Ikke mitt barn?

[Gjest lunalei]

I natt ble vi vekket av at sønnen min ble dårlig.Han prøvde så godt han kunne å komme seg til toalettet, men rakk ikke frem og spydde ned hele gangen og delvis badet. Jeg løp opp og tok hånd om stakkaren, fikk vasket og trøstet han og puttet han i seng. Og hadde en halvtime med nedvasking av gang og bad. Samboeren min reiste seg ikke engang fra sengen for å hjelpe til med noe. Han er dog ikke sønnens pappa.

Jeg ble helt satt ut av det. Hadde samboeren din hjulpet deg i samme tilfelle??

[Gjest mammaaa35]

Samboeren min, som ikke er pappa til dattra mi, hadde med stått opp og tatt hånd om situasjonen. Han hadde både trøstet og vasket. For ham kommer sånt helt naturlig. Jeg er visst heldigere enn jeg vet å sette pris på noen ganger.

[pusi]

Jeg hadde nok ikke vekket gubben i dette tilfellet.

Men når barnet spyr i senga vil jeg gjerne ha hjelp til å flå av sengetøyet og legge på nytt.

Ingen vits i å ødelegge nattesøvnen for begge to.

Vi har bare felles barn.

[Luska]

Det holder da at en av foreldrene ordner opp? Mannen min er også faren til barnet vårt, men det hadde ikke falt meg inn å vekke ham for å gjøre noe jeg fint kunne klare selv. På samme måte regner jeg ikke med at han hadde vekket meg dersom det var han som hadde stått opp med barnet.

Det holder at en mister nattesøvnen, uavhengig av om man er biologisk forelder eller ikke.

[Gjest hos oss]

Med mindre det var i en periode med stort søvnunderskudd, så ville vi stått opp begge to i en slik situasjon, og hjulpet hverandre.

Er det i en periode med stort søvnunderskudd (feks i perioder hvor jeg ammet minsten mye om natten), så ville nok mannen min kunne tatt dette alene og latt meg sove (men jeg hadde sikkert våknet og kommet ut, kjenner jeg meg rett..)

Hvis det var oppkast i sengen, ville vi uansett søvnmangel delt på oppgaven - den ene tar barnet og hjelper/ steller det - det andre skifter på sengen.

Vi har felles barn, men jeg hadde forventet det samme av enhver som hadde et "foresatt-lignende" forhold i familien.

Hadde jeg vært alene hjemme med barna hadde jeg jo klart det helt fint uten hjelp, det er mer det å føle at noen bryr seg og tar felles ansvar.

Hvis du føler at han ikke tar den rollen i familien du forventer at han skal ha, så bør dere finne en rolig situasjon hvor dere kan snakke ordentlig om dette. Det er greit at man har slike ting avklart. Man kan selvsagt ikke detaljplanlegge alt, men man kan gi beskjed hvis man ønsker at partner skal ha et nærmere eller mer distansert ansvarsforhold overfor stebarna. Det er ikke alltid lett for steforeldre / nye partnere å finne en riktig rolle til alle heller. Er det mer avklart, unngår man konflikter senere (bla mht grensesetting overfor stebarn når de vokser opp, hvor mye har han "rett til " å blande seg).

[Gjest pinglemamma]

Mannen min hadde stått opp og tatt spyet. Jeg haddde etter hvert slitt meg ut av senga og tatt hånd om barnet og evt. lagt på rent sengetøy...

:-)

Jeg får fullstendig hetta av spy.

[Gjest lunalei]

Det holder da at en av foreldrene ordner opp? Mannen min er også faren til barnet vårt, men det hadde ikke falt meg inn å vekke ham for å gjøre noe jeg fint kunne klare selv. På samme måte regner jeg ikke med at han hadde vekket meg dersom det var han som hadde stått opp med barnet.

Det holder at en mister nattesøvnen, uavhengig av om man er biologisk forelder eller ikke.

Vi ble begge vekket, det var letter kaotisk med et engselig barn og «spy over alt». Det jeg reagerte på var at han ble vekket, registrerte situasjonen men valgte å bli liggende i sengen. Det hadde hjulpet om han kunne enten trøste barnet, eller begynt å tørke opp. Når det gjelder ødelagt nattesøvn så er min samboer slik at han gjerne klarer seg med 4-5 timer. Det gjør ham ingenting. Jeg er nok den som sliter dagen etter med såpass lite søvn.

[løvinne71]

Vi har bare felles barn så situasjonen er ikke helt reell for meg.

Men jeg ville nok ikke stått opp og tørket spy etter andres barn hvis jeg ikke var absolutt nødt.

Jeg hadde heller ikke forventet at en samboer som ikke var barnas far, skulle tørket opp etter mine unger.

Med fellesbarn synes jeg i utgangspunktet at begge bør bidra hvis uhellet medfører et "omfattende vaskeprosjekt"

Men det kommer jo an på hvem som evt. må tidligst opp dagen etter, har mest behov for søvnen etc.

Tar det derimot bare noen minutter å ordne opp, ser jeg ingen grunn til å vekke eller engasjere den andre.

[Gjest lunalei]

Vi har bare felles barn så situasjonen er ikke helt reell for meg.

Men jeg ville nok ikke stått opp og tørket spy etter andres barn hvis jeg ikke var absolutt nødt.

Jeg hadde heller ikke forventet at en samboer som ikke var barnas far, skulle tørket opp etter mine unger.

Med fellesbarn synes jeg i utgangspunktet at begge bør bidra hvis uhellet medfører et "omfattende vaskeprosjekt"

Men det kommer jo an på hvem som evt. må tidligst opp dagen etter, har mest behov for søvnen etc.

Tar det derimot bare noen minutter å ordne opp, ser jeg ingen grunn til å vekke eller engasjere den andre.

Jeg håper jo at samboeren min ikke ser på sønnen min som «hvilket som helst annet barn»

Jeg er den som alltid står opp først (kl. 06.00) Lager frokost til alle, og er først ute av døren.

Jeg vet at om det var hans barn som stod og spøy og var syk hjemme hos oss, så hadde jeg ikke bare ligget der og latt som ingenting.

[Glimtipper]

Han hadde vel mest sannsynlig taklet hele situasjonen og gjort det så stille som mulig, så jeg ikke våknet

[løvinne71]

Jeg håper jo at samboeren min ikke ser på sønnen min som «hvilket som helst annet barn»

Jeg er den som alltid står opp først (kl. 06.00) Lager frokost til alle, og er først ute av døren.

Jeg vet at om det var hans barn som stod og spøy og var syk hjemme hos oss, så hadde jeg ikke bare ligget der og latt som ingenting.

Folk har jo også ganske forskjellig utgangspunk for å takle slike "ekle" situasjoner.

Selv har jeg ganske store problemer med å takle akkurat spy. ( Det er Lliksom ikke helt det samme som å tørke opp andre typer søl og griseri.)

Mannen min derimot, takler dette bedre enn meg, så han tok ofte de værste vaskejobbene da våre barn hadde uhell. Men selvsagt har jeg også vært nødt til å ta min tørn på dette området.

Men jeg ville ikke "frivillig" ha påtatt meg slike vaskejobber hvis barnets forelder var tilstede og kunne ta ansvaret.

Og siden jeg synes dette er så ekkelt selv, ville jeg også hatt full forsåelse for at andre ikke ville ta "grise-jobben" etter mine barn..

Selvsagt kunne han kanskje ha stått opp og bidratt med å trøste sønnen din. Men dette igjen avhenger litt av hvor nært forhold de har, og hvor involvert han er i sønnen din generellt.

[Gjest prust]

Folk har jo også ganske forskjellig utgangspunk for å takle slike "ekle" situasjoner.

Selv har jeg ganske store problemer med å takle akkurat spy. ( Det er Lliksom ikke helt det samme som å tørke opp andre typer søl og griseri.)

Mannen min derimot, takler dette bedre enn meg, så han tok ofte de værste vaskejobbene da våre barn hadde uhell. Men selvsagt har jeg også vært nødt til å ta min tørn på dette området.

Men jeg ville ikke "frivillig" ha påtatt meg slike vaskejobber hvis barnets forelder var tilstede og kunne ta ansvaret.

Og siden jeg synes dette er så ekkelt selv, ville jeg også hatt full forsåelse for at andre ikke ville ta "grise-jobben" etter mine barn..

Selvsagt kunne han kanskje ha stått opp og bidratt med å trøste sønnen din. Men dette igjen avhenger litt av hvor nært forhold de har, og hvor involvert han er i sønnen din generellt.

Spy er ekkelt ja. Jeg hjalp faktisk et fremmed menneske en gang - ei mor med en gutt på ca 4 år som spøy i bussen. Jeg fikk sjåføren til å stoppe, hentet tørkepapir, og hjalp med å tørke det som var kommet på golvet, mens mora tørket av seg selv og gutten.

Heldigvis hadde sjåføren våtservietter også :-)

Hun takket, men var nok ganske oppskjørtet. jeg hadde en god følelse av å ha gjort en god gjerning den dagen!

[Gjest Ulvinnen]

Mannen min er far til barna våre.

Vi har hatt noen sånne tilfeller med oppkast om natten, der det har havnet i sengen eller på gulvet. Da har vi alltid hjulpet til begge to.

Jeg ser at mange skriver at andres oppkast er ekkelt. Visst er det det, men må man, så må man. Jeg har hatt barn på overnattingsbesøk som har kastet opp, og da tar man seg selvsagt av dem.

[petter smart]

Hvor lenge har dere bodd sammen? Hvor mye har din samboer han skulle ha sagt ift gutten? Dersom han ikke har mange rettigheter så bør han heller ikke ha mange plikter.

[løvinne71]

Spy er ekkelt ja. Jeg hjalp faktisk et fremmed menneske en gang - ei mor med en gutt på ca 4 år som spøy i bussen. Jeg fikk sjåføren til å stoppe, hentet tørkepapir, og hjalp med å tørke det som var kommet på golvet, mens mora tørket av seg selv og gutten.

Heldigvis hadde sjåføren våtservietter også :-)

Hun takket, men var nok ganske oppskjørtet. jeg hadde en god følelse av å ha gjort en god gjerning den dagen!

"Hun takket, men var nok ganske oppskjørtet. jeg hadde en god følelse av å ha gjort en god gjerning den dagen!"

Og det hadde du ALL grunn til!!

Veldig godt gjort av deg, synes jeg!

Jeg kan nok ikke skryte på meg å ha reagert like hjelpsomt i en slik situasjon....

[løvinne71]

Mannen min er far til barna våre.

Vi har hatt noen sånne tilfeller med oppkast om natten, der det har havnet i sengen eller på gulvet. Da har vi alltid hjulpet til begge to.

Jeg ser at mange skriver at andres oppkast er ekkelt. Visst er det det, men må man, så må man. Jeg har hatt barn på overnattingsbesøk som har kastet opp, og da tar man seg selvsagt av dem.

Det jo nettopp dette "MÅ" som er avgjørende her!

Man MÅ når det gjelder ens egne barn, eller hvis det ikke er andre tilstede for å ordne opp!

Finnes det derimot et alternativ å la være, så vil nok de fleste velge dette...

[Dorthe]

Jeg kan si mye rart om min forrige samboer, men det er i hvert fall han som har kjørt mine unger til legen om natta og tørket spy om natta. Jeg sov jeg

[Gjest Ulvinnen]

Det jo nettopp dette "MÅ" som er avgjørende her!

Man MÅ når det gjelder ens egne barn, eller hvis det ikke er andre tilstede for å ordne opp!

Finnes det derimot et alternativ å la være, så vil nok de fleste velge dette...

Spørsmålet er vel hvor denne "mågrensen" går. Jeg hadde forventet at en voksen som bor fast i familien, ville følt at han måtte hjelpe til når barna var dårlige, selv om han ikke er barnas biologiske far. Jeg ville ha hjulpet venninner med deres barn, men vært mer reservert overfor helt fremmede.

[Tralla]

Ja det hadde han. Han tok "hele pakka" når han ble sammen med meg. Og sønnen min er en del av pakken. Han hjelper til med jr, likesom jeg hjelper til med hans sønn. Er en selvfølge for oss. Kommer jo an på hvor omfattende det er da, tar det 2 min å rydde opp, så ser jeg ingen grunn til å være to. Men når du sier det tok en halvtime, så hadde jeg nok fått hjelp.

[Gjest godt jobbet!]

Spy er ekkelt ja. Jeg hjalp faktisk et fremmed menneske en gang - ei mor med en gutt på ca 4 år som spøy i bussen. Jeg fikk sjåføren til å stoppe, hentet tørkepapir, og hjalp med å tørke det som var kommet på golvet, mens mora tørket av seg selv og gutten.

Heldigvis hadde sjåføren våtservietter også :-)

Hun takket, men var nok ganske oppskjørtet. jeg hadde en god følelse av å ha gjort en god gjerning den dagen!

''Hun takket, men var nok ganske oppskjørtet. jeg hadde en god følelse av å ha gjort en god gjerning den dagen!''

Den følelsen hadde du virkelig fortjent! Håper den sitter i ennå.

;-)

mvh