Ventet lenge nok

[Gjest ViViola]

''Nei, noen ganger må man bare skryte på seg å ha skutt riktig gullfugl! ''

Jeg liker å skryte på meg at jeg er en menneskekjenner og at jeg tidlig skjønte dette var hel ved.

;-)

[mrxx]

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg «lager mye styr». Jeg lager ikke styr i det hele tatt. Samboeren min vet ikke hvor mye jeg ønsker meg dette.

Og hvis du lurer på «hva som ligger bak» Så er det bare det at jeg ønsker vi skal gi hverandre den kjærlighetsærklæringen det kan være å gifte seg med den man elsker. Han sier han ønsker å bli gammel med meg!!

Man hvorfor haster det?

[mrxx]

En har aldri noen garanti.

Jeg mener at om man lever tett med et annet menneske noen uker, og gjerne opplever litt andre utfordringer enn et vanlig 8-16-liv, kan man ha et godt grunnlag for å vurdere om man kan tilbringe livet sammen.

Man kan selvfølgelig være i tvil etter få uker, men i så fall tror jeg også man ville være i tvil letter et år. Eller to.

Generelt er to år veldig lite i en slik sammenheng, og det er hele poenget, så kommer det helt an på hvordan man har opplevd sammen, hva man har opplevd osv. osv.

Hvor godt kjenner man hverandre egentlig etter to år sammen? Det kan være veldig varierende.

[Bookworm]

Jeg skjønner ikke hva du mener med at jeg «lager mye styr». Jeg lager ikke styr i det hele tatt. Samboeren min vet ikke hvor mye jeg ønsker meg dette.

Og hvis du lurer på «hva som ligger bak» Så er det bare det at jeg ønsker vi skal gi hverandre den kjærlighetsærklæringen det kan være å gifte seg med den man elsker. Han sier han ønsker å bli gammel med meg!!

'' Samboeren min vet ikke hvor mye jeg ønsker meg dette''

Da er det kanskje på tide å begynne å kommunisere da?

[morsan]

Du tok ikke feil, men du kunne ha gjort det også. Det er tross alt meget kort tid og det er det som er poenget. Det betyr ikke at det ikke vil funke. Nå vil du selvsagt påstå at det ikke er sikkert om det vil funke etter ti år heller, og selvsagt ikke ,men mulighetene for det er tross alt større.

''Nå vil du selvsagt påstå at det ikke er sikkert om det vil funke etter ti år heller, og selvsagt ikke ,men mulighetene for det er tross alt større.''

Jeg vet ikke om jeg helt kjøper de, altså, ihvertfall ikke som en kategorisk sannhet.

Det er klart at dem som har vært sammen i 10 år kan basere seg på lang erfaring med tanke på om de tror forholdet kan fortsette å vare, men det er også en fare for at man "holder sammen av gammel vane", og så er det også en fare for at man glir fra hverandre fordi man har levd alt for mye "på vent".

Til det siste kan jeg bruke en venninne av meg som eksempel: Hennes mangeårige samboer levde hele tiden med et slags forbehold om de ville fortsette å være sammen i fremtiden - man fikk vente og se, man måtte prøve ut først osv. Dette førte etterhvert til at hennes følelser overfor ham ble skadelidende - hun holdt tilbake av frykt for å bli såret, istedenfor å "gi seg hen" følelsesmessig.

Han kunne selvsagt ha bekreftet sitt forhold til henne på annen måte enn ved å gifte seg med henne, og på den annen side ville et bryllup heller ikke i seg selv vært tilstrekkelig til å redde forholdet dersom han hadde fortsatt med alle sine forbehold.

[mrxx]

''Syntes jeg kjent ham rimelig godt allerede etter et halvt år ''

Slik følte jeg det også. Det å flytte sammen førte ikke til at jeg oppdaget nye sider ved han, men det førte til at jeg ble mer oppmerskom på visse sider ved meg selv;-) Når man bor alene, tenker man ikke på at man selv kan ha irriterende uvaner...;-)

Selvsagt tror man at man kjenner hverandre godt, men i virkeligheten er det sjeldent sånn. Så spørs det da hva som dukker opp, er det kun det som er positivt eller er det mer og mer negativt.

Det dere påstår i denne saken er faktisk stikk i motsatt av hva dere sier når jeg spør hvorfor i all verden enkelte gifter seg med drittsekker som oppfører seg som galninger før og etter skillsmissen. Da er det plutselig masse forklaringer på hvor vanskelig det er å se hvordan de virkelig er......jadda.

[mrxx]

''Nå vil du selvsagt påstå at det ikke er sikkert om det vil funke etter ti år heller, og selvsagt ikke ,men mulighetene for det er tross alt større.''

Jeg vet ikke om jeg helt kjøper de, altså, ihvertfall ikke som en kategorisk sannhet.

Det er klart at dem som har vært sammen i 10 år kan basere seg på lang erfaring med tanke på om de tror forholdet kan fortsette å vare, men det er også en fare for at man "holder sammen av gammel vane", og så er det også en fare for at man glir fra hverandre fordi man har levd alt for mye "på vent".

Til det siste kan jeg bruke en venninne av meg som eksempel: Hennes mangeårige samboer levde hele tiden med et slags forbehold om de ville fortsette å være sammen i fremtiden - man fikk vente og se, man måtte prøve ut først osv. Dette førte etterhvert til at hennes følelser overfor ham ble skadelidende - hun holdt tilbake av frykt for å bli såret, istedenfor å "gi seg hen" følelsesmessig.

Han kunne selvsagt ha bekreftet sitt forhold til henne på annen måte enn ved å gifte seg med henne, og på den annen side ville et bryllup heller ikke i seg selv vært tilstrekkelig til å redde forholdet dersom han hadde fortsatt med alle sine forbehold.

Du...sånn generelt så er det tross alt større mulighet for at det går bra etter ti år.......og selvsagt finnes det eksempler på at det ikke er slik.

[morsan]

Selvsagt tror man at man kjenner hverandre godt, men i virkeligheten er det sjeldent sånn. Så spørs det da hva som dukker opp, er det kun det som er positivt eller er det mer og mer negativt.

Det dere påstår i denne saken er faktisk stikk i motsatt av hva dere sier når jeg spør hvorfor i all verden enkelte gifter seg med drittsekker som oppfører seg som galninger før og etter skillsmissen. Da er det plutselig masse forklaringer på hvor vanskelig det er å se hvordan de virkelig er......jadda.

Det synes jeg var en merkelig kommentar.

Jeg har nå vært sammen med mannen min i over 19 år, så jeg kjenner han jo veldig godt, og selv om ikke alt har vært rosenrødt hele tiden, har jeg da ikke oppdaget store ukjente "bomber" om han i forhold til det jeg visste etter f eks ett år.

[mrxx]

Det synes jeg var en merkelig kommentar.

Jeg har nå vært sammen med mannen min i over 19 år, så jeg kjenner han jo veldig godt, og selv om ikke alt har vært rosenrødt hele tiden, har jeg da ikke oppdaget store ukjente "bomber" om han i forhold til det jeg visste etter f eks ett år.

Hva var merkelig?

[morsan]

Du...sånn generelt så er det tross alt større mulighet for at det går bra etter ti år.......og selvsagt finnes det eksempler på at det ikke er slik.

Er det ikke omtrent etter 10 år at skilsmissene begynner p komme? ;-)

[morsan]

Hva var merkelig?

Å sammenligne med drittsekkene

[Gjest bridetobee]

Man hvorfor haster det?

Det er ikke slik at det har så voldsom hast. Men jeg skjønner ikke heller hvorfor det må vente. Jeg syns faktisk at to års samboerskap er ganske mye. Vi er ikke pur-unge noen av oss. Kjæresten min er veldig konservativ og syns at ekteskap er en flott samlivsform. Den riktigste. Jeg skulle ønske at han ville dele dette med den han sier at han elsker høyere enn noe annet.

[Gjest høstløv]

Er det ikke omtrent etter 10 år at skilsmissene begynner p komme? ;-)

Jeg har hørt om 7-års krise.

Vi har opplevd krisene kommer med ca 7 års mellomrom, 7 - 14 - 21 og så ble det slutt på krisene.

[mrxx]

Er det ikke omtrent etter 10 år at skilsmissene begynner p komme? ;-)

Mulig, men da gifter deg seg vel heller ikke? De har kanskje giftet seg for tidlig da og det har hanglet i flere år.

[mrxx]

Å sammenligne med drittsekkene

Skjønner ikke hva som er merkelig med det fordi i dette tilfelle så mener dere at dere kjenner partner så godt at dere kan gifte dere etter kort tid. Men når det gjelder de som blir gift med galninger, så har jeg påstått at disse egenskapene har ligget hos mannen i lang tid, men da gjelder ikke de samme kriterine tydelivis og det forstår jeg ikke.

[mrxx]

Det er ikke slik at det har så voldsom hast. Men jeg skjønner ikke heller hvorfor det må vente. Jeg syns faktisk at to års samboerskap er ganske mye. Vi er ikke pur-unge noen av oss. Kjæresten min er veldig konservativ og syns at ekteskap er en flott samlivsform. Den riktigste. Jeg skulle ønske at han ville dele dette med den han sier at han elsker høyere enn noe annet.

Han vil helt sikkert dele det med deg, bare han får tid nok.

[Lotte :o)]

At du ikke hadde følt behov for å gifte deg etter to år er selvsagt helt ok, og også det at du ville hatt bedre tid på å bli kjent.

Jeg bare stusset over at du ville ha skygget banen dersom en du hadde bodd sammen med i 2 år hadde begynt å snakke om bryllup.

Jeg for min del flyttet ikke sammen med kjæresten min som en slags testperiode for å se om forholdet var liv laga. Intensjonen var helt klart at dette var mannen i mitt liv, selv om vi bare hadde kjent hverandre 8 mnd før vi flyttet sammen. Jeg er veldig glad ikke han skygge banen ihvertfall over snakk om giftemål tidlig i samboerforholdet.

''Jeg bare stusset over at du ville ha skygget banen dersom en du hadde bodd sammen med i 2 år hadde begynt å snakke om bryllup. ''

Enig. Men det avhenger kanskje også av alder. Sett at mrxx ble sammen med kjæresten i en alder av 16 år... Jeg synes at det er veldig ungt å gifte seg i en alder av 18 år. En gutt på 18, hadde muligens skygget banen.

[morsan]

Skjønner ikke hva som er merkelig med det fordi i dette tilfelle så mener dere at dere kjenner partner så godt at dere kan gifte dere etter kort tid. Men når det gjelder de som blir gift med galninger, så har jeg påstått at disse egenskapene har ligget hos mannen i lang tid, men da gjelder ikke de samme kriterine tydelivis og det forstår jeg ikke.

Ok, da skjønner jeg hva du mener.

Jeg vet ikke hva jeg skal mene om de tilfellene du sikter til, for det er å mange individuelle historier. I noen tilfeller burde sikkert dama kjent lusa på gangen lenge før helvete braket løs - i andre tilfeller kan det vel være at den helt nye sutuasjonen (altså at man er en _eks_) fremkaller sider ved vedkommende som man ikke har sett før.

Og slik som det siste kan det jo være ved mange av de prøvelser som enkelte av oss blir utsatt for gjennom livet.

Det kan være noe så alminnelig som det å få barn - man vet jo ikke helt hvordan verken en selv eller partneren kommer til å reagere på søvnmangel pga kolikkbarn osv .

Eller det kan være noe som at den ene blir rammet av alvorlig sykdom eller skade. De fleste vil vel være enige i, forhåpentligvis, at det er forkastelig å forlate ektefellen fordi den har blitt syk eller varig skadet. Men hvordan forandres den syke/skadete av det som har skjedd, og hvordan påvirker dette i neste omgang den friske ektefellen?

Osv osv.

Man kan ikke tilskrive enhver skilsmisse til at det valget man gjorde den gangen man giftet seg var basert på uriktige forutsetninger.

[morsan]

[quote name=Lotte )' timestamp='1227531279' post='4023027]

''Jeg bare stusset over at du ville ha skygget banen dersom en du hadde bodd sammen med i 2 år hadde begynt å snakke om bryllup. ''

Enig. Men det avhenger kanskje også av alder. Sett at mrxx ble sammen med kjæresten i en alder av 16 år... Jeg synes at det er veldig ungt å gifte seg i en alder av 18 år. En gutt på 18, hadde muligens skygget banen.

Ja, enig i det. Tenkte ikke på at han kanskje var såpass ung:-)

[morsan]

Det er ikke slik at det har så voldsom hast. Men jeg skjønner ikke heller hvorfor det må vente. Jeg syns faktisk at to års samboerskap er ganske mye. Vi er ikke pur-unge noen av oss. Kjæresten min er veldig konservativ og syns at ekteskap er en flott samlivsform. Den riktigste. Jeg skulle ønske at han ville dele dette med den han sier at han elsker høyere enn noe annet.

Jeg tror du må begynne å kommunisere dette til han på en eller annen måte.

Jeg skjønner at du vil bli fridd til fremfor å fri selv, og at du også helst ønsker at dette skal skje uten "hinting" fra din side, men du må ikke stille opp nærmest uoppnåellige "beviskrav" som han må oppfylle for å bevise sin kjærlighet til deg! :-)

Ville et frieri som kommer etter at du har tatt opp temaet være mindre verdt? :-)