Litt forundret over "gammeldags" fordeling

[Gjest Mamma som mangler et "mamma-gen"?]

Vi var de første i vennegjengen som fikk barn. Vi var unge studenter, og det falt seg slik at det var mest praktisk at jeg tok et par fag mens pappaen også var hjemme på deltid. Det er mulig det har noe å si for at vi fortsatt deler på det meste. Vi gjør ikke nødvendigvis like mye av de samme tingene, men han bruker minst like mye tid på barna og huset som jeg gjør. Det har aldri vært noe tema at pappa ikke kan legge, at mamma ikke kan reise bort en tur osv.

Nå er våre skolebarn, og mange av de gamle vennene våre har babyer/småbarn. Og nesten uten unntak er det mammaen som bruker mest tid på barna, trapper ned på jobbing, handler alle klære til barna, pakker sekken til barnehagen osv. Nå er noen gravide med nr to/ ev har baby + toåring, og de blir jo veldig slitne av dette innrømmer de. Det virker som om barna blir vant til å løpe til mamma for trøst selv om pappa sitter nærmest, eller at mamma må ta leggingen selv om hun er gravid eller ammer osv. Og jeg tenker at det må jo bli slitsomt senere også, jeg synes i alle fall at skolebarn krever sin tid, selv om det er på en helt annet måte. (De greier mye selv, det er mer snakk om venner på besøk og overnatting, stadige bursdager, leselystaksjon og så videre.

Er det jeg som er rar som synes det er deilig (for ikke å si nødvendig) å dele på slike ting?

[Gjest ViViola]

''Er det jeg som er rar som synes det er deilig (for ikke å si nødvendig) å dele på slike ting?''

Nei, det er du ikke. Men det er utrolig mange som fortsatt har det vi kaller det gamle kjønnsrollemønsteret, noe som også har forundret meg.

Jeg har hatt maaaaange diskusjoner med mine kolleger om f.eks. dette med å pakke barnehagesekk (den tiden det var aktuelt). Hos oss delte vi på oppgavene; den ene hadde styr på klær og sekk, den andre på mat (enkelt sagt). Gubben hadde ansvar for klesvask i mange år, og tok derfor gjerne klesdelen. Noe som var veldig vanskelig å forstå for mange andre, og jeg fikk stadig spørsmål om hvordan jeg turte det. Da kunne jo ungene komme i barnehagen med ting som ikke matchet! He-he.

Nåja.

Det er visst bare å registrere at verden kanskje ikke har gått så mye framover som vi liker å tro. Mye er tradisjonelt fordelt i mange familier, både av praktiske hensyn - men også av tradisjonelle hensyn.

Om det er mannen som ikke _vil_ eller kona som ikke _slipper han til_ er ikke så lett å vite, men jeg er sikker på at endel barnefordelingssaker hadde blitt unngått om begge parter i et samliv var mer likeverdige rent praktisk i det daglige.

Der var den brannfakkelen sendt ut.

:-)

[trollemor;o)]

Du er heldig!

[Gjest GA]

Hos oss hadde jeg et kjempefortrinn, jeg hadde nemlig erfaring med småsøsken som er 10-12 år yngre enn meg, mens pappa'n i huset er enebarn. Derfor ble det mye jeg som visste hva som skulle gjøres da vi fikk unger. Heldigvis har jeg alltid jobbet et par kvelder i uka, så han har vært aleine om legging etc jevnlig fra eldstemann var 5-6 mndr.

Av praktiske grunner har vi tatt ansvar for forskjellige deler av "jobben" med unger, hus, bil, motorsykkel og hage. Den ene tar f.eks klær, både vask og innkjøp, mens den andre tar sportsutstyr etc.

Om morgenen smører den ene matpakker mens den andre vekker b-mennesket av en 6-åring.

Hver familie finner vel en løsning som passer dem, og i de fleste familier i vår omgangskrets deles det ganske så likt på det som har med ungene å gjøre. Tendensen er vel at mammaene har litt mer oversikt og fungerer som daglig leder i familien, men det er kanskje mest fordi vi klarer å ha mer enn et prosjekt av gangen i hodet?

[Bookworm]

Hehe, du skulle nok ha sett hvordan ting var hjemme hos oss du - her er det motsatt av gammeldags fordeling - og gjett om jeg har fått mange sure kommentarer på det da:-)

Det skal søren meg ikke være lett...

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig er du ikke merkelig.

Har forundret meg over det samme. En tror liksom at vi er så likestilte i dag, så viser det seg at de aller fleste mødrene har/tar det aller meste av ansvaret for barna.

[Glimtipper]

Hos oss var pappaen hjemme med babyen mestparten av det første året på grunn av økonomi. Nå var ikke det et riktig valg, viste det seg i ettertid, men det var ikke på grunn av at han er mann for å si det sånn.

Vi fikk mye pes for det... Eller, JEG fikk pes. Han fikk skryt. Det var ikke grenser for hvor lite jeg elsket mitt barn, siden jeg -klarte- å jobbe det første året. Dette var selvfølgelig fra mennesker som aldri har vært tvunget til å jobbe for å betale husleie og mat eller fikk barn på det verst tenkelige tidspunkt i livet At det kan være vanskelig for pappaer å gå fra en baby hver dag var visst ikke en aktuell problemstilling.

Jeg og min nye samboer har helt jevn fordeling i forhold til sønnen min. Han er mye flinkere til å huske på ting vi trenger, pakke vesker i tide og planlegge. Jeg er et rotehode av dimensjoner. Han ordner frokost, klær, dobesøk og legging like ofte som meg.

Vi har ikke fått noen reaksjoner på det, bortsett fra at familien min selvfølgelig synes han er helt fantastisk som tar så mye ansvar for et barn som egentlig ikke er hans (jeg synes også det!).

[laban]

Jeg tror det faller mer naturlig å komme i deres situasjon når man får barn som studenter og har anledning til å finne fleksible løsninger.

Jeg mener ikke å si at det er naturens orden eller riktig på noen måte, men det er ikke så rart at ting blir mer tradisjonelt når det første barnet skaper en situasjon der den ene har permisjon i månedsvis mens den andre er i jobb. Etter nesten et år med skjevfordeling (for det er jo ikke like rettferdig å dele på barn og hus når den ene har fri) har ofte ting kommet i et spor det er vanskelig å endre.

Mulighetene for å dele permisjonen eller ta den fleksibelt, blir bedre og bedre. Men dette er noe som har skjedd relativt nylig, og mange har problemer med å få det til i praksis i akkurat sin egen familie- og jobbsituasjon.

Når det er sagt, er det også mange individuelle forskjeller ute og går, både hos mødre og fedre. Jeg tror forholdet har best sjanser dersom begge parter får prioritere noen av de oppgavene de liker best.

[Gjest togli]

Dette innlegget skulle kanskje gått til alle pappaer ;-)

Jeg skulle med glede ha delt mye mer likt på slike ting, men så handler det kanskje litt om interesser også?

Når det gjelder legging av barna, så har vi alltid delt likt. Som regel er det pappaen som legger dem fordi jeg tar dem om morgenen (han begynner tidlig på jobb). Før delte vi nesten helt likt på husvask, men nå som vi har hus, garasje, hage etc., så har situasjonen automatisk blitt en annen. Jeg jobber ikke fullt, men det handler mer om at jeg er døv og jobber i et hørende miljø, så jeg blir sliten av å jobbe fullt. Av den grunn har jeg fri hver onsdag. Mannen min er også døv og jobber i et hørende miljø, og han hadde absolutt hatt godt av å jobbe redusert han også, men vi ser jo at vi mister endel inntekt om vi begge skal jobbe redusert.

Mannen min synes husvask er dritkjedelig og jeg synes sånt er ganske okei. På den annen side vil jeg helst slippe å forholde meg til bil, garasje, gressklipping etc. Dette synes han er helt okei. Sånn sett har vi en grei arbeidsfordeling som passer oss begge ut fra interesser.

Det jeg savner litt, er at han tar mer ansvar for å ha en større oversikt over hva som skjer i løpet av uka osv. Han kan konsentrere seg om det _han_ må få gjort, mens han vet at jeg forteller ham dersom det er ting som må følges opp mht ungene.

Jeg kunne tenkt meg at han leste alle beskjeder fra skole og barnehage og fulgte opp dette uten å automatisk regne med at jeg har oversikten

Fordelen med med dette er jo at jeg har stillingen "Administrerende direktør" i heimen, mens han kun er "assistent" ;-P

[Gjest forskjellige]

Nei du er ikke rar men du er kanskje heldig som har en mann som hjelper til og som du kanskje slipper å måtte fortelle 5000 ganger hvordan ting skal gjøres noelunde greit. Du hadde kanskje blitt oppgitt selv om din mann la ungene i de samme klærne de har gått i hele dagen og tannkremsflekker og smuler i ansiktet? Enkelte menn er helt håpløse sånn.

Min mann tjener veldig godt så jeg kan fritt jobbe hvor mye jeg vil. Full jobb for meg er halve lønna av det min mann tjener. Jeg er veldig glad i mannen min og han er vedlig snill. Han er en ener i teoretiske fag men når det kommer til husarbeid og synlig omsorg for barna så skulle man tro han manglet intelligens.

Tror noe ligger i genene pluss at han aldri måtte gjøre noe som helst hjemme da han bodde hjemme med mor og far.

Jeg synes man skal være litt forsiktig med å fortelle hvordan andre skal leve sitt liv da det fort kan føre til mye krangling og konflikter i et forhold. Det er dumt og skulle gjøre andre oppmerksom på ting som kan føles som et problem når det i utganspunktet kanskje egentlig er bagateller.

[Rith]

Endelig noen med samme tankegang som meg!

Rundt meg er det stort sett bare "supermammaer" som alltid må ta seg av alt barna skal. Hadde jeg hatt det sånn så hadde jeg gått nedunder på kort tid.

De andre mammaene mener at jeg krever for mye og er bortskjemt, men det blåser jeg i.

Det er nok forskjellige grunner til at dette er overlatt til mammaene. Noen slipper ikke til fedrene heller, fordi de tror de vet best.

Nei fedrene har ikke vondt av å ta del i det hverdagslige når det gjelder barna, slik blir det også bedre kontakt mellom far og barn.

[Gjest Angela26]

Enig med deg!

Selv gàr jeg hjemme, og mannen er ute i jobb. Vi har to barn, en pà 8 àr og en pà 1 mnd. Jeg gjòr alt hjemme, mens han er ute à tjener penger.

Men mà tilfòye at han tar seg av smàen om kvelden, slik som bleieskift, eller lar meg fà sove et par timer fòr han kommer opp med babyen nàr den skal ha mat.I helgene kan han stà opp med baby sà jeg fàr sove litt videre. Da deler vi likt sànn ca med husarbeid. Ogsà er jeg sà heldig at jeg har ei svigermor som kommer en dag i uka og hjelper til med husvask og diverse annet. Det er gull verdt!

Men det kommer en dag da jeg skal ut i arbeid ogsà, men jeg kommer til à velge à jobbe deltid, nettopp fordi de har sà lange arbeidsdager her, og jeg ònsker à fòlge opp ungene, og ikke la besteforeldrene gjòre det. Men vi har ogsà ràd til à ha det slik, heldigvis!

Hadde jeg màttet jobbe fullt, slik som han, hadde det vaert en selvfòlge her i huset at vi har delt likt mellom oss.

Men ja, jeg har sett familier der feks. mannen jobber til 4, og dama gàr hjemme med barn. Hun gjòr alt, vasker hus, matlaging, legging, you name it. Mens han spiller tv spill, drar pà òrten fotballtreninger, osv osv....

Det er noe som irriterer meg, og det er det at mannen sitter "barnevakt" nàr dama skal ut en tur. Men nàr det er omvendt, sà er hun bare hjemme med ungene...

[PieLill]

Jeg har et veldig praktisk forhold til dette.

Vi innretter oss slik det fungerer best for oss og slik vi begge trives best med. Noe av dette blir skikkelig gammeldags og erkekonservativt. Andre ting blir oppsiktsvekkende utradisjonelt.

Det blåser jeg egentlig en lang marsj i så lenge det funker for oss.

Noen ganger synes jeg det kan bli vel krampeaktig med bekymring over andres 'tradisjonelle' forhold. Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.

Andre ganger hender det jeg priser meg lykkelig over at jeg har den mannen jeg har. Jeg har alltid tenkt med skrekk på å være gift/samboende alenemor...

mvh

[tzatziki1365380058]

Jeg har et veldig praktisk forhold til dette.

Vi innretter oss slik det fungerer best for oss og slik vi begge trives best med. Noe av dette blir skikkelig gammeldags og erkekonservativt. Andre ting blir oppsiktsvekkende utradisjonelt.

Det blåser jeg egentlig en lang marsj i så lenge det funker for oss.

Noen ganger synes jeg det kan bli vel krampeaktig med bekymring over andres 'tradisjonelle' forhold. Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.

Andre ganger hender det jeg priser meg lykkelig over at jeg har den mannen jeg har. Jeg har alltid tenkt med skrekk på å være gift/samboende alenemor...

mvh

''Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.''

Ja, det er jammen et kjempeproblem!

Det som ikke er et problem, er naturligvis at kvinner knapt er representert der beslutninger i samfunnet blir tatt, at kvinner fremdeles blir diskriminert på arbeidsplassene, at kvinner må bli "som menn" for å nå opp, at kvinner ender opp som minstepensjonister fordi de ikke har betalt skatt, at kvinner tjener halvparten av menn, omtrent, til tross for at de har like lang utdanning og jobber like mye, at døtrene våre vokser opp i et samfunn hvor menn er premissgivere.... Nei, DET er ikke noe problem.

Problemet er de som vil "innskrenke kvinners valgfrihet" - hvem nå det er.... Det er noen som er mot å betale for kvinners valgfrihet med sine skattepenger, men bortsett fra det er det vel ingen som mener at kvinner ikke skal kunne gjøre hva de vil. Uansett hvor dumt det er....

[Gjest sortere enn natta...]

''Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.''

Ja, det er jammen et kjempeproblem!

Det som ikke er et problem, er naturligvis at kvinner knapt er representert der beslutninger i samfunnet blir tatt, at kvinner fremdeles blir diskriminert på arbeidsplassene, at kvinner må bli "som menn" for å nå opp, at kvinner ender opp som minstepensjonister fordi de ikke har betalt skatt, at kvinner tjener halvparten av menn, omtrent, til tross for at de har like lang utdanning og jobber like mye, at døtrene våre vokser opp i et samfunn hvor menn er premissgivere.... Nei, DET er ikke noe problem.

Problemet er de som vil "innskrenke kvinners valgfrihet" - hvem nå det er.... Det er noen som er mot å betale for kvinners valgfrihet med sine skattepenger, men bortsett fra det er det vel ingen som mener at kvinner ikke skal kunne gjøre hva de vil. Uansett hvor dumt det er....

godt svar;)

[PieLill]

''Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.''

Ja, det er jammen et kjempeproblem!

Det som ikke er et problem, er naturligvis at kvinner knapt er representert der beslutninger i samfunnet blir tatt, at kvinner fremdeles blir diskriminert på arbeidsplassene, at kvinner må bli "som menn" for å nå opp, at kvinner ender opp som minstepensjonister fordi de ikke har betalt skatt, at kvinner tjener halvparten av menn, omtrent, til tross for at de har like lang utdanning og jobber like mye, at døtrene våre vokser opp i et samfunn hvor menn er premissgivere.... Nei, DET er ikke noe problem.

Problemet er de som vil "innskrenke kvinners valgfrihet" - hvem nå det er.... Det er noen som er mot å betale for kvinners valgfrihet med sine skattepenger, men bortsett fra det er det vel ingen som mener at kvinner ikke skal kunne gjøre hva de vil. Uansett hvor dumt det er....

Nå skrev jeg ikke om arbeidsplasser, besluttende organ eller pensjon. Har ingen anelse om hvordan du trakk alt dette inn.

Jeg skrev om hvordan familier velger å innretter seg i sitt eget hjem. Og jeg er ganske lei av å høre på dem som har slik enorm trang til å fortelle kvinner at de gjør noe skrekkelig om de investerer i tid med sine egne barn.

Da er det helt greit å bruke masse skattepenger på å betale barnehageplasser, men stor uvilje mot å bruke ca halvparten på å støtte familier som vil passe barna sine selv. Og hvem jobber for det meste i barnahager. Jo, kvinner med luselønn.

Så det er greit å jobbe for luselønn med å passe andres barn. Men ikke greit å holde seg hjemme for å passe sine egne barn.

Den største kvinnediskimmineringen av dem alle er nedvurderingen av det som tradisjonelt sett blir sett på som "kvinnelig" og kvinneroller. Kvinnebevegelsen har fullstendig feilet ved å i stedet for å jobbe for en oppvurdering av det tradisjonelt "kvinnelige" har de forsøkt å befri kvinner fra å være kvinner.

Problemet er ikke at kvinner kan finne på å passe ungene sin selv hjemme. Problemet er at samfunnet ikke verdsetter denne innsatsen i kroner og øre og pensjonspoeng.

Problemet er heller ikke at mange kvinner velger seg til omsorgsyrker. Problemet er at disse yrkene har elendig betaling, ofte skrekkelig rotete arbeidstider og dårligere helsemessig vern.

Så jeg mener at de som i stedet for å rette på de virkelige problemene hakker på enkeltkvinners valg, virkelig er på ville veier i forhold til både likestilling, likeverd og valgfrihet.

Om en mann velger å være hjemme med barna, kommer avisa og/eller TV. Det snakkes om verdivalg, prioriteringer, livsstil, at penger ikke er viktigst. Og du verden hvor heldig både barn og mor er, med en slik pappa.

Om en kvinne velger det samme, er hun et underkuet, viljeløst mehe, uten tanke for fremtiden. Og mannen hennes en drittsekk.

mvh

[Gjest fornøyd med mannen min]

Her i huset er det meste delt på likt.pga jobb er det mannen min som leverer i barnehagen. Han spør om jeg vil legge frem klær til barna,og det gjør jeg gjerne,men om jeg glemmer det så ordner han det selv. Han smører matpakken,siden han spiser frokost med dem, og ordner med ytterklær etter været.

Når arbeidsdagen er over er det jeg som kommer først hjem/kan da velge om jeg vil sykle et stykke å hente bil for å hente i barnehagen eller gå hjem å lage middag. Jeg har en ganske fysisk krevende jobb,så avogtil stikker jeg rett hjem og tar meg en strekk på sofaen,og kan våkne av at han har middagen under koking. Han elsker å lage mat.

Vi deler likt på legging og det som er av husarbeid, men jeg har fri 2 dager i uken og er hjemme med barna og da prøver jeg å ta meg frempå...noe jeg ikke alltid klarer fordi jeg prioriterer å leke med barna/kansje besøke noen eller reise til mormor (må reise med ferge)

Jeg er KJEMPEHELDIG!!! Det vet jeg, men når jeg ser på nabokona som har en storfamilie så kan man egentlig bli litt sjokka. Når mannen hennes vaska handduker her forleden,på bare 60 grader,fikk hun helt anfall og henta tilbake vasken fra snora fordi hun bruker å vaske dem på 90 grader. (HAllo!!! Handduker som er brukt til å tørke RENE kropper med...)

Når mannen hennes gjør noe for å hjelpe til,hånflirer hun av hans klossete forsøk. Eller hun ler høyt over at det går for sent osv. Det har jeg aldri gjort,og jeg er flink til å skryte av mannen min fordi han tar det lille ekstra som det er å levere/hente barna. Han gjør innkjøp,med fornuftige matvarer,ser på tilbud osv. Ja jeg bare sier det...han hadde ALDRI orket å yte noe om jeg skulle "klage" over det han prøvde på,eller om jeg bare for ordens skyld gjorde det om igjen.... Kansje har vi kvinner litt av skylden for at våre menn bare stikker ut til vi er ferdige med "husarbeidet" sånn de ikke går i veien?

Til gjengjeld vil mannen min gjerne være sammen med oss,vi går turer og leker med barna sammen. Selfølgelig er vi forskjellige og har hver våres område som behager oss bedre,men den andre prøver å henge med,om ikke annet gjøre et forsøk. mannen min liker ikke småpusling med bordet,men han sitter sammen med oss... Vi drar på turer sammen og i naturen er han den flinkeste,og mest praktiske der har jeg mye å lære...men han skryter av hvor fint jeg klarer meg,så det er GØY å være sammen med han selv om jeg nok er en smule ...klumsete...

-klær som matcher...hehe De får gå i det han har tatt på...-og selv om det er KRÆSJ...så sier ikke mor et eneste ord...bare legger frem klær neste gang...hehe.

[Gjest Tatjana]

Nå skrev jeg ikke om arbeidsplasser, besluttende organ eller pensjon. Har ingen anelse om hvordan du trakk alt dette inn.

Jeg skrev om hvordan familier velger å innretter seg i sitt eget hjem. Og jeg er ganske lei av å høre på dem som har slik enorm trang til å fortelle kvinner at de gjør noe skrekkelig om de investerer i tid med sine egne barn.

Da er det helt greit å bruke masse skattepenger på å betale barnehageplasser, men stor uvilje mot å bruke ca halvparten på å støtte familier som vil passe barna sine selv. Og hvem jobber for det meste i barnahager. Jo, kvinner med luselønn.

Så det er greit å jobbe for luselønn med å passe andres barn. Men ikke greit å holde seg hjemme for å passe sine egne barn.

Den største kvinnediskimmineringen av dem alle er nedvurderingen av det som tradisjonelt sett blir sett på som "kvinnelig" og kvinneroller. Kvinnebevegelsen har fullstendig feilet ved å i stedet for å jobbe for en oppvurdering av det tradisjonelt "kvinnelige" har de forsøkt å befri kvinner fra å være kvinner.

Problemet er ikke at kvinner kan finne på å passe ungene sin selv hjemme. Problemet er at samfunnet ikke verdsetter denne innsatsen i kroner og øre og pensjonspoeng.

Problemet er heller ikke at mange kvinner velger seg til omsorgsyrker. Problemet er at disse yrkene har elendig betaling, ofte skrekkelig rotete arbeidstider og dårligere helsemessig vern.

Så jeg mener at de som i stedet for å rette på de virkelige problemene hakker på enkeltkvinners valg, virkelig er på ville veier i forhold til både likestilling, likeverd og valgfrihet.

Om en mann velger å være hjemme med barna, kommer avisa og/eller TV. Det snakkes om verdivalg, prioriteringer, livsstil, at penger ikke er viktigst. Og du verden hvor heldig både barn og mor er, med en slik pappa.

Om en kvinne velger det samme, er hun et underkuet, viljeløst mehe, uten tanke for fremtiden. Og mannen hennes en drittsekk.

mvh

*applaus*

Godt sagt!

[kaffepiken]

Vi har også delt ganske likt på ansvaret i heimen, antagelig fordi vi har jobbet omtrent like mye begge to. Veldig mange mødre går ned i deltidsstilling når de får unger. Det har nok lett for at det da danner seg et mønster der hun tar det aller meste av ansvaret hjemme, mens mannen ikke trenger å tenke på det. Så blir det vanskelig å bryte mønsteret senere når hun ønsker å jobbe mer, og vips sitter hun i saksa.

Egentlig tror jeg ganske mange kvinner trives veldig greit å ha det sånn også. Ellers hadde vel mannfolka vært mer på banen for lengst?

Hos oss har vi (les:jeg) vært ganske bevisste på å fordele husarbeidet rettferdig slik at begge har omtrent like mye fritid. Jeg kan ikke utstå tanken på å gjøre resten av familien min avhengig av at jeg er der og ordner alt mulig.

Tror den største forskjellen på ham og meg er at jeg tar ansvar for sånne ekstra-ting som å bake og pynte til jul, vanne blomster, huske idretts- arrangementer, organisere bursdager, huske å kjøpe bursdaggave til barnas venner osv. Sånt klarer han bare ikke. Det vil si, han gjør sånne ting men da må jeg si ifra og minne ham på det. Men på den andre siden, jeg skrur aldri opp lamper, jeg skifter ikke dekk og jeg rydder aldri i boden osv..

Pussig det der at det alltid er vi jenter som sitter og legger ut om hva mennene våre gjør og ikke gjør i heimen. Har aldri sett mannfolk diskutere sånne ting på eget initiativ i hvertfall. Hvorfor er det sånn?

[plommeblomst]

''Jeg er møkk lei av de delene av det politiske miljø og kvinnebevegelsen som vil begrense kvinners valgfrihet fordi de ikke velger 'likestilt' og 'frigjort' nok.''

Ja, det er jammen et kjempeproblem!

Det som ikke er et problem, er naturligvis at kvinner knapt er representert der beslutninger i samfunnet blir tatt, at kvinner fremdeles blir diskriminert på arbeidsplassene, at kvinner må bli "som menn" for å nå opp, at kvinner ender opp som minstepensjonister fordi de ikke har betalt skatt, at kvinner tjener halvparten av menn, omtrent, til tross for at de har like lang utdanning og jobber like mye, at døtrene våre vokser opp i et samfunn hvor menn er premissgivere.... Nei, DET er ikke noe problem.

Problemet er de som vil "innskrenke kvinners valgfrihet" - hvem nå det er.... Det er noen som er mot å betale for kvinners valgfrihet med sine skattepenger, men bortsett fra det er det vel ingen som mener at kvinner ikke skal kunne gjøre hva de vil. Uansett hvor dumt det er....

Tiltredes!