er mye sykt.

[balloon]

Poenget mitt var ikke å få dere til å ombestemme noe, bare dra fram etpar temaer som jeg har sett er gjengangere her når folk er frustrerte over praktiske ting.

Generelt tror jeg det skal mye til at man angrer på barn man har fått. Men man må jo alltid tenke på at det _kan_ være at ting blir vanskeligere enn antatt, f.eks. hvis barnet har spesielle behov eller er mye sykt.

Neida, fikk ikke følelsen av det heller jeg ) Dette er jo en avgjørelse som vi bare må ta...og jeg tror heller aldri man angrer dersom man får et barn til!

Vi har de andre barna annenhver uke(mine) + annenhver helg. Og jeg ser litt sånn på det at med et barn hjemme hele tiden vil kanskje hans barn være hos oss noen ekstra helger i året, som jo vil være et pluss. Nå som vi har barnefri annenhver helg legger vi jo ofte planer som ikke innebærer barn de helgene, men vil være mer hjemme når vi har en til.

Pjuh - det ble en lang setning, sorry!

Jeg tenker også at de barna vi har nå kanskje vil få mer følelse av å være søsken og familie dersom de får en felles søster eller bror? De er gode venner nå også, men de mangler familiebåndene. Jeg vet de ikke får det uansett, men følelsen av det vil kanskje bli sterkere?

Ja, som sagt - vi må bare tenke oss om, men det er jo alltid interessant å høre hva andre tenker og kanskje har prøvd det samme som oss. Med mine/dine/våre.