Barnehelg likevel

[Gjest likegodtåværesingel?]

Ja, siden han ville bruke den siste helgen dette året som vi hadde muligheten til å pleie forholdet en smule – til å dra på Gigagøy og badeland og you-name-it. Så har jeg bestemt meg for å gjøre ting jeg syns er hyggelig. Jeg skal kose meg og handle julegaver og spise en bedre middag ute med en venninne.

[balloon]

Jeg kom ikke med et argument til hele saken, men en kommentar til ditt litt syrlige spørsmål om: ..."kjæreste-tiden" liksom mere verdt for folk som ikke har felles barn?

De som kun har fellesbarn skal ikke tro at det er så lett å sette seg inn i andres situasjon.

Jeg sier ikke at det med særkullsbarn er pyton, men det er ikke alltid helt enkelt heller.

Godt sagt. Man tar jo på kjøpet det man får på kjøpet, men med særkullsbarn og mer eller mindre samarbeidsvillige ekser kan det by på utfordringer som ikke en "vanlig" familie har.

Noe som igjen medfører at tid uten "andres" (hverandres) barn er viktig for å ta vare på hverandre og forholdet.

Men når det er sagt så har så klart ALLE foreldre bruk for kjærestetid.

[PieLill]

Ja, da skjønner jeg det bedre!

Det egentlige problemet er ikke at han er så mye sammen med barna sine, men at dere ikke fungerer som EN storfamilie når han har barna?

Jeg syns det høres litt rart ut at han ikke har samvær med barna sine hjemme hos seg selv. Dessuten er min personlige mening at jeg ikke tror det er til barnas beste at ALT samvær med var foregår på trening eller Tusenfryd o.l., og at de ikke har rolig hverdagstid sammen. Men han ser det tydeligvis annerledes, og det er vel heller ikke din oppgave å bestemme hvordan han skal ha det med sine barn.

Uansett så er vel dette noe dere må snakke om, og du må være tydelig på hva du savner. Kanskje dere kan komme frem til noen kompromisser som alle kan leve med? En måte å gjøre i hvert fall noen aktiviteter sammen alle sammen i barnehelgene?

På mange måter blir det mer riktig overfor barna at det er de voksne som må flytte på seg og tilpasse seg for å tilbringe tid sammen med barna, enn at barna må farte fra hjem til hjem av hensyn til de voksne.

Men det stiller selvfølgelig større krav til de voksne.

mvh

[PieLill]

De fleste av oss har barn hele tiden, men det er tross alt noe annet når hun har forventninger om barnefri helg.

At ting man har gledet seg til går i vasken er vel også en 'allmenopplevelse' for foreldre.

mvh

[PieLill]

Er det noe annet han kan skjære ned på enn tid med barna?

Som man ligger rer man. Det er komplisert å ha barn på hver sin kant. Men det er en konsekvens av valg man som voksne mennesker har gjort.

Akkurat som vi ikke har stort mer enn 2-3 barnefrie helger i året på grunn av valg vi har gjort.

Jeg ser heller ikke snurten av mannen min når han er på trening med ungene...

Enten det er riktig eller ikke at det er mye enklere når man lever sammen med forelderen til sine barn, hjelper det jo ikke så mye å sture over at man ikke kan nå gresset på andre siden av gjerdet.

Du vil nok i stor grad bli nødt til å leve med en eller annen variasjon over dette temaet. Så får du jo selv avgjøre om du synes det er verdt det.

mvh

[Gjest ViViola]

Ja, siden han ville bruke den siste helgen dette året som vi hadde muligheten til å pleie forholdet en smule – til å dra på Gigagøy og badeland og you-name-it. Så har jeg bestemt meg for å gjøre ting jeg syns er hyggelig. Jeg skal kose meg og handle julegaver og spise en bedre middag ute med en venninne.

Men hvorfor blir du ikke med, da, så får du jo litt tid sammen med han? Og ungene hans, for den del - du trenger jo å ha et godt forhold til dem også.

:-)

Det er jo trivelig å gjøre hyggelige ting hver for seg, men når det store problemet er at dere ikke ser hverandre, så synes jeg det er litt rart at du velger å gjøre noe annet når du har mulighet til å bli med han.

[Gjest Elextra]

At ting man har gledet seg til går i vasken er vel også en 'allmenopplevelse' for foreldre.

mvh

Det blir noe helt annet når aleneplaner går i vasken på grunn av egne barns behov.

Synes det er rart hvor liten forståelse 24/7-foreldre viser for 'likegodtåværesingel"s situasjon.

[Gjest Elextra]

Det er barna hans som ikke vil gjøre vanlige ting som å kose seg hjemme. I ukedagene sover de ikke her så da drar han til deres hjemsted hos mamman som er en halvtimes kjøretur unna.

''Det er barna hans som ikke vil gjøre vanlige ting som å kose seg hjemme. ''

Som nevnt annet sted i tråden har jeg også aktive barn som ikke er gode på å "kose seg hjemme".

Men man må da kunne finne på noe annet hyggelig sammen som passer for alle? Hva med å pakke sekk og dra i skogen, brenne bål og grille pølser, for eksempel?

[PieLill]

Det blir noe helt annet når aleneplaner går i vasken på grunn av egne barns behov.

Synes det er rart hvor liten forståelse 24/7-foreldre viser for 'likegodtåværesingel"s situasjon.

Det er selvfølgelig frustrerende.

Men det er ikke så mye å gjøre med det. Har man valgt en samboer med barn fra før, må man finne seg i å dele h*n med barna.

Det er mer synd i barn som får hjemmet splittet opp pga ting de ikke har noen kontroll over.

Det var jo ikke bare særkullsbarn som frarøvet dem fra tid sammen. Så jeg lurer litt på hva annet de kan gjøre for å få mer tid sammen.

mvh

[PieLill]

Jeg mister følelsene for ham fordi han aldri prioriterer meg.

Vi møtes bare i døra, eller han stikker hjemom og spiser middagen jeg har tilberedt, før han hiver seg ut døra igjen til neste gjøremål. I går var en sånn dag, jeg ble glad når han sa han skulle spise hjemme, men før han stakk igjen, så satt han bare med mobilen på øret under hele middagen, så det var DET sosiale samværet.

Det er altså ikke bare samværet med barna som er problemet?

mvh

[PieLill]

Skjønner at det ikke er særlig hyggelig, ja, men jeg mener fortsatt at det ikke er hans samvær med _ungene_ i uka som er problemet. Eller bør være det, da.

At han ikke har antenner nok til å forstå at han ikke skal snakke i mobiltelefonen de minuttene han er hjemme, det vil jeg påstå er verre enn at han følger opp ungene sine.

Hva sier han om jobbsituasjonen sin? Og til helga - kan ikke du bli med han og ungene på det de skal gjøre? Da får dere i alle fall vært sammen.

Tiltredes.

Ikke usannsynlig at om det ikke hadde vært barna som trakk ham vekk, eller jobb, eller trening, ville det vært noe annet.

mvh

[songbirdy]

Hei.

Vil bare si at jeg syns ikke det er noe rart at du føler deg oversett og lei av det. Har lest alle svarene dine, og du virker ganske resignert i det du skriver. Det kan høres ut som (om man leser litt mellom linjene) om du er på vei til å trekke deg ut, om ikke fysisk, så mentalt. Mulig jeg tar feil her..?

Det er ikke nødvendigvis samværet med ungene som er problemet, sånn jeg ser det, men akkurat denne gangen toppet det seg pga _enda_ en plan som går i dass - når han endelig kunne prioritere deg! Så velger han vekk deg, til fordel for barna - attpåtil HELE helgen! Det er jo i og for seg flott (noe du sikkert er enig i), men problemet er jo at han aldri setter av tid til deg sånn ellers! Når han endelig er hjemme, så vier han deg ikke oppmerksomhet da _heller_, men snakker i telefon og styrter ut igjen...

Han har tydeligvis en travel og krevende jobb som tar mye tid, og har sikkert dårlig samvittighet for ungene, derav (over)kompenserer han med å kjøpe de aktiviteter som samvær.

Det høres kjent ut (har sett noen eksempler på det samme). Du har vært med på den karusellen i lang tid, men har trukket deg ut. Skjønner det godt. Det passer ikke deg (og føles nok "overfladisk" å "kjøpe" ungene når du helst ønsker å tilbringe helgen på andre måter). Det er vanskelig å "komme mellom" en mann og hans barn, og når det først har blitt en "issue", så blir det ofte bare værre og værre om det ikke blir snakket om og forsøkt løst med åpenhet og positiv innstilling fra alle parter... Ikke lett å få til!!! Men nok om det.

Du har tydeligvis tenkt og følt på dette en god stund. Du trives ikke slik forholdet fungerer nå. Er du tydelig _nok_ når du snakker med han? Sier du TYDELIG fra? Jeg hadde blitt (ikke bare lei meg og skuffet), men SINT om min kjære hadde skravla i vei i tlf hele middagen for så å løpe avgårde igjen. Jeg hadde faktisk sagt ifra! Middag er middag, og det er respektløst å oppføre seg slik, syns jeg!

Du må si fra _helt konkret_ hva du mener som må endre seg. Du må sette de riktige ordene på det - ikke bare "du er så lite hjemme". Bruk eksempler. Og helst ikke angrip med alt han gjør galt, men prøv å si hva du heller vil han skal gjøre (innenfor de rammene du tror han kan godta).

Han bør også stoppe opp og tenke. Hvordan vil han ha forholdet sitt til kjæresten? Hvordan skal LIVET være? Sånn som det er nå, har han sikkert dårlig samvittighet for begge "parter", både deg og barna. Men han løper så fort at han ikke tar seg tid til å stoppe opp og se hva han egentlig driver med. Hvilke prioriteringer skal han gjøre i livet...

Feks. det med middagen - det GÅR an å skru av lyden og ringe tilbake om 30 min. Verden går ikke under uten hans tilgjengelighet i en halvtime (Selv om han tror det)! Er det virkelig så mye gøyere og viktigere å snakke med den i andre enden enn å se deg i øynene og kose dere sammen?

Jeg syns forøvrig at du ikke skal si så mye om hvordan han tilbringer tiden sammen med ungene sine - annet enn å prøve å finne aktiviteter som dere kan gjøre sammen i helgene. Han høres jo ut som han er opptatt av helse, kanskje det kan være en idè å organisere noen turer i skog og mark for alle 5? Har bodd i Oslo-området, (høres ut som dere gjør det) og Barnas Turlag har masse flotte turmål i området som er spennende og koselige, tilpasset alder osv. (Feks. flaggermustur, gårdsbesøk mm). sjekk sidene: http://www.dntoslo.no/turbo/

Eller finne et turmål som passer dere. Selv var vi jevnlig på Kalvøya/Lutvann/Sognsvann og gikk tur, grillet eller fisket ol. gjerne med andre familier eller barnas venner, en hel skokk med unger! Når du legger opp løpet, ordner med grill, pølsetermos/suppe på termos/bålvaffeljern m/røre på 1.5 liters flaske..... det blir en nyydelig tur som gir mersmak. Kanskje kan du vri noe av den negative følelsen ved "felleshelgene" til noe koselig og positivt? Og redusere "Johooo-land"-aktivitetene til en dag i stedet for 2? Bare et forslag...

[Gjest likegodtåværesingel?]

Men hvorfor blir du ikke med, da, så får du jo litt tid sammen med han? Og ungene hans, for den del - du trenger jo å ha et godt forhold til dem også.

:-)

Det er jo trivelig å gjøre hyggelige ting hver for seg, men når det store problemet er at dere ikke ser hverandre, så synes jeg det er litt rart at du velger å gjøre noe annet når du har mulighet til å bli med han.

Det er fordi jeg syns at å haste mellom Gigagøy, badeland, etc etc IKKE er å ha «tid sammen». Helgen for han med barna betyr at absolutt alt foregår på deres premisser. Det er partyhelg hver eneste gang.

[Gjest likegodtåværesingel?]

Hei.

Vil bare si at jeg syns ikke det er noe rart at du føler deg oversett og lei av det. Har lest alle svarene dine, og du virker ganske resignert i det du skriver. Det kan høres ut som (om man leser litt mellom linjene) om du er på vei til å trekke deg ut, om ikke fysisk, så mentalt. Mulig jeg tar feil her..?

Det er ikke nødvendigvis samværet med ungene som er problemet, sånn jeg ser det, men akkurat denne gangen toppet det seg pga _enda_ en plan som går i dass - når han endelig kunne prioritere deg! Så velger han vekk deg, til fordel for barna - attpåtil HELE helgen! Det er jo i og for seg flott (noe du sikkert er enig i), men problemet er jo at han aldri setter av tid til deg sånn ellers! Når han endelig er hjemme, så vier han deg ikke oppmerksomhet da _heller_, men snakker i telefon og styrter ut igjen...

Han har tydeligvis en travel og krevende jobb som tar mye tid, og har sikkert dårlig samvittighet for ungene, derav (over)kompenserer han med å kjøpe de aktiviteter som samvær.

Det høres kjent ut (har sett noen eksempler på det samme). Du har vært med på den karusellen i lang tid, men har trukket deg ut. Skjønner det godt. Det passer ikke deg (og føles nok "overfladisk" å "kjøpe" ungene når du helst ønsker å tilbringe helgen på andre måter). Det er vanskelig å "komme mellom" en mann og hans barn, og når det først har blitt en "issue", så blir det ofte bare værre og værre om det ikke blir snakket om og forsøkt løst med åpenhet og positiv innstilling fra alle parter... Ikke lett å få til!!! Men nok om det.

Du har tydeligvis tenkt og følt på dette en god stund. Du trives ikke slik forholdet fungerer nå. Er du tydelig _nok_ når du snakker med han? Sier du TYDELIG fra? Jeg hadde blitt (ikke bare lei meg og skuffet), men SINT om min kjære hadde skravla i vei i tlf hele middagen for så å løpe avgårde igjen. Jeg hadde faktisk sagt ifra! Middag er middag, og det er respektløst å oppføre seg slik, syns jeg!

Du må si fra _helt konkret_ hva du mener som må endre seg. Du må sette de riktige ordene på det - ikke bare "du er så lite hjemme". Bruk eksempler. Og helst ikke angrip med alt han gjør galt, men prøv å si hva du heller vil han skal gjøre (innenfor de rammene du tror han kan godta).

Han bør også stoppe opp og tenke. Hvordan vil han ha forholdet sitt til kjæresten? Hvordan skal LIVET være? Sånn som det er nå, har han sikkert dårlig samvittighet for begge "parter", både deg og barna. Men han løper så fort at han ikke tar seg tid til å stoppe opp og se hva han egentlig driver med. Hvilke prioriteringer skal han gjøre i livet...

Feks. det med middagen - det GÅR an å skru av lyden og ringe tilbake om 30 min. Verden går ikke under uten hans tilgjengelighet i en halvtime (Selv om han tror det)! Er det virkelig så mye gøyere og viktigere å snakke med den i andre enden enn å se deg i øynene og kose dere sammen?

Jeg syns forøvrig at du ikke skal si så mye om hvordan han tilbringer tiden sammen med ungene sine - annet enn å prøve å finne aktiviteter som dere kan gjøre sammen i helgene. Han høres jo ut som han er opptatt av helse, kanskje det kan være en idè å organisere noen turer i skog og mark for alle 5? Har bodd i Oslo-området, (høres ut som dere gjør det) og Barnas Turlag har masse flotte turmål i området som er spennende og koselige, tilpasset alder osv. (Feks. flaggermustur, gårdsbesøk mm). sjekk sidene: http://www.dntoslo.no/turbo/

Eller finne et turmål som passer dere. Selv var vi jevnlig på Kalvøya/Lutvann/Sognsvann og gikk tur, grillet eller fisket ol. gjerne med andre familier eller barnas venner, en hel skokk med unger! Når du legger opp løpet, ordner med grill, pølsetermos/suppe på termos/bålvaffeljern m/røre på 1.5 liters flaske..... det blir en nyydelig tur som gir mersmak. Kanskje kan du vri noe av den negative følelsen ved "felleshelgene" til noe koselig og positivt? Og redusere "Johooo-land"-aktivitetene til en dag i stedet for 2? Bare et forslag...

Takk for ditt lange svar. Du har nok rett. Jeg har resignert. Og det er fordi jeg vet at han ikke har noen dårlig samvittighet overfor meg. Han sier at den telefonen var så viktig at den måtte han ta. Så ringer telefonen og det er en kamerat som han skal feste med neste helg. Det syns han også er viktigere enn å prate fem minutter med meg.

Alle her inne sier at det er beundringsverdig at han tar seg så veldig av barna. Men neste helg har vi barnehelg. Da prioriterer han denne festen med kameraten og lurte på om jeg kunne være barnevakt.

For meg så virker det som om alt er viktigere enn å tilbringe tid med meg.

Jeg har tidligere foreslått sånne ting som du nevner. Turer i skog og mark. Vi har gjennomført det to ganger. Da har ungene hans klaget fra start til slutt. De syns slike ting er kjedelige. Det skal være noe commerst heseblesende greier for å tilfredsstille de.

[trollemor;o)]

Vi har barnehelg hver helg vi...

[Gjest ViViola]

Takk for ditt lange svar. Du har nok rett. Jeg har resignert. Og det er fordi jeg vet at han ikke har noen dårlig samvittighet overfor meg. Han sier at den telefonen var så viktig at den måtte han ta. Så ringer telefonen og det er en kamerat som han skal feste med neste helg. Det syns han også er viktigere enn å prate fem minutter med meg.

Alle her inne sier at det er beundringsverdig at han tar seg så veldig av barna. Men neste helg har vi barnehelg. Da prioriterer han denne festen med kameraten og lurte på om jeg kunne være barnevakt.

For meg så virker det som om alt er viktigere enn å tilbringe tid med meg.

Jeg har tidligere foreslått sånne ting som du nevner. Turer i skog og mark. Vi har gjennomført det to ganger. Da har ungene hans klaget fra start til slutt. De syns slike ting er kjedelige. Det skal være noe commerst heseblesende greier for å tilfredsstille de.

Jeg synes jo han mannen der er en stor dott, jeg, for er det som du sier - at de må ha hesbleskommers hele samværshelga - så har han jo skjemt dem grundig bort.

Og du blir irritert på ungene fordi det er slik (det er jo feil, men jeg kan jo forstå at det blir slik) - men pass på å rette irritasjonen mot riktig person!

Personlig forstår jeg ikke helt hva du får igjen for dette samboerforholdet. Det kan virke som om han har trengt en hushjelp/barnevakt/kokk, og det har han fått i deg. Men hva har du fått?

Nei, dette hadde jeg nok ikke giddi så mye lenger, gitt, men det er nå bare meg.

[Gjest likegodtåværesingel?]

Vi har barnehelg hver helg vi...

Ja. Men du ser kanskje mannen din litt mer en et par timer i uka??

Der spiser kanskje middag et par ganger i uken, eller ser en film sammen, eller gjør et eller annet hyggelig når dere har barnehelg??

[trollemor;o)]

Ja. Men du ser kanskje mannen din litt mer en et par timer i uka??

Der spiser kanskje middag et par ganger i uken, eller ser en film sammen, eller gjør et eller annet hyggelig når dere har barnehelg??

Js, beklager, jeg angret med en gang jeg sendte innlegget...;o)

Jeg skjønner at det ikke er barna som er problemet.

[jonia]

Det virker som om dere ønsker helt forskjellig tempo i livene deres.

Han må tydeligvis ha fullt kjør hele tiden, mens du og ditt barn ønsker det roligere.

Det krever mye å samordne to familier med så ulike levesett.

Jeg synes han høres heseblesende ut. Det du skriver om at han prioritere å snakke i telefonen under middagen (og det om en fest) sier meg at han er nokså ufin. (Jeg tillater ikke prating i mobiltelefon ved middagsbordet- da må man gå fra bordet og inn i et annet rom. Eller helst; slå av telefonen under middagen)

Håper du sier nei til å være barnevakt. Du kan si du har andre planer. Det er helt urimelig at du skal være barnevakt slik du beskriver situasjonen.

Tipper dere behøver en familierådgiver for å redde stumpene.

Og jeg har også barnehelg hver helg. Men jeg forstår godt at det er noe helt annet å ha en samværsordning, slik du beskriver. Og det tempoet han legger opp til, tror jeg få ville være komfortabel med. Jeg forstår også godt at du ikke blir med til Hoppeloppeland, eller hva det nå heter. Skal du liksom "løpe etter" han for å få smulene han aller nådigst strør over deg?

Hvis dette er det livet han kan tilby sammen med ham, må du selv vurdere om du vil gå for det.

Du hadde sikkert en anelse om hans livsstil før dere flyttet sammen?

[Gjest likegodtåværesingel?]

Det virker som om dere ønsker helt forskjellig tempo i livene deres.

Han må tydeligvis ha fullt kjør hele tiden, mens du og ditt barn ønsker det roligere.

Det krever mye å samordne to familier med så ulike levesett.

Jeg synes han høres heseblesende ut. Det du skriver om at han prioritere å snakke i telefonen under middagen (og det om en fest) sier meg at han er nokså ufin. (Jeg tillater ikke prating i mobiltelefon ved middagsbordet- da må man gå fra bordet og inn i et annet rom. Eller helst; slå av telefonen under middagen)

Håper du sier nei til å være barnevakt. Du kan si du har andre planer. Det er helt urimelig at du skal være barnevakt slik du beskriver situasjonen.

Tipper dere behøver en familierådgiver for å redde stumpene.

Og jeg har også barnehelg hver helg. Men jeg forstår godt at det er noe helt annet å ha en samværsordning, slik du beskriver. Og det tempoet han legger opp til, tror jeg få ville være komfortabel med. Jeg forstår også godt at du ikke blir med til Hoppeloppeland, eller hva det nå heter. Skal du liksom "løpe etter" han for å få smulene han aller nådigst strør over deg?

Hvis dette er det livet han kan tilby sammen med ham, må du selv vurdere om du vil gå for det.

Du hadde sikkert en anelse om hans livsstil før dere flyttet sammen?

Du har helt rett. Vi ønsker forskjellig tempo. Jeg kan kose meg veldig å bare være hjemme sammen, selv om jeg også liker å finne på ting ute. Han blir stressa av å være hjemme. Han bruker hjemmet til å spise, sove, og kanskje se litt på tv en skjelden gang.

Og akkurat det at jeg ikke gidder være med på hoppeloppeland-greiene i helgen er nettopp det at jeg ikke gidder å løpe etter han for å få den tiden sammen som jeg syns begge burde ønske.

Jeg har sagt nei til å være barnevakt. Men det skulle da ikke forundre meg om han bestiller moren sin hjem til oss for å «passe på dem», slik at jeg ikke bare har ungene men også svigermor der som forventer noe godt å spise og drikke, mens han svinger seg på fest alene.