Barnehelg likevel

[jonia]

Du har helt rett. Vi ønsker forskjellig tempo. Jeg kan kose meg veldig å bare være hjemme sammen, selv om jeg også liker å finne på ting ute. Han blir stressa av å være hjemme. Han bruker hjemmet til å spise, sove, og kanskje se litt på tv en skjelden gang.

Og akkurat det at jeg ikke gidder være med på hoppeloppeland-greiene i helgen er nettopp det at jeg ikke gidder å løpe etter han for å få den tiden sammen som jeg syns begge burde ønske.

Jeg har sagt nei til å være barnevakt. Men det skulle da ikke forundre meg om han bestiller moren sin hjem til oss for å «passe på dem», slik at jeg ikke bare har ungene men også svigermor der som forventer noe godt å spise og drikke, mens han svinger seg på fest alene.

Tror du virkelig at han bestiller sin egen mor hjem til dere uten å forhøre seg med deg først?

Dette blir verre og verre.

Hvis mora hans skal være barnevakt, får han sende barna til henne. Det mener jeg. Eller han får korte ned samværet den helga. Kanskje for sent det, nå.

Jeg forstår hvorfor du har den signaturen du har.

[fyrlykt]

Du har helt rett. Vi ønsker forskjellig tempo. Jeg kan kose meg veldig å bare være hjemme sammen, selv om jeg også liker å finne på ting ute. Han blir stressa av å være hjemme. Han bruker hjemmet til å spise, sove, og kanskje se litt på tv en skjelden gang.

Og akkurat det at jeg ikke gidder være med på hoppeloppeland-greiene i helgen er nettopp det at jeg ikke gidder å løpe etter han for å få den tiden sammen som jeg syns begge burde ønske.

Jeg har sagt nei til å være barnevakt. Men det skulle da ikke forundre meg om han bestiller moren sin hjem til oss for å «passe på dem», slik at jeg ikke bare har ungene men også svigermor der som forventer noe godt å spise og drikke, mens han svinger seg på fest alene.

Næmen nå høres du jamen ut som en grinekjerring. Mens han svinger seg alene... du har jo barnefri, bli med han da vel!

[Gjest Elextra]

Du har helt rett. Vi ønsker forskjellig tempo. Jeg kan kose meg veldig å bare være hjemme sammen, selv om jeg også liker å finne på ting ute. Han blir stressa av å være hjemme. Han bruker hjemmet til å spise, sove, og kanskje se litt på tv en skjelden gang.

Og akkurat det at jeg ikke gidder være med på hoppeloppeland-greiene i helgen er nettopp det at jeg ikke gidder å løpe etter han for å få den tiden sammen som jeg syns begge burde ønske.

Jeg har sagt nei til å være barnevakt. Men det skulle da ikke forundre meg om han bestiller moren sin hjem til oss for å «passe på dem», slik at jeg ikke bare har ungene men også svigermor der som forventer noe godt å spise og drikke, mens han svinger seg på fest alene.

''Vi ønsker forskjellig tempo. Jeg kan kose meg veldig å bare være hjemme sammen, selv om jeg også liker å finne på ting ute. Han blir stressa av å være hjemme. Han bruker hjemmet til å spise, sove, og kanskje se litt på tv en skjelden gang. ''

En kan undre seg på hva dere har felles og/eller hva dere så i hverandre :-)

At han prioriterer å feste med en kompis helgen han har barna, og forventer at du tar deg av barna eller evt. at hans mor er barnevakt tar kaka. Når fant dere på noe hyggelig sammen uten barn?

[M31]

Jeg kan forstå din side av saken.

Men selv om han ser ungene sine 2-3 ganger i uken kan det jo hende at han hadde de den unge frie helgen fordi han faktisk ønsket å være sammen med dem.

Som du sier har dere unger på hverdres side, og det vil si at dere har hver deres barn samtidig.

Og da kan det hende at han ønsket å ha ungene sine alene denne helgen, sånn at han kunne gi dem hans/ deres fulle opmerksomhet.

Hvis dette ikke er tillfelle så. Så forstår jeg deg veldig godt.

[songbirdy]

Takk for ditt lange svar. Du har nok rett. Jeg har resignert. Og det er fordi jeg vet at han ikke har noen dårlig samvittighet overfor meg. Han sier at den telefonen var så viktig at den måtte han ta. Så ringer telefonen og det er en kamerat som han skal feste med neste helg. Det syns han også er viktigere enn å prate fem minutter med meg.

Alle her inne sier at det er beundringsverdig at han tar seg så veldig av barna. Men neste helg har vi barnehelg. Da prioriterer han denne festen med kameraten og lurte på om jeg kunne være barnevakt.

For meg så virker det som om alt er viktigere enn å tilbringe tid med meg.

Jeg har tidligere foreslått sånne ting som du nevner. Turer i skog og mark. Vi har gjennomført det to ganger. Da har ungene hans klaget fra start til slutt. De syns slike ting er kjedelige. Det skal være noe commerst heseblesende greier for å tilfredsstille de.

Hehe, beklager, jeg har problemer med å begrense meg, så jeg har en tendens til å skrive lange svar...

Jeg syns det er trist at han ikke ser DEG oppi sin heseblesende livsstil. Og det er trist at dere ikke er på mer bølgelengde slik at dere kan se litt felles på måten dere skal være sammen de helgene dere har barna. At han ser verdien i å være _sammen_, iallefall en av dagene, selv om ungene syter og klager. Han lærer dem INGENTING positivt ved å la dem få viljen sin hver helg! Og at han "fjerner" dem fra deg og din sønn for heller å gå ut og drive med kommersielle aktiviteter - det tyder muligens på overfladiskhet eller en dyp hjelpeløshet/mye dårlig samvittighet.

Han nedprioriterer deg og avfeier deg med smuler. Han avfeier dine følelser og behov som lite viktige. Likevel bedyrer han at han elsker deg... Litt merkelig kombinasjon!

Han har sikkert mange gode sider, men det virker ikke som om han hel tklarer å se seg selv oppi sitt hektiske liv, og du blir kanskje en av de hardest skadelidende...

Jeg skjønner godt at du er lei. Høres ut som dere kan trenge en ganske dyptgående samtale om de større tingene i forholdet deres - og eventuelt ta en beslutning om dette er det riktige sporet for dere å fortsette i. Om det ikke endres på en eller annen måte, så er jeg redd det bare går en vei.

Lykke til iallefall! klem fra

[songbirdy]

Næmen nå høres du jamen ut som en grinekjerring. Mens han svinger seg alene... du har jo barnefri, bli med han da vel!

Hun har barnefri _denne_ helgen. Neste helg har de begge barna, og da skal han på fest og håper hun kan være barnevakt. Jeg hadde nok ikke kalt det barnevakt, om det var min samboer som skulle passe, men jeg hadde helt garantert avklart det med samboeren først, FØR jeg bestemte meg for å gå på festen. Og svigermor kan godt ha ungene hjemme hos seg heller enn å komme hjem til deres felles hjem fordi hun er "vanskelig" og ikke "vil" passe ungene. Nei, send ungene til svigers - ærlig talt, det har de bare godt av alle sammen!

[Gjest likegodtåværesingel?]

Næmen nå høres du jamen ut som en grinekjerring. Mens han svinger seg alene... du har jo barnefri, bli med han da vel!

Nei, jeg har ikke barnefri. Vi har egentlig barn begge to den helgen, men han har spurt om jeg kan passe hans slik at han kan gå på fest.

[PieLill]

Takk for ditt lange svar. Du har nok rett. Jeg har resignert. Og det er fordi jeg vet at han ikke har noen dårlig samvittighet overfor meg. Han sier at den telefonen var så viktig at den måtte han ta. Så ringer telefonen og det er en kamerat som han skal feste med neste helg. Det syns han også er viktigere enn å prate fem minutter med meg.

Alle her inne sier at det er beundringsverdig at han tar seg så veldig av barna. Men neste helg har vi barnehelg. Da prioriterer han denne festen med kameraten og lurte på om jeg kunne være barnevakt.

For meg så virker det som om alt er viktigere enn å tilbringe tid med meg.

Jeg har tidligere foreslått sånne ting som du nevner. Turer i skog og mark. Vi har gjennomført det to ganger. Da har ungene hans klaget fra start til slutt. De syns slike ting er kjedelige. Det skal være noe commerst heseblesende greier for å tilfredsstille de.

''Alle her inne sier at det er beundringsverdig at han tar seg så veldig av barna. Men neste helg har vi barnehelg. Da prioriterer han denne festen med kameraten og lurte på om jeg kunne være barnevakt.''

Det er alt for drøyt. Da bør han heller spørre barnas mor om han kan levere tilbake litt tidligere eller droppe sin barnehelg etter som han hadde ungene i "hennes" helg.

Noe av denne konflikten ville dere hatt uansett. Det virker som dere foretrekker en svært ulik livsstil. Men den blir nok tilspisset av at dere begge har rukket å bli så etablerte med egne barn før dere traff hverandre.

mvh