trist liv

[Gjest vestlandsjenta37]

Flere som savner det å være forelsket og i et bra forhold? Selv om en har mange venner, og hobbyer, så syns jeg at et liv uten kjæreste er fryktelig trist til tider. Spesielt når man VET hvordan det var å være forelsket. Det er jo overhodet ingen mening å ikke ha en man kan elske. Selv om man har jobb, hus, hobbyer og gode venner. Savnet vil jo alltid være der...syns det er håpløst, vanskelig å bli forelseket også i voksen alder..flere som føler det slik? Syns alle som er single hele tiden sier "å det er sååå fint å være singel, gjøre som en vil osv". Ja, en kort stund ja, men så? Etterhvert er det faktisk ikke så koselig i lengden sysn jeg. Man kan jo tross alt risikere å aldri selv få en familie, et trist liv i mine øyne...UFf. ;(

[punky brewster]

Er i midten av 30 åran og har stortsett vært singel hele livet med unntak av et tre års langt forhold i begynnelsen av 20 åran og noen kortvarige forhold etter det. Har nå vært singel i 2 og 1/2 eller 3 1/2 år, husker ikke i farta. Har et barn på elleve og savner egentlig ikke noen mann. Er blitt så vant med å leve alene. Har heller ikke noen stor omgangskrets eller mange venner, men har en jobb jeg trives i og føler at jeg får vært sosial i.

Går ikke på byen, skjelden på kafe, teater og kino. Har dessuten liten familie også, men synes det er greit. Det eneste er at annenhver jul når barnet er hos far blir litt stusselig. Forøvrig er jeg ikke så glad i nyttenårsaften, påske og 17 mai, dager hvor jeg ofte føler meg ensom og at man skal være sosial.

[Glimtipper]

Alle er forskjellige.

Selv finner jeg positive og negative sider med begge deler, og lysten til å være i et forhold kommer ikke før jeg finner noen jeg vil være sammen med.

Noen ganger kan man glorifisere det å være i et forhold om man er singel over lang tid, tror jeg. Det er lett å glemme alt som følger med og alle mulighetene man har som singel.

Selvfølgelig er det utrolig deilig å være forelsket, men den ekstasen varer ikke mer enn tre år. De aller fleste forhold er hardt arbeid. Om man er sammen med den rette er det naturligvis verdt det i lengden, men det er viktig å huske på at ikke alle som er sammen med noen sitter på en sofa hver kveld klokka åtte, holder hverandre i hendene og sier koselige ting til hverandre.

Du burde fokusere på ditt eget liv, først og fremst. Hva kan du gjøre for å føle at livet ditt er komplett, uten en mann? Studere, reise, ta opp en hobby, trene, utvide vennekretsen din, begynne med frivillig arbeid.

Du kan vurdere alternative metoder for å finne drømmemannen. Internett, for eksempel, gir deg en mengde med muligheter. Fokuset ditt burde være å møte nye menn, date og ha det morsomt i første omgang.

Så snart du er fornøyd i ditt eget liv og alt for travel for en kjæreste, som kommer han til å dukke opp

[M31]

Ikke ta det så tungt. du er bare 37. det er bedre å vente til du finneren den "rette" enn å havne i et forhold som du vil angre på.

Min bestefar fant kvinnen i sitt liv når han var fylt 50. og da hadde han mange år i et dødt og turbulent ekteskap.