Mobiltelefonen MIN

[Gjest toar]

Ja, det er riktig oppfattet.

På et eller annet tidspunkt oppstår det en situasjon der partneren stusser litt, og det er som regel da et tillits-spørsmål oppstår.

Et kontrollbehov kan like gjerne være behov for å avkrefte som å bekrefte en mistanke, ikke sant?

Årsaken kan være forskjellig, alt fra en underlig opptreden i en situasjon, avvisning, en liten hvit løgn som blir avslørt, manglende engasjement i partneren, endring i sexvaner og så videre.

Vi skal liksom alltid mistenkeliggjøre og sverte den som kontrollerer, men jeg har erfaring med dette selv. Jeg ble kontrollert, ville overhodet ikke ta selvkritikk før min egen hemmeligholdelse ble avslørt.

Flere av parene jeg kjenner har opplevd dette, og det er svært få som ikke ble berettiget kontrollert *o*

Det er årsaken til at kontrollbehov oppstår som fortjener mer oppmerksomhet enn selve handlingen, det er min erfaring.

''Flere av parene jeg kjenner har opplevd dette, og det er svært få som ikke ble berettiget kontrollert *o*''

Så du mener at det ikke finnes mennesker som har et sykelig kontrollbehov, men at det er menneskene rundt som gjør de slik??

Kjæresten min har ingen grunn til å kontrollere meg med mindre han ikke kan takle det at min hverdag består av normal omgang med både kvinner og menn.

[trissie]

''Flere av parene jeg kjenner har opplevd dette, og det er svært få som ikke ble berettiget kontrollert *o*''

Så du mener at det ikke finnes mennesker som har et sykelig kontrollbehov, men at det er menneskene rundt som gjør de slik??

Kjæresten min har ingen grunn til å kontrollere meg med mindre han ikke kan takle det at min hverdag består av normal omgang med både kvinner og menn.

Sykelig kontrollbehov finnes så absolutt :-)

Det jeg henviser til er alle de som opplever helt normale sjalusireaksjoner eller kontrollbehov. Hvorfor tror du det finnes slike?

Jeg har selv vært en del av utroskaps-statistikken og veit det meste om slikt. Dessverre var jeg den utroe parten og veit da også hvor vanskelig det er å bli kontrollert.

Men gjør det kontrollen gal?

[Gjest Ulvinnen]

Sykelig kontrollbehov finnes så absolutt :-)

Det jeg henviser til er alle de som opplever helt normale sjalusireaksjoner eller kontrollbehov. Hvorfor tror du det finnes slike?

Jeg har selv vært en del av utroskaps-statistikken og veit det meste om slikt. Dessverre var jeg den utroe parten og veit da også hvor vanskelig det er å bli kontrollert.

Men gjør det kontrollen gal?

Kanskje du går litt for langt i "på seg selv kjenner man andre".

Du var utro, men det er mange som ikke er det. Jeg skjønner godt at det var ubehagelig å bli kontrollert når du var utro.

Men da hadde du nok gjort noe som ga ham mistanke om hva du drev på med, og at han derfor kontrollerte deg.

Det er en fullstendig annen situasjon, og kan ikke sammenlignes.

[trissie]

Kanskje du går litt for langt i "på seg selv kjenner man andre".

Du var utro, men det er mange som ikke er det. Jeg skjønner godt at det var ubehagelig å bli kontrollert når du var utro.

Men da hadde du nok gjort noe som ga ham mistanke om hva du drev på med, og at han derfor kontrollerte deg.

Det er en fullstendig annen situasjon, og kan ikke sammenlignes.

*o* Tar det kanskje litt mer alvorlig, men overdriver/går for langt?

Statistikken over utroskap og risiko for utroskap taler vel for seg, gjør den ikke?

All slik adferd begynner et sted, nemlig inni hodet og stort sett med en eller annen form for kommunikasjon. Det er det jeg mener med det jeg skreiv.

Poenget var jo likevel at vi har altfor lett for å ta parti med den klagende parten uten å stille motspørsmål. det er ikke jeg villig til å gjøre *o*

[Gjest Ulvinnen]

*o* Tar det kanskje litt mer alvorlig, men overdriver/går for langt?

Statistikken over utroskap og risiko for utroskap taler vel for seg, gjør den ikke?

All slik adferd begynner et sted, nemlig inni hodet og stort sett med en eller annen form for kommunikasjon. Det er det jeg mener med det jeg skreiv.

Poenget var jo likevel at vi har altfor lett for å ta parti med den klagende parten uten å stille motspørsmål. det er ikke jeg villig til å gjøre *o*

Det er uansett galt å kontrollere et annet menneske. Hvis det er slik som du forutsetter, at den som kontrolleres har vært utro, og partneren ikke lenger har tillit til vedkommende, grunn for å gjøre det slutt.

Har den utro bedt om tilgivelse og lovt å være trofast fremover, så har den andre to valg. Enten å stole på vedkommende, eller å gjøre det slutt.

[trissie]

Det er uansett galt å kontrollere et annet menneske. Hvis det er slik som du forutsetter, at den som kontrolleres har vært utro, og partneren ikke lenger har tillit til vedkommende, grunn for å gjøre det slutt.

Har den utro bedt om tilgivelse og lovt å være trofast fremover, så har den andre to valg. Enten å stole på vedkommende, eller å gjøre det slutt.

Hvorfor er det aldri noen som stiller spørsmål om hvilke valg den som blir kontrollert har?

Man kan velge å forsøke å finne ut hvorfor partneren mistenker noe, tviler eller er usikker. Det å jobbe seg ut av slike problemer betyr å snakke sammen, gjenoppbygge tilliten ved tiltak som åpenhet, vise forståelse, vise respekt og aksept for hverandres behov for trygghet. Kanskje det bare er misforståelser eller ubetydeligheter som enkelt kan ryddes av veien?

Eller man kan velge å kritisere den som tviler eller er usikker. Fører det til noen løsning eller gir det bare tvilen næring?

Jeg er ikke like sikker som deg på at man bare skal avfeie alt som galt. Det viser både skilsmissestatistikk og utroskapstallene.