Jeg er så usikker

[Gjest hva er i veien]

Jeg er i slutten av førtiårene og har vært skilt i en del år. Har voksne sønner. Jeg hadde et arbeidsopphold et sted i september hvor jeg traff en mann i min alder som også er skilt. Vi flørtet en del og vekslet email og tlf.nr. Jeg reiste vekk fra Norge og vi holdt litt kontakt via sms og email.

Jeg kom hjem for litt over en uke siden og sendte han melding på veien. Ble usikker og irritert da han ikke svarte, men skammet meg da jeg fikk en rotete melding tilbake at han hadde sittet ved sitt mors dødsleie. Han understreket da at han ville holde kontakten.

Vi har aldri snakket sammen på tlf., eller truffet hverandre utenom arbeidsstedet. Jeg sendte han melding tilbake for å kondolere og vise omsorg og fikk tilbake "Takk, du er god".

I helgen sendte jeg en kort melding, og fikk hyggelig svar tilbake.

I går kveld skrev jeg også en veldig kort melding tilbake og fikk svar sent. Svaret begynte "Takk skal du ha. Du er nå god da.................svaret var langt og han spurte en del spørsmål om meg og vi vekslet en del hyggelige meldinger. Bl.a skrev han litt om egne følelser og begravelsen på fredag.

Når jeg skriver dette så ser jeg at dette ser helt greit ut, men jeg har hatt en urolig følelse i hele dag at jeg har gått for langt å sende melding i går. Jeg skulle ha ventet til neste uke osv.

Jeg er urolig pga. andre ting og vet ikke hva som er hva. Jeg er vettskremt ved tanken på å fortsette dette, selvom jeg er uvanlig betatt av mannen. Han holdt ikke hemmelig hvor mye pris han satte på meg under de få dagene jeg var på hans arbeidsplass og jeg har fått hilsner via han fra de andre.

Hjelp meg. Jeg må roe meg ned og forstå at jeg ikke gjorde noe alvorlig. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker slik. Jeg har trukket frem alt negativt fra mitt ekteskap og forrige kjæresteforhold i dag, og er rett og slett vettskremt.

[pekkaline]

Du har ikke gjort noe galt! Du kan trygt fortsette å sende meldinger til han når han svarer deg som han gjør.

Er det frykten for å kanskje binde deg til noen igjen som får deg vettskremt? De forholdene du har hatt er du ferdig med, og de tingene som skjedde er du ferdig med å lære, nå er det fremtiden det skal handle om. Hvor nært forhold dette kan bli er jo også opp til deg, ikke bare han.

Du må unne deg kjærligheten, men ikke tenk "mål" med en gang, ta step by step og se hva livet byr på. La magen få ha disse kriblende følelsene, unn deg det. Det er ingen fare med det, i allefall ikke enda. For å finne ut hva slags mann dette er så må dere nødvendigvis melde frem til dere møtes en vakker dag, ikke sant? Og du eier deg selv og dine følelser, bare du

Lykke til!