Når han ikke "får bestemt seg"

[Gjest gir snart opp, for egen del]

Vi er to gode venner rundt 30-40 år. Vi liker hverandre veldig godt og er veldig glad i hverandre.

Hun: Ønsker å etablere et forhold til ham

Han: Usikker. Har bestemt seg for å tilbringe livet alene

Hun har ytret sin frustrasjon over å ikke bli møtt på følelsene sine og han svarer : " Jeg tenker mye på deg. Er veldig glad i deg og du er ei kjempejenta. Derimot er det vanskelig. Jeg har i utgangspunktet bestemt meg for å leve alene, inntil du kom tilbake i livet mitt. Jeg tenker mye på hva jeg skal, men vet ikke utfallet enda.."

Hva skal hun gjøre? Sette livet på vent i tilfelle han bestemmer seg? Eller leve livet sitt og ha øynene åpne for at det finne andre der ute? Hun har vel aldri kjent seg så frustrert, usikker, oppgitt og lei seg så tidlig i forelskelsen.

Er redd for å gi ham opp i tilfelle det kan bli noe, men....

[Gjest Ebbas]

Jeg lurer på: har han vært i forhold tidligere? Han høres typisk ut som en fyr som full av håp og tillit tidlig i livet satset på en ngdomskjæreste og ble dumpet...og så bestemte seg for å leve alene siden. Eller evt *aldri* fikk dama, og ditto bestemte seg..

Dette er seff gjetninger.

Hvis du føler at dette er mannen du vil ha, ville jeg (så fremt ikke tiden løper for mye ut ifm alder) gitt ham et års tid med 'ro' fra seriøs tenking til å finne ut av ting og bli komfortabel med deg som kjæreste, rolig finne fram til et kjæresteforhold og samliv uten ..mas

Hvor lenge har dere vært sammen?

[PieLill]

''Hva skal hun gjøre? Sette livet på vent i tilfelle han bestemmer seg? Eller leve livet sitt og ha øynene åpne for at det finne andre der ute? Hun har vel aldri kjent seg så frustrert, usikker, oppgitt og lei seg så tidlig i forelskelsen.''

Det kommer an på hvor lenge det dreier seg om. Hvor lenge er du villig til å vente?

mvh

[Gjest digs]

Gi han opp. Så får du se etter en stund om han _virkelig_ har bestemt seg for å leve alene. Vil han ha deg så kommer han rekende tilbake.

[Gjest gir snart opp, for egen del]

Jeg lurer på: har han vært i forhold tidligere? Han høres typisk ut som en fyr som full av håp og tillit tidlig i livet satset på en ngdomskjæreste og ble dumpet...og så bestemte seg for å leve alene siden. Eller evt *aldri* fikk dama, og ditto bestemte seg..

Dette er seff gjetninger.

Hvis du føler at dette er mannen du vil ha, ville jeg (så fremt ikke tiden løper for mye ut ifm alder) gitt ham et års tid med 'ro' fra seriøs tenking til å finne ut av ting og bli komfortabel med deg som kjæreste, rolig finne fram til et kjæresteforhold og samliv uten ..mas

Hvor lenge har dere vært sammen?

Vi har kjent hverandre noen år, men ikke mer enn som venner. Jeg var gift tidligere, så det stoppet seg selv.

Vi traff hverandre igjen men "nye øyne" for to-tre måneder siden, og begynte å date ganske fort.. Jeg var vel den som var mest "pågående", men han la opp til det han også, uten at vi har vært "sammen".

Han har ett langt forhold bak seg og flere små.. Det var vel for ca et år siden han "bestemte seg" for å leve alene.. Etter å ha innsett at et forhold ikke gikk..

Ganske frustrerende dette her. Fatter ikke at det går an å bestemme seg for å leve alene.. Da blir det jo nederlag å "bryte" det løftet da...?!

[PieLill]

Vi har kjent hverandre noen år, men ikke mer enn som venner. Jeg var gift tidligere, så det stoppet seg selv.

Vi traff hverandre igjen men "nye øyne" for to-tre måneder siden, og begynte å date ganske fort.. Jeg var vel den som var mest "pågående", men han la opp til det han også, uten at vi har vært "sammen".

Han har ett langt forhold bak seg og flere små.. Det var vel for ca et år siden han "bestemte seg" for å leve alene.. Etter å ha innsett at et forhold ikke gikk..

Ganske frustrerende dette her. Fatter ikke at det går an å bestemme seg for å leve alene.. Da blir det jo nederlag å "bryte" det løftet da...?!

Ut fra det du skriver er kanskje ikke to-tre mndr. så fryktlig lang tid på å bestemme seg. Bedre å bruke litt tid og så gå 100% inn for det og få det til å funke, enn å haste inn og kave seg ut av noe som går skeis i løpet av et år.

mvh

[Gjest gir snart opp, for egen del]

Ut fra det du skriver er kanskje ikke to-tre mndr. så fryktlig lang tid på å bestemme seg. Bedre å bruke litt tid og så gå 100% inn for det og få det til å funke, enn å haste inn og kave seg ut av noe som går skeis i løpet av et år.

mvh

..har snakket litt med ham.. Han synes det er en stor omveltning å skulle ta hensyn til flere enn seg selv (og ungene sine) når han har vært alene såpass lenge som han har (6 år).

"Jeg sier ikke at jeg ikke vil ha deg, men det må ikke skje for fort.."

Han er livredd for å bli bundet på hender og føtter. Redd for å bli for glad i meg, for så å miste meg, redd for å ikke strekke til ...

-Jeg merker at han holder litt avstand også.. kanskje dels for å ikke bli for "glad i meg", og dels for å "teste meg", kanskje? Se hvor lenge jeg holder? Vet ikke jeg..

Det er nok mer sammensatt enn som så, men jeg har bestemt meg for å vente.. må respektere hans ønsker også.. -så kanskje jeg får ham til slutt....

-Er vel litt det også, for min del, at jeg ikke er vant til å måtte kjempe så fryktelig hardt.. Når jeg har skurdd på sjarmen har tingene gått veldig fort og greit.. -og gått like fort over..