Litt forundret over "gammeldags" fordeling

[waxo]

Vi har også delt ganske likt på ansvaret i heimen, antagelig fordi vi har jobbet omtrent like mye begge to. Veldig mange mødre går ned i deltidsstilling når de får unger. Det har nok lett for at det da danner seg et mønster der hun tar det aller meste av ansvaret hjemme, mens mannen ikke trenger å tenke på det. Så blir det vanskelig å bryte mønsteret senere når hun ønsker å jobbe mer, og vips sitter hun i saksa.

Egentlig tror jeg ganske mange kvinner trives veldig greit å ha det sånn også. Ellers hadde vel mannfolka vært mer på banen for lengst?

Hos oss har vi (les:jeg) vært ganske bevisste på å fordele husarbeidet rettferdig slik at begge har omtrent like mye fritid. Jeg kan ikke utstå tanken på å gjøre resten av familien min avhengig av at jeg er der og ordner alt mulig.

Tror den største forskjellen på ham og meg er at jeg tar ansvar for sånne ekstra-ting som å bake og pynte til jul, vanne blomster, huske idretts- arrangementer, organisere bursdager, huske å kjøpe bursdaggave til barnas venner osv. Sånt klarer han bare ikke. Det vil si, han gjør sånne ting men da må jeg si ifra og minne ham på det. Men på den andre siden, jeg skrur aldri opp lamper, jeg skifter ikke dekk og jeg rydder aldri i boden osv..

Pussig det der at det alltid er vi jenter som sitter og legger ut om hva mennene våre gjør og ikke gjør i heimen. Har aldri sett mannfolk diskutere sånne ting på eget initiativ i hvertfall. Hvorfor er det sånn?

Sikkert fordi mannfolka føler de har det uforskammet godt :-)

Det har iallefall mannen min sier han. Jeg jobber ikke mer enn 60 % så her i huset gjør jeg alt, bortsett fra det som har med bil å gjøre. Hage, hus og unger har blitt mitt ansvar.

Hvis han en gang i framtiden skifter arbeidsplass skal han mer på banen, det er helt sikkert. Men nå jobber han veldig mye og mye av tiden på andre kanter av landet, så det er ikke så lett å få til nå.

Når han er hjemme er han veldig flink til å være sammen med unga, så selv om han ikke organiserer noe med aktiviteter, lekser, klær eller annet får jeg jo litt space til å være litt alene. Og ettersom jeg er en person som misliker å ha folk rundt meg hele tiden er det veldig godt når jeg bare kan gå ut en tur i skogen alene.

[tzatziki1365380058]

Nå skrev jeg ikke om arbeidsplasser, besluttende organ eller pensjon. Har ingen anelse om hvordan du trakk alt dette inn.

Jeg skrev om hvordan familier velger å innretter seg i sitt eget hjem. Og jeg er ganske lei av å høre på dem som har slik enorm trang til å fortelle kvinner at de gjør noe skrekkelig om de investerer i tid med sine egne barn.

Da er det helt greit å bruke masse skattepenger på å betale barnehageplasser, men stor uvilje mot å bruke ca halvparten på å støtte familier som vil passe barna sine selv. Og hvem jobber for det meste i barnahager. Jo, kvinner med luselønn.

Så det er greit å jobbe for luselønn med å passe andres barn. Men ikke greit å holde seg hjemme for å passe sine egne barn.

Den største kvinnediskimmineringen av dem alle er nedvurderingen av det som tradisjonelt sett blir sett på som "kvinnelig" og kvinneroller. Kvinnebevegelsen har fullstendig feilet ved å i stedet for å jobbe for en oppvurdering av det tradisjonelt "kvinnelige" har de forsøkt å befri kvinner fra å være kvinner.

Problemet er ikke at kvinner kan finne på å passe ungene sin selv hjemme. Problemet er at samfunnet ikke verdsetter denne innsatsen i kroner og øre og pensjonspoeng.

Problemet er heller ikke at mange kvinner velger seg til omsorgsyrker. Problemet er at disse yrkene har elendig betaling, ofte skrekkelig rotete arbeidstider og dårligere helsemessig vern.

Så jeg mener at de som i stedet for å rette på de virkelige problemene hakker på enkeltkvinners valg, virkelig er på ville veier i forhold til både likestilling, likeverd og valgfrihet.

Om en mann velger å være hjemme med barna, kommer avisa og/eller TV. Det snakkes om verdivalg, prioriteringer, livsstil, at penger ikke er viktigst. Og du verden hvor heldig både barn og mor er, med en slik pappa.

Om en kvinne velger det samme, er hun et underkuet, viljeløst mehe, uten tanke for fremtiden. Og mannen hennes en drittsekk.

mvh

''Nå skrev jeg ikke om arbeidsplasser, besluttende organ eller pensjon. Har ingen anelse om hvordan du trakk alt dette inn.''

Jeg trakk det inn fordi de kvinnene - og de få menn - som snakker om at kvinner "bør" ha lønnet arbeid, nettopp gjør det fordi det å velge det bort får enorme konsekvenser. For kvinnene selv, men enda viktigere for samfunnet ,og for barna våre - som vokser opp i et svært ikke-likestilt samfunn, hvor menn er beslutningstakere.

De gjør det ikke fordi de er ute etter hjemmeværende kvinner, men fordi de mener at samfunnsmessige konsekvenser er viktigere å ta hensyn til enn den enkelte familie.

Når det gjelder kontantstøtte, så er jo den debatten tatt en mengde ganger. Jeg klarer fremdeles ikke å begripe hvorfor man sammenlikner en skattebetalers sponsede barnehageplass med en ikke-skattebetalers mottak av penger for å være hjemme. De som jobber bidrar til samfunnets inntekter, selv om de får en del tilbake gjennom sponset barnehage. Det samme kan ikke sies om de som er hjemme med egne barn.

Luselønn til barnehage-ansatte er en helt annen diskusjon.

[PieLill]

''Nå skrev jeg ikke om arbeidsplasser, besluttende organ eller pensjon. Har ingen anelse om hvordan du trakk alt dette inn.''

Jeg trakk det inn fordi de kvinnene - og de få menn - som snakker om at kvinner "bør" ha lønnet arbeid, nettopp gjør det fordi det å velge det bort får enorme konsekvenser. For kvinnene selv, men enda viktigere for samfunnet ,og for barna våre - som vokser opp i et svært ikke-likestilt samfunn, hvor menn er beslutningstakere.

De gjør det ikke fordi de er ute etter hjemmeværende kvinner, men fordi de mener at samfunnsmessige konsekvenser er viktigere å ta hensyn til enn den enkelte familie.

Når det gjelder kontantstøtte, så er jo den debatten tatt en mengde ganger. Jeg klarer fremdeles ikke å begripe hvorfor man sammenlikner en skattebetalers sponsede barnehageplass med en ikke-skattebetalers mottak av penger for å være hjemme. De som jobber bidrar til samfunnets inntekter, selv om de får en del tilbake gjennom sponset barnehage. Det samme kan ikke sies om de som er hjemme med egne barn.

Luselønn til barnehage-ansatte er en helt annen diskusjon.

Tja...

Jeg gidder i hvert fall ikke innrette livet mitt etter stivbeinte regler om likestilling hvis det i vårt hjem blir direkte dysfunksjonelt og ingen trives med det.

Jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp i et samfunn der det er valgfrihet for begge kjønn, også til å velge "tradisjonelt" om det er det man _ønsker_. Å ikke måtte leve etter et krampeaktig og rigid "likestillings-"krav, der visse valg er tabu for kvinner.

Man er jo ikke likestilt i det hele tatt om det er fantastisk når en mann velger det som tradisjonelt er en kvinnerolle, men grusomt om en kvinne gjør det. Likedan er et ingen som kritiserer menn for å velge et tradisjonelt mannsyrke, mens det ikke er helt godt nok når kvinner velger et yrke som er tradisjonelt ut fra deres kjønn.

Igjen har man skapt en situasjon der man bygger holdninger som gir menn større valgfrihet enn kvinner. Menn kan velge det de vil. Kvinner får ikke velge tradisjonelt, for da er de, skrekk og gru, ikke likestilt.

Etter som man man bruker masse skattepenger på å passe/oppfostre barn under skolealder, må det kunne sies at det er blitt et samfunnsansvar.

Om man legger sammen statlig og kommunal støtte til en barnehageplass, blir vel beløpet på rundt 5000,- kroner i måneden for å ta svært forsiktig i. Eller 60.000,- per år. Altså 120.000,- per år for to barn og 180.000,- for tre.

En forelder i et lavtlønnsyrke vil dermed ofte motta mer i barnehagebidrag enn h*n betaler i skatt. En som ikke belaster samfunnet med barnehageutgifter, vil dermed totalt sett kunne bidra mer til statskassa.

Nå er det ikke noe krav at man ikke skal ha lønnsgivende arbeid for å kunne motta kontantstøtte. Bare et krav at man ikke mottar indirekte ønkonomisk statsstøtte ved å benytte en subsidiert barnehageplass. (Den perioden vi mottok kontantstøtte var vi begge i lønnet arbeid og betalte skatt. Vi benyttet heller ikke dagmamma.)

Om den ene forelderen av barn med foreldre som mottar kontantstøtte, ikke betaler skatt, betaler gjerne den andre forelderen desto mer. Husholdninges totale skattebidrag kan, avhengig av inntekt, være høyere enn en tilfeldig valgt toinntektshusholdning.

Så jeg har ingen sans får å dra spastisk millimeterrettferdighet ned over hodet på enkeltfamiliene. Heller ikke at man bruker skattpenger til å begrense og styre enkeltmenneskers valg.

Og for ordens skyld. Jeg tjener mer enn min mann. Selv om jeg jobber mindre.

;-)

mvh

[tzatziki1365380058]

Tja...

Jeg gidder i hvert fall ikke innrette livet mitt etter stivbeinte regler om likestilling hvis det i vårt hjem blir direkte dysfunksjonelt og ingen trives med det.

Jeg ønsker at mine barn skal få vokse opp i et samfunn der det er valgfrihet for begge kjønn, også til å velge "tradisjonelt" om det er det man _ønsker_. Å ikke måtte leve etter et krampeaktig og rigid "likestillings-"krav, der visse valg er tabu for kvinner.

Man er jo ikke likestilt i det hele tatt om det er fantastisk når en mann velger det som tradisjonelt er en kvinnerolle, men grusomt om en kvinne gjør det. Likedan er et ingen som kritiserer menn for å velge et tradisjonelt mannsyrke, mens det ikke er helt godt nok når kvinner velger et yrke som er tradisjonelt ut fra deres kjønn.

Igjen har man skapt en situasjon der man bygger holdninger som gir menn større valgfrihet enn kvinner. Menn kan velge det de vil. Kvinner får ikke velge tradisjonelt, for da er de, skrekk og gru, ikke likestilt.

Etter som man man bruker masse skattepenger på å passe/oppfostre barn under skolealder, må det kunne sies at det er blitt et samfunnsansvar.

Om man legger sammen statlig og kommunal støtte til en barnehageplass, blir vel beløpet på rundt 5000,- kroner i måneden for å ta svært forsiktig i. Eller 60.000,- per år. Altså 120.000,- per år for to barn og 180.000,- for tre.

En forelder i et lavtlønnsyrke vil dermed ofte motta mer i barnehagebidrag enn h*n betaler i skatt. En som ikke belaster samfunnet med barnehageutgifter, vil dermed totalt sett kunne bidra mer til statskassa.

Nå er det ikke noe krav at man ikke skal ha lønnsgivende arbeid for å kunne motta kontantstøtte. Bare et krav at man ikke mottar indirekte ønkonomisk statsstøtte ved å benytte en subsidiert barnehageplass. (Den perioden vi mottok kontantstøtte var vi begge i lønnet arbeid og betalte skatt. Vi benyttet heller ikke dagmamma.)

Om den ene forelderen av barn med foreldre som mottar kontantstøtte, ikke betaler skatt, betaler gjerne den andre forelderen desto mer. Husholdninges totale skattebidrag kan, avhengig av inntekt, være høyere enn en tilfeldig valgt toinntektshusholdning.

Så jeg har ingen sans får å dra spastisk millimeterrettferdighet ned over hodet på enkeltfamiliene. Heller ikke at man bruker skattpenger til å begrense og styre enkeltmenneskers valg.

Og for ordens skyld. Jeg tjener mer enn min mann. Selv om jeg jobber mindre.

;-)

mvh

''Om den ene forelderen av barn med foreldre som mottar kontantstøtte, ikke betaler skatt, betaler gjerne den andre forelderen desto mer. Husholdninges totale skattebidrag kan, avhengig av inntekt, være høyere enn en tilfeldig valgt toinntektshusholdning.''

Hvilket for så vidt er grunn til å være i mot kontantstøtten i utgangspunktet. Dessuten er det direkte feil: i familier med en inntekt, betaler den som mottar lønn MINDRE skatt enn han/hun hadde gjort om ektefellen hadde jobbet, pga skatteklasse osv. Så først får man en kontantstøtte, og i tillegg får man en skattefordel pga at det bare er en forsørger i familien.

Dersom du mener at generelt for kontantstøtte-familier, er at den ene gjerne tjener, og dermed skatter, så mye at det oppveier ikke-kontantsøtte-familier som har to inntekter, og at du derfor mener at det "forsvarer" å gi disse familiene kontantstøtte, så er det i seg selv mildt sagt et tankekors: Det betyr i så fall at det bare er de som har minst en høy inntekt, kanskje like høy som til sammen i andre to-inntektsfamilier, som er i stand til å benytte seg av kontantstøtte.

Synes du det er spesielt rimelig at familier som da i utgangspunktet er priviligerte skal få enda mer penger? Jeg har sansen for "yte etter evne, få etter behov". Det er tross alt ikke ubegrenset med ressurser i samfunnet vårt, selv om mange tror det. Og høyinntektsfamilier hvor en altså tjener så bra at personen betaler MER skatt enn i andre familier hvor begge jobber, de trenger da virkelig ikke kontantstøtte!

Ut i fra en vakuum- basert rettferdighetsvurdering om at alle skal motta samme beløp fra staten, uansett inntektsnivå og andre forskjeller, er det naturligvis urettferdig at noen får statsstøtte gjennom barnehager, mens andre ikke får noe i det hele tatt. Men det er faktisk FRIVILLIG å benytte seg av det tilbudet som barnehager er (forutsatt full dekning, som vi nå heldigvis nærmer oss)- på samme måte som det er frivillig og /eller behovsbasert å benytte seg av en rekke andre tilbud, som veier, utdanning utover grunnskole, sykehjemsplass osv. Det er et merkelig og helt ugjennomførbart prinsipp at alle som IKKE benytter seg av tilbud finansiert av staten, skal kompenseres for det.

Og spesielt når ordninger fører til negative samfunnsmessige konsekvenser på sikt, som feks mindre likestilling og fullstendig skjev innflytelse i samfunnet. Mine barn kunne ha hatt glede av at en av oss hadde vært mer hjemme med dem, men om jeg måtte velge, så er jeg helt sikker på at det i et langsiktig perspektiv vil være betraktelig verre for ungene mine å vokse opp i et samfunn hvor ett av kjønnene er premissgiver og beslutningstakere enn å "måtte" gå i barnehage som små. Og beslutnigner i Norge, feks om kontantstøtte, skal og bør tas på bakgrunn av det beste for samfunnet, ikke på bakgrunn av det beste for en enkelt familie.

Vakuum-basert rettferighetsprinsipper og fordeling, er det heldigvis ingen norske, politiske partier som går inn for. Ikke en gang FrP, selv om de opptrer sånn i kontantstøttesaken, mens de ikke gjør det i andre spørsmål. Dersom du støtter FrP, så blir vi aldri enige - det er helt sikkert

Jeg er heller ikke enig med deg i at menn ikke oppfrodres til å velge utradisjonelt. Men det er først og fremst kvinner og våre døtre det er et problem for at samfunnet er til de grader ikke - likestilt, selv om det absolutt hadde vært en fordel for sønnene våre også, at valgfriheten ble større for alle. Og da tror jeg faktisk det er opp til kvinner å gjøre valg som endrer denne skjevheten i samfunnet - det har vel aldri skjedd at den som har sittet med privilegiene, har gitt dem fra seg frivillig. Dette siste hørtes veldig kommunistisk ut, og jeg befinner meg laaaangt fra det. Men jeg tror at samfunnet blir bedre for alle, dersom kvinner og menn er sammen og likestilte om å legge premisser og ta beslutninger i samfunnet, OG dersom kvinner og menn er noenlunde likestilt i forhold til økonomi.

At man noengang får samme lønn blant stats- og kommuneansatte uten noe konkurrerende arbeidsmarked, som i privat næringsliv hvor markedet fungerer noenlunde i forhold til lønnsfastsettelse, er for øvrig en illusjon. Så lenge kvinner velger yrker innenfor stat og kommune, vil de aldri få like høy lønn som menn. Det er naturlig, og helt riktig. Og menn som velger å jobbe offentlig, vil heller ikke få like høy lønn som andre menn i bransjer hvor lønnsfastsettelsen er markedsstyrt.

Det aller verste er forresten at når kvinner inntar mannsdominerte yrker, har lønnsnivået en tendens til å synke - har i alle fall hørt det, men vet ikke om det kun er teorier, eller om man har sett det hittil. Det sier i så fall en del - for å si det mildt - om kvinners markedsverdi, og om skjevfordeling av makt og verdsetting i samfunnet. Som sagt - det er verre for barna våre å vokse opp i et sånt samfunn enn å oppholde seg i barnehagen som små - det gjelder i alle fall majoriteten av barna, vil jeg påstå. Derfor synes jeg ikke at staten skal støtte familiers beslutningner som er med og undergraver samfunnets interesser på sikt. Vil folk velge sånn, bør de betale det selv.

Åh - deilig med en skikkelig diskusjon igjen