ønsker ett barn til

[Gjest anni1]

har ei datter på fem år fra ett tidligere forhold.

jeg og far gikk fra hverandre for tre år siden.

men lurer på hvordan jenta tar det når hun skal til pappa og babyen er hos meg hele tia,noen som har erfaringer med dette???

[Gjest Hun vil jo være ganske stor]

Hun vil jo være skolejente og ganske stor før en eventuell lillebror eller lillesøster kommer, så da tror jeg hun har store muligheter for å takle dette på en ganske rasjonell måte.

Selv om det selvsagt kan være sårt å være borte fra den nye babyen mange dager i strekk, og hun etterhvert kan føle litt sjalusi overfor at den opplever ting hjemme hos deg når hun er hjemme hos pappaen sin. Men innen babyen gjør ting hun virkelig føler hun gjerne skulle vært med på, er hun blitt virkelig stor.

Hvis alt annet fungerer greit i deres forhold (det å pendle mellom mamma og pappa, at dere kommuniserer greit og at pappas nye familieforhold også oppleves greit for henne,) så tror jeg dette også vil kunne gå fint.

Er ting allerede vanskelig (at det å reise fra deg til pappa eller omvendt er mest vondt), kan slike omveltninger forsterke problememe.

[Gjest anni1]

Hun vil jo være skolejente og ganske stor før en eventuell lillebror eller lillesøster kommer, så da tror jeg hun har store muligheter for å takle dette på en ganske rasjonell måte.

Selv om det selvsagt kan være sårt å være borte fra den nye babyen mange dager i strekk, og hun etterhvert kan føle litt sjalusi overfor at den opplever ting hjemme hos deg når hun er hjemme hos pappaen sin. Men innen babyen gjør ting hun virkelig føler hun gjerne skulle vært med på, er hun blitt virkelig stor.

Hvis alt annet fungerer greit i deres forhold (det å pendle mellom mamma og pappa, at dere kommuniserer greit og at pappas nye familieforhold også oppleves greit for henne,) så tror jeg dette også vil kunne gå fint.

Er ting allerede vanskelig (at det å reise fra deg til pappa eller omvendt er mest vondt), kan slike omveltninger forsterke problememe.

hun har hatt store problemer om å dra til pappa,men detee har blitt mye bedre.

Hun er en veldig bortskjemt jente som forventer oppmerksomhet hele tia,noe hun får fra de fleste.

pappan er strengere enn meg,med at han gir henne muligheten til å finne på litt selv når han må gjøre huslige ting feks.

det har hun selvfølgelig godt av. feilen ligger mye hos meg,som sitter med dårlig samvittighet fordi hun er i rekken blandt skilsmissebarn,og derfor har jeg vansker med å ikke gi henne 100 % oppmerksomhet.

dette er noe jeg jobber mye med nå,for hun styrer alt og alle så og si.

jeg og far bor ti minutter fra hverandre,når hun er hos han,er hun der maks tre dager i ett strekk.

samarbeidet er så som så,med en eks som haar terrorisert meg psykisk. men dette vet ikke hun,og vi klarer å holde maska ved levering og henting,og hun har aldri tatt opp temaet om at vi krangler eller ikke liker hverandre.

hun hører aldri dritt om den andre foreldren.

hun trenger grenser fra meg,og det jobber jeg med meg selv.

hun har lyst på lillesøster/bror,maser om det støtt.

Så timingen er ganske grei,syntes jeg,for eks kommer ikke til å forandre seg.

kan jo være hun syns det blir godt å komme til pappa og,når det blir gråting fra ny baby osv.

hva tror dere?

[Gjest anni1]

noen med erfaringer?