Å ta imot instruksjon

[Gjest GA]

Jentungen på 6,5 er innimellom i situasjoner der andre voksne skal instruere henne, hun er med på alpint og piano bl.a.

I helga var vi på samling (egentlig med storebroren, men hun ville være med i "køen" og snakke med trener'n hun også) Trener'n er hyggelig, hilser og ber henne kjøre en gang med hendene på knærne, hun rister bare på hodet og forsvinner nedover.

Neste runde er hun litt modigere, trener'n sier noe sånt som "Hei, du kjørte jo fint isted, men du ville ikke gjøre det jeg sa? Kan du holde hendene foran deg nå?" "Nei! Hadet!" svarer hun lystig og forsvinner nedover igjen (denne gangen prøvde hun helt tydelig å gjøre som han sa rikitgnok - og det så jo han også...)

Samme greia har vi hatt på noen pianotimer, der hun har vært ferdig etter 5 minutter, sagt lystig "Hadet!" og hoppet av krakken...

Nå er hun liten og søt så det kan gå for å være morsomt, men hva gjør vi for å få henne til å prøve? Det er jo en slags forsvarsmekanisme når hun tror hun ikke mesterer det hun blir bedt om å gjøre...

[Gjest stress ned]

Kanskje hun har for mye på seg? Barn kan bli stresset av og hele tiden måtte vise prestasjoner. Hva med en aktivitet der hun får mere fri lek eller noe som ikke krever at hun må vise sin dyktighet så mye? F.eks fritidsklubber, kor, etc ? Dette er aktiviteter hvor barnet kan slappe mere av noe de ofte trenger et krevende skoledager.

[trollemor;o)]

Tror det er en grunn til at vi har 8 års aldersgrense på piano her i vår by. Det skal være lek i den alderen. Instruksjon blir det nok av resten av livet!

[linko]

Jeg har en sønn som er 6,5 år og vår erfaring er at dette med å "høre etter" / bli instruert av andre har bedret seg mye det siste året. Han gikk f.eks på svømmekurs da han var ca 4 år og det var ingen suksess - hadde store problemer med å gjøre det han skulle. Nå går han på et nytt svømmekurs og er veldig lydhør, selv om han kan tøye grensene noen ganger (tulle litt).

Vi har en datter som er 9 år som spiller instrument og vi har snakket om at dette er uaktuelt for han ennå. Tror ikke han hadde syntes det var særlig arti ennå, bl.a fordi man må bli instruert.

[Gjest bikku]

Min snart 7-åring er i hvert fall ikke moden for å ta instruksjon enda! Han svimer lykkelig omkring i sin egen verden og er overbevist om at han behersker det meste uten instruksjon. Dessverre begynner kameratene å instruere nå, fordi han durer fram på sitt vis. Men det er vel jungelens lov.

[PieLill]

Det blir vel en vurderingssak når man skal insistere på at de hører etter og forsøker å etterleve, og når man bare lar det passere.

Om barna blir instruert av andre, bør man avtale med disse hvordan det skal håndteres.

Om dere ikke finner det riktig å stille skarpe krav, er det kanskje bedre å i størst mulig grad unngå situasjoner hun instrueres. Det vil ikke være godt for henne om hun lærer at det er greit å gi blanke i det som blir sagt. (Satt litt på spissen.)

(Skarpe krav kan f.eks. være å høre etter eller komme opp av vannet / ut av løypa etc.)

Jeg ville definitivt ikke betalt for pianotimer om prinsessa var så lite innsatsvillig.

mvh

[Gjest GA]

Det blir vel en vurderingssak når man skal insistere på at de hører etter og forsøker å etterleve, og når man bare lar det passere.

Om barna blir instruert av andre, bør man avtale med disse hvordan det skal håndteres.

Om dere ikke finner det riktig å stille skarpe krav, er det kanskje bedre å i størst mulig grad unngå situasjoner hun instrueres. Det vil ikke være godt for henne om hun lærer at det er greit å gi blanke i det som blir sagt. (Satt litt på spissen.)

(Skarpe krav kan f.eks. være å høre etter eller komme opp av vannet / ut av løypa etc.)

Jeg ville definitivt ikke betalt for pianotimer om prinsessa var så lite innsatsvillig.

mvh

Ja, det prinsessa som insisterte på både å stille seg i kø med de andre på alpingruppa og som ville begynne på piano. Så vi skal prøve å lage noen avtaler med henne.

Det er bare litt vanskelig å vite hvordan det skal takles der og da. Pianolæreren kjenner jeg godt og har løpende dialog med henne, mens han alpintrener'n hadde jeg aldri truffet før.

Jeg prøver som regel å holde meg i bakgrunnen og la trener/lærer irettesette hvis de finner det nødvendig og heller ta praten med ungen i for- og etterkant.

[Gjest GA]

Kanskje hun har for mye på seg? Barn kan bli stresset av og hele tiden måtte vise prestasjoner. Hva med en aktivitet der hun får mere fri lek eller noe som ikke krever at hun må vise sin dyktighet så mye? F.eks fritidsklubber, kor, etc ? Dette er aktiviteter hvor barnet kan slappe mere av noe de ofte trenger et krevende skoledager.

Det er ikke aktuellt å slutte midt i året.

[Gjest GA]

Tror det er en grunn til at vi har 8 års aldersgrense på piano her i vår by. Det skal være lek i den alderen. Instruksjon blir det nok av resten av livet!

Det er jo såkalt "Lek-basert" undervisning, som skal være tilpasset aldersgruppa

[frosken]

Jeg får assosiasjoner til et barn med en vanskelig motivasjonsprofil. Hun er sannsynligvis både sterkt tiltrukket av mestringsopplevelser og samtidig redd for å mislykkes. Dermed blir det tryggest å ikke ta utfordringer som er "passe" vanskelige, for da blir nederlaget ekstra stort om hun ikke skulle få det til.

Det som vekker mest angst hos disse ungene er nettopp de oppgavene som er middels vanskelige. Tryggere å enten gjøre svært enkle oppgaver eller forsøke på noe som det er lite sannsynlig å få til (ingen taper ansikt ved å ikke få til noe som i utgangspunktet nesten er umulig).

[Gjest GA]

Jeg får assosiasjoner til et barn med en vanskelig motivasjonsprofil. Hun er sannsynligvis både sterkt tiltrukket av mestringsopplevelser og samtidig redd for å mislykkes. Dermed blir det tryggest å ikke ta utfordringer som er "passe" vanskelige, for da blir nederlaget ekstra stort om hun ikke skulle få det til.

Det som vekker mest angst hos disse ungene er nettopp de oppgavene som er middels vanskelige. Tryggere å enten gjøre svært enkle oppgaver eller forsøke på noe som det er lite sannsynlig å få til (ingen taper ansikt ved å ikke få til noe som i utgangspunktet nesten er umulig).

Det der høres faktisk ikke så usannsynlig ut... Har prøvd å finne ut hva som funker på henne en god stund (og jeg er borti mange i samme situasjon på jobben, altså)

Hittil har vi greid å motivere med småpremier som klistremerker ol., men hun kan jo ikke svare andre voksne småfrekt allikevel da.

[trollemor;o)]

Det er jo såkalt "Lek-basert" undervisning, som skal være tilpasset aldersgruppa

Ok, ikke lekent nok for henne da..

[PieLill]

Jeg får assosiasjoner til et barn med en vanskelig motivasjonsprofil. Hun er sannsynligvis både sterkt tiltrukket av mestringsopplevelser og samtidig redd for å mislykkes. Dermed blir det tryggest å ikke ta utfordringer som er "passe" vanskelige, for da blir nederlaget ekstra stort om hun ikke skulle få det til.

Det som vekker mest angst hos disse ungene er nettopp de oppgavene som er middels vanskelige. Tryggere å enten gjøre svært enkle oppgaver eller forsøke på noe som det er lite sannsynlig å få til (ingen taper ansikt ved å ikke få til noe som i utgangspunktet nesten er umulig).

Dette var veldig nyttig lesning.

Noteres og anvendes ved behov.

Tusen takk!

mvh

[kaffepiken]

Det høres ut som mitt barn. Han nektet lenge å lære å sykle og lære å knyte sko, uten noen åpenbar grunn. Det virker som han er veldig redd for nederlaget ved å mislykkes. Det er ofte vanskelig å få ham til å prøve seg på nye ting. Noen ganger står han helt tydelig og forbereder seg selv på at han _ikke_ skal greie ting - antagelig for å redusere nederlagsfølelsen.

Jeg skal lese tråden og se om du har fått noen gode råd, for jeg syns dette er vanskelig.