Ny samboer...

[pocket]

Jeg er helt sikker på at det er mange med erfaring på min og dine barn. Min datter som snart er 13, synes at samboern min er helt håpløs og har rydding på hjernen. Når jeg bodde alene, hadde jeg veldig lang reisevei og hadde ikke krefter til å følge opp rydding på rommet hennes, og ja hun som de fleste er noen rotekopper. Jeg synes at det er leit at de slett ikke går sammen, men ikke så rart da jeg har bodd alene med henne det meste av livet hennes. Noen råd på hvordan de to kan få en bedre kjemi??..

[Orio]

Problemet høres ut til å være at du har "latt det skure" med tanke på rydding av rommet, mens han er mer opptatt av at det er ryddig. Selv om du egentlig er enig med ham, og grunnen til at du har "latt det skure" har vært lite tid sammen med datteren din, og at du da har prioritert andre ting enn å mase om rydding. Forståelig nok.

Nå er det kommet en ny person inn i hjemmet, uten at hun hadde noe hun skulle ha sagt. Det er en stor omstilling, for dere alle tre. Når så denne nye personen setter strengere krav til rydding enn du har gjort synes jeg ikke det er rart det blir vanskelig. Samboeren din liker ikke rot, og selv om du egentlig er enig med han (og bare ikke hadde tid til å prioritere det før), opplever din datter at dette er et nytt krav som kommer fra han. Kanskje føler hun også et behov for å protestere, markere at dette er noe han ikke har noe med, og roter litt ekstra bare for å "markere".

Jeg burde jo komme med forslag til en løsning. Og det kan jeg jo forsåvidt, la datteren din rote så mye hun vil/orker. Det kan fjerne spenningen mellom datteren din og samboeren din, vel og merke hvis samboeren er enig i strategien.

Å la en tenåring rote ubegrenset er ingen god løsning for noen, det ville det ikke vært da jeg var tenåring i alle fall. Så noen regler må dere ha. Fellesrom skal være rimelig ryddige, men på sitt eget rom kan hun velge selv. Vil hun ha klærne vasket må de legges i skittentøykurv/der dere blir enige om. Mat, matrester, servis etc må enten ikke tas med inn på rommet, eller bæres ut på kjøkkenet og settes på plass. Gulvet må vaskes, og for å få til det må det være tomt. Vil hun ikke rydde kan du bare samle alt som ligger der i svarte søppelsekker, så kan hun tømme det ut på gulvet igjen etterpå.

På et eller annet vis må samboeren din og datteren din komme frem til et kompromiss, du står på en måte i midten og strever med å gjøre begge til lags, vil at begge skal være fornøyde og ikke føle at du prioriterer den andre/alltid gjør som den andre vil. Din rolle kan kanskje være å få dem til å snakke direkte med hverandre, og komme med forskjellige forslag til kompromisser.

[frosken]

Har inntrykk at det er mere normalt enn unormalt å krangle med voksne om rydding av rom i tenårene. Synes imidlertid at samboeren din bør la deg ta disse fightene om rydding av rommet hennes i det minste, og at dere så i fellesskap forhandler dere frem til hva som er akseptabelt nivå av orden i "fellesrommene".

[pocket]

Problemet høres ut til å være at du har "latt det skure" med tanke på rydding av rommet, mens han er mer opptatt av at det er ryddig. Selv om du egentlig er enig med ham, og grunnen til at du har "latt det skure" har vært lite tid sammen med datteren din, og at du da har prioritert andre ting enn å mase om rydding. Forståelig nok.

Nå er det kommet en ny person inn i hjemmet, uten at hun hadde noe hun skulle ha sagt. Det er en stor omstilling, for dere alle tre. Når så denne nye personen setter strengere krav til rydding enn du har gjort synes jeg ikke det er rart det blir vanskelig. Samboeren din liker ikke rot, og selv om du egentlig er enig med han (og bare ikke hadde tid til å prioritere det før), opplever din datter at dette er et nytt krav som kommer fra han. Kanskje føler hun også et behov for å protestere, markere at dette er noe han ikke har noe med, og roter litt ekstra bare for å "markere".

Jeg burde jo komme med forslag til en løsning. Og det kan jeg jo forsåvidt, la datteren din rote så mye hun vil/orker. Det kan fjerne spenningen mellom datteren din og samboeren din, vel og merke hvis samboeren er enig i strategien.

Å la en tenåring rote ubegrenset er ingen god løsning for noen, det ville det ikke vært da jeg var tenåring i alle fall. Så noen regler må dere ha. Fellesrom skal være rimelig ryddige, men på sitt eget rom kan hun velge selv. Vil hun ha klærne vasket må de legges i skittentøykurv/der dere blir enige om. Mat, matrester, servis etc må enten ikke tas med inn på rommet, eller bæres ut på kjøkkenet og settes på plass. Gulvet må vaskes, og for å få til det må det være tomt. Vil hun ikke rydde kan du bare samle alt som ligger der i svarte søppelsekker, så kan hun tømme det ut på gulvet igjen etterpå.

På et eller annet vis må samboeren din og datteren din komme frem til et kompromiss, du står på en måte i midten og strever med å gjøre begge til lags, vil at begge skal være fornøyde og ikke føle at du prioriterer den andre/alltid gjør som den andre vil. Din rolle kan kanskje være å få dem til å snakke direkte med hverandre, og komme med forskjellige forslag til kompromisser.

takk takk, ja er nok i midten av de to, noe som er slitsomt. Selv om hans barn også blir mast på, men ikke så mye av meg. Hun ser nok kjærsten som en "inntrenger" og gjør litt opprør..har kun bodd sammen siden juni, og dette kan ta tid ..men det er slitsomt så stå imellom...takk for rådene:-()

[PieLill]

Jeg synes ikke han skal legge seg oppi hvordan hun har det på sitt eget rom. Hun føler nok livet sitt mer enn nok invadert slik det er.

I fellesrom bør det være en viss minstestandard uten at avisen forsvinner fra bordet om man går på do for å pusse nesen.

Om dette har blitt en maktkamp mellom dem, må han huske at det er han som er voksen og må utøve både overbærenhet og god strategi.

Vil det hjelpe om du gir ham støtte i hans syn, men prøver å få ham med på en annen framgangsmåte der han blir mindre involvert.

Barn og ungdom vil selvsagt sette seg på bakbena så det ljomer om de føler at en ny voksenperson buser inn i livene deres og krever forandring på flekken.

mvh