Kan vennskap bli kjærlighet?

[Gjest Anonym bruker]

Jeg har nettopp fått en sååååå trivelig og fornuftig venninne. Ganske likt arbeid og fritidssysler og politiske interesser. Å ha henne på besøk er trivelig og avslappende i seg selv. Men jeg får ikke den dragning til henne som jeg hadde i tidligere forhold, enten det er snakk om ekskona min eller andre noen år senere. Jeg opplever meg også litt redd. Kanskje det er at jeg ikke vil slå meg sammen med henne fordi jeg ikke skjønner helt hva jeg gir meg ut på. Som jeg sa har jeg ingen erfaring fra et forhold uten forelskelses-varmen. Nå er jeg over 50 og vet at kjærlighet er mange ting. For si det litt dumt: Jeg vantrives ikke ved å se på henne, men har heller ikke spesielt lyst til det..... Kanskje det er at hun ser så mandig ut...? Kanskje lager jeg meg problemer som jeg rett og slett må slutte med, og i stedet bli glad i henne? Jeg vet jo bombesikkert at den som får henne, vil ha et trivelig og meningsfullt liv. Er veien vanlig fra fornuftens vennskap til lidenskapens kjærlighet? Eller: Kan en nært vennskap være nok grunn til å slå seg sammen? (For å unngå misforståelser: Vi har ikke ligget sammen enda, men det lager jeg ikke til noe problem.)

[Lotte :o)]

Hvis du nettopp har blitt kjent med henne, så må du gi deg selv bedre tid. Du finr nok ut av hva du ønsker. Lykke til! :-)