Atferdsproblemer angripes for seint

[ariadne]

I motsetning til hva enkelte tror, er ikke løsningen å ta tak i atferdsproblemene i skolen, ifølge Helmen Borge. Vennskapsstudien viser at det er i alderen to til seks år at problemene er mest synlige og hyppigst, og det er da noe bør gjøres, mener hun.

– Dersom problemene ikke løses i barnehagen, vedvarer de. I 95 prosent av tilfellene lærer småbarn å regulere atferden sin, men vi kan ikke akseptere at så mange som fem prosent av barna får vedvarende problemer.

http://www.forskning.no/artikler/2008/desember/202929

[Gjest Geir]

Ja, og skal dette angripes tidlig nok så må vi faktisk tvangssterilisere endel foreldre som har "dårlige" gener og manglende evner til oppfostring av barn.

[Gjest surreal]

Ja, og skal dette angripes tidlig nok så må vi faktisk tvangssterilisere endel foreldre som har "dårlige" gener og manglende evner til oppfostring av barn.

...eller få nok ressurser til å faktisk gjøre en hederlig innsats allerede i barnehagen!!!!

Sånn det er nå, har alle en lovfestet rett til tilpasset opplæring og har du vedtak på ekstra ressurser i en eller annen form (feks 100%), så skal du jo ha det! Men DET er ikke alltid tilfellet i dag - som regel får man mindre enn det man har fått innvilget, pga budsjettinnskrenkninger osv. Feks 60 eller 80% på en som burde hatt tilsyn HELE dagen (altså mer enn 100%).

Så er det vikarstopp, overtidsstopp og ansettelsesstopp på jobben, og ergo strekker man de ressursene man allerede har på arbeidsplassen - noe som igjen går ut over de som er ansatt som ekstra ressurs på enkelte barn. De må steppe inn og avhjelpe på avdelingen i stedet for å konsentrere seg om det enkelte barn. Dette har jeg sett i praksis i åresvis.

Snakker nå om de barna som ikke trenger 100% tilsyn til enhver tid (feks handicappede), for eks et barn som stort sett kan klare seg i mange situasjoner men må følges opp fordi han/hun ikke takler sosiale situasjoner og fort ender i konflikter/biting/slår etc. De som har overdreven rettferdighetssans og ikke kan la ting ligge (og havner i konflikter, er sur/sinna/fornærmet osv og kan hevne seg senere), de med språkproblemer som ikke skjønner helheten ila. en dag, som havner i sosiale konflikter pga problemer med å gjøre seg forstått/forstå og så har du karusellen med nevnte handlinger... Alle disse faller da imellom og blir taperne fordi der ikke er en voksen i nærheten til å fange opp hva som skjer og følge det opp. Hjelpe barnet i disse situasjonene.

Det er disse atferdsproblemene jeg er mest bekymret for. De som kunne blitt tatt tak i om man hadde hatt nok ressurser........

[Gjest Geir]

...eller få nok ressurser til å faktisk gjøre en hederlig innsats allerede i barnehagen!!!!

Sånn det er nå, har alle en lovfestet rett til tilpasset opplæring og har du vedtak på ekstra ressurser i en eller annen form (feks 100%), så skal du jo ha det! Men DET er ikke alltid tilfellet i dag - som regel får man mindre enn det man har fått innvilget, pga budsjettinnskrenkninger osv. Feks 60 eller 80% på en som burde hatt tilsyn HELE dagen (altså mer enn 100%).

Så er det vikarstopp, overtidsstopp og ansettelsesstopp på jobben, og ergo strekker man de ressursene man allerede har på arbeidsplassen - noe som igjen går ut over de som er ansatt som ekstra ressurs på enkelte barn. De må steppe inn og avhjelpe på avdelingen i stedet for å konsentrere seg om det enkelte barn. Dette har jeg sett i praksis i åresvis.

Snakker nå om de barna som ikke trenger 100% tilsyn til enhver tid (feks handicappede), for eks et barn som stort sett kan klare seg i mange situasjoner men må følges opp fordi han/hun ikke takler sosiale situasjoner og fort ender i konflikter/biting/slår etc. De som har overdreven rettferdighetssans og ikke kan la ting ligge (og havner i konflikter, er sur/sinna/fornærmet osv og kan hevne seg senere), de med språkproblemer som ikke skjønner helheten ila. en dag, som havner i sosiale konflikter pga problemer med å gjøre seg forstått/forstå og så har du karusellen med nevnte handlinger... Alle disse faller da imellom og blir taperne fordi der ikke er en voksen i nærheten til å fange opp hva som skjer og følge det opp. Hjelpe barnet i disse situasjonene.

Det er disse atferdsproblemene jeg er mest bekymret for. De som kunne blitt tatt tak i om man hadde hatt nok ressurser........

Kjenner til problematikken, jobber innen dette området sjøl.

[Gjest surreal]

Kjenner til problematikken, jobber innen dette området sjøl.

Veldig trist og frustrerende å "se på". Man gjør jo selvsagt så godt man kan, men det er grenser for hva man klarer å en presset hverdag.

Men jeg mener at de aller fleste foreldre er gode foreldre, om ikke annet iallefall OK foreldre!! Har selvsagt sett diverse som ikke er helt bra, men det klassifiserer ikke nødvendigvis til at de burde vært tvangssterilisert. Har (heldigvis) til gode å møte foreldre i barnehagen som absolutt ikke burde fått barn!

Kanskje derfor jeg tok litt av i forrige innlegg - det er ikke bare opp til foreldrene å gjøre noe med barnets atferd. Ofte er jo barnet ganske annerledes i bhg enn hjemme. Man oppfører seg jo ulikt i ulike kontekster (som vi voksne også gjør). Og for barn som strever med feks. sosiale ferdigheter - vil det å være i en stor gruppe med barn ofte være en større utfordring enn å være hjemme.

En mor jeg hadde i bhg. var så sinna over at barnet hennes alltid ble plaget av et annet barn. Det hadde pågått i ca 1.5 år med jevnlige mellomrom - og barnet hennes klaget på det andre barnet hjemme. Hun var like ved å oppsøke det andre barnets foreldre og ta en "alvorsprat" med de! Jeg kjenner også en (privat) som nettopp gjorde dette - oppsøkte foreldrene til en plageånd og omtrent havnet i slåsskamp på dørstokken.

Skjønner frustrasjonen til de to foreldrene, men jeg mener at det ikke er så mye foreldrene til disse barna kan gjøre annet enn å jobbe jevnt og trutt med å endre det - i samarbeid med barnehagen. Og det er ikke gjort over natta!

Og det hjelper iallefall ikke å "snakke til" barnet for at h*n skal skjønne hva h*n driver med. Slike vansker er ikke rasjonelle, barnet er umodent på et eller annet område og det vil ikke endre seg ved å bli "snakket til", det må jobbes med systematisk og over tid. Og mesteparten av slik jobbing må gjøres i gruppe - der barnet strever - ergo i barnehagen.

Hvis du jobber i sektoren selv, så skjønner jeg ikke helt førsteinnlegget ditt, men håper det var en spøk )

[Gjest bikku]

Barnehage er en ting - men det er i hjemmene det hele begynner...

Men jeg er enig i at ressursene bør settes inn tidligere. Derfor er det litt godt (bedre enn vanlig i hvert fall) å være kommunepolitiker når man får rom til å gjøre noe med saken. I vår kommune arbeider samarbeidspartiene i førersetet nå intensivt med å få prioritert opp ressursene til bhg og småtrinnet på skolen på nettopp dette området. Budsjettvedtakene er ikke langt unna, og det ser ut til at vi får satt inn langt mer ressurser på et tidlig stadium - slik at gråsoneadferden kan korrigeres tidligst mulig. Da får barna det angår forhåpentligvis et bedre utgangspunkt for sosial- og faglig læring.

Men av erfaring vet jeg at økonomisk handlingsrom er en ting - det å finne folk og få gjennomført gode tiltak er noe helt annet.

[PieLill]

Et av problemene er at ting skal analyseres i fillebiter før man gjør noe med det. Hadde man hatt en rikelig utstyrt verktøykasse og brukt den aktivt, kunne mange problem løses uten å bruke masse tid på å sette merkelapp på barna.

En annen ting er at snakke-rolig-og-forklare-på-nytt-og-på-nytt-og-pånytt-og-på-nytt-pedagogikken ofte er feilslått på de mest grenseprøvende barna.

Normale barn som trenger tydelige og faste grenser, får det ofte vanskelig i skole og barnehage.

mvh

[AneM1365380603]

Et av problemene er at ting skal analyseres i fillebiter før man gjør noe med det. Hadde man hatt en rikelig utstyrt verktøykasse og brukt den aktivt, kunne mange problem løses uten å bruke masse tid på å sette merkelapp på barna.

En annen ting er at snakke-rolig-og-forklare-på-nytt-og-på-nytt-og-pånytt-og-på-nytt-pedagogikken ofte er feilslått på de mest grenseprøvende barna.

Normale barn som trenger tydelige og faste grenser, får det ofte vanskelig i skole og barnehage.

mvh

''En annen ting er at snakke-rolig-og-forklare-på-nytt-og-på-nytt-og-pånytt-og-på-nytt-pedagogikken ofte er feilslått på de mest grenseprøvende barna.''

Jeg passet et slikt barn noen mnd for et par år siden. Allerede første dagen ga han meg en på tygga. Han ville ikke følge reglene her i huset. Jeg bestemte meg for å la han forholde seg til noen få regler, og de firet jeg ikke en milimeter på.

Gutten stakkars var så utrolig frustrert, for samtidig som han ikke ville følge regler trengte han masse kos og oppmerksomhet.

Mora til barnet ble hele tiden informert om hva som foregikk her, og etter 14 dager sa hun at gutten var blitt langt kjekkere hjemme. Han satt til og med pent med matbordet.

Hun var en utrolig sliten alenemor som hadde problemer med å sette grenser. Hun hadde svært lite avlastning for sønnen sin. Det var ingen far med i bildet. Jeg som var så opptatt av at sykling skulle skje med hjelm opplevde at mor og sønn kom med sykkel - uten hjelm. Hun sa at hun aldri ville fått han med seg om han ikke fikk sykle uten hjelm. Her godtok han etterhvert at det ikke ble sykling uten.

Etter det har jeg ofte tenkt på hvor slitsomt det må være for mange aleneforeldre. Avlastning og veiledning for dem er nok også et behov.

Gutten jeg passet viste kun godgutten i seg etterhvert

[PieLill]

''En annen ting er at snakke-rolig-og-forklare-på-nytt-og-på-nytt-og-pånytt-og-på-nytt-pedagogikken ofte er feilslått på de mest grenseprøvende barna.''

Jeg passet et slikt barn noen mnd for et par år siden. Allerede første dagen ga han meg en på tygga. Han ville ikke følge reglene her i huset. Jeg bestemte meg for å la han forholde seg til noen få regler, og de firet jeg ikke en milimeter på.

Gutten stakkars var så utrolig frustrert, for samtidig som han ikke ville følge regler trengte han masse kos og oppmerksomhet.

Mora til barnet ble hele tiden informert om hva som foregikk her, og etter 14 dager sa hun at gutten var blitt langt kjekkere hjemme. Han satt til og med pent med matbordet.

Hun var en utrolig sliten alenemor som hadde problemer med å sette grenser. Hun hadde svært lite avlastning for sønnen sin. Det var ingen far med i bildet. Jeg som var så opptatt av at sykling skulle skje med hjelm opplevde at mor og sønn kom med sykkel - uten hjelm. Hun sa at hun aldri ville fått han med seg om han ikke fikk sykle uten hjelm. Her godtok han etterhvert at det ikke ble sykling uten.

Etter det har jeg ofte tenkt på hvor slitsomt det må være for mange aleneforeldre. Avlastning og veiledning for dem er nok også et behov.

Gutten jeg passet viste kun godgutten i seg etterhvert

''Gutten stakkars var så utrolig frustrert, for samtidig som han ikke ville følge regler trengte han masse kos og oppmerksomhet.''

Du beskriver både problemene og løsningene på en veldig god måte. Heldig han gutten.

Tenk hvor frustrerte slike barn kan bli om de først i barnehagen og siden i skolen i hovedsak møter en grensesetting de ikke forstår.

mvh

[Gjest togli]

''En annen ting er at snakke-rolig-og-forklare-på-nytt-og-på-nytt-og-pånytt-og-på-nytt-pedagogikken ofte er feilslått på de mest grenseprøvende barna.''

Jeg passet et slikt barn noen mnd for et par år siden. Allerede første dagen ga han meg en på tygga. Han ville ikke følge reglene her i huset. Jeg bestemte meg for å la han forholde seg til noen få regler, og de firet jeg ikke en milimeter på.

Gutten stakkars var så utrolig frustrert, for samtidig som han ikke ville følge regler trengte han masse kos og oppmerksomhet.

Mora til barnet ble hele tiden informert om hva som foregikk her, og etter 14 dager sa hun at gutten var blitt langt kjekkere hjemme. Han satt til og med pent med matbordet.

Hun var en utrolig sliten alenemor som hadde problemer med å sette grenser. Hun hadde svært lite avlastning for sønnen sin. Det var ingen far med i bildet. Jeg som var så opptatt av at sykling skulle skje med hjelm opplevde at mor og sønn kom med sykkel - uten hjelm. Hun sa at hun aldri ville fått han med seg om han ikke fikk sykle uten hjelm. Her godtok han etterhvert at det ikke ble sykling uten.

Etter det har jeg ofte tenkt på hvor slitsomt det må være for mange aleneforeldre. Avlastning og veiledning for dem er nok også et behov.

Gutten jeg passet viste kun godgutten i seg etterhvert

Så flott at du hjalp ham )

[AneM1365380603]

''Gutten stakkars var så utrolig frustrert, for samtidig som han ikke ville følge regler trengte han masse kos og oppmerksomhet.''

Du beskriver både problemene og løsningene på en veldig god måte. Heldig han gutten.

Tenk hvor frustrerte slike barn kan bli om de først i barnehagen og siden i skolen i hovedsak møter en grensesetting de ikke forstår.

mvh

''Tenk hvor frustrerte slike barn kan bli om de først i barnehagen og siden i skolen i hovedsak møter en grensesetting de ikke forstår.''

Ja, jeg opplevde det sånn at han ikke forsto grensesetting. Det blir jo verre med åra når noe så viktig ikke er innlært. Det blir utrolig frustrerende for barnet å forholde seg seg til regelverk som det kanskje ikke forstår noe av. Det kan igjen føre til at barnet faller utenfor sosialt slik at atferden blir forverret.

Barnet jeg passet hadde en sliten mor som ikke hadde overskudd til å sette grenser. Hun prøvde, men kun halvhjertet.

[AneM1365380603]

Så flott at du hjalp ham )

Perioden med gutten har gjort et veldig sterkt inntrykk på meg, og jeg visste faktisk ikke hva jeg sa ja til da jeg skulle passe han den perioden. Jeg hadde truffet barnet en gang, men jeg visste ikke om noen av problemene hans.

Det første problemet som dukket opp var da han skulle ha rein bleie. Han var drøyt 3 år, og ikke under noen omstendigheter fikk jeg bytte på han. Vi inngikk kompromiss. Jeg sto utenfor badet mens han selv byttet, så vi gikk over til Up & Go. Senere sluttet han med bleie, og etterhvert fikk jeg være med inn og hjelpe med tørken

Han slo meg hardt i ansiktet noen ganger. Noe slikt har jeg aldri opplevd av andre barn.

Det verste var de gangene han trakk seg unna og gråt hjerteskjærende. Jeg har aldri opplevd et så frustrert barn før. Fra å være alene med mora ble han plassert her med meg og mine forbaska regler som han avskydde, og ikke minst de fire andre ungene som prøvde å framheve seg selv ved å trakke på hans oppførsel. Jeg hadde fem barn som var fra 5 år og ned på den tiden, og jeg ser i dag at han hadde fortjent bedre den vanskeligste tiden.

Plutselig var alt det vanskelige over, og igjen satt jeg med en skikkelig glad godgutt. Det var så herlig når han kom løpende mot meg om morgenene, og mora var så lykkelig over de positive tilbakemeldingene.

Det jeg tror virket best på gutten var å vise at jeg er til å stole på, og at jeg alltid holder det jeg lover. Både når det gjelder regler og annet. Det andre var at han fikk masse skryt for alt positivt. Det tredje var å vise han at jeg likte han.

Ble litt ivrig her ;o)

[PieLill]

''Tenk hvor frustrerte slike barn kan bli om de først i barnehagen og siden i skolen i hovedsak møter en grensesetting de ikke forstår.''

Ja, jeg opplevde det sånn at han ikke forsto grensesetting. Det blir jo verre med åra når noe så viktig ikke er innlært. Det blir utrolig frustrerende for barnet å forholde seg seg til regelverk som det kanskje ikke forstår noe av. Det kan igjen føre til at barnet faller utenfor sosialt slik at atferden blir forverret.

Barnet jeg passet hadde en sliten mor som ikke hadde overskudd til å sette grenser. Hun prøvde, men kun halvhjertet.

Slike barn forstår grensesetting.

Men de forstår ikke 99,5% grenser. Da har de jo 0,5% mulighet til å forandre på det de ikke liker. - Og det satser de 100% på... Den voksne kan mene at 99,5% er et tydelig nok nei. Men for barnet er det et kanskje og en invitasjon til forhandlinger.

Jo fortere man får de til å forstå at grensen er 100% og _helt_ uforanderlig, jo fortere slår de seg til ro med situasjonen og alle har det bedre.

Om man nøler, er litt usikker eller unnvikende sender man disse barna rett ut i krigen. Men når de skjønner det ikke er mer og hente, blir det fred.

;-)

Noen barn forstår ikke grenser fordi de har hatt for lite av dem. Da vil problemet oppstå i de fleste sammenhenger.

Adferden til barn som er grensetestende vil i stor grad påvirkes av om den voksne de har å gjøre med i øyeblikket setter grenser på en måte barnet forstår.

mvh

[Gjest togli]

Perioden med gutten har gjort et veldig sterkt inntrykk på meg, og jeg visste faktisk ikke hva jeg sa ja til da jeg skulle passe han den perioden. Jeg hadde truffet barnet en gang, men jeg visste ikke om noen av problemene hans.

Det første problemet som dukket opp var da han skulle ha rein bleie. Han var drøyt 3 år, og ikke under noen omstendigheter fikk jeg bytte på han. Vi inngikk kompromiss. Jeg sto utenfor badet mens han selv byttet, så vi gikk over til Up & Go. Senere sluttet han med bleie, og etterhvert fikk jeg være med inn og hjelpe med tørken

Han slo meg hardt i ansiktet noen ganger. Noe slikt har jeg aldri opplevd av andre barn.

Det verste var de gangene han trakk seg unna og gråt hjerteskjærende. Jeg har aldri opplevd et så frustrert barn før. Fra å være alene med mora ble han plassert her med meg og mine forbaska regler som han avskydde, og ikke minst de fire andre ungene som prøvde å framheve seg selv ved å trakke på hans oppførsel. Jeg hadde fem barn som var fra 5 år og ned på den tiden, og jeg ser i dag at han hadde fortjent bedre den vanskeligste tiden.

Plutselig var alt det vanskelige over, og igjen satt jeg med en skikkelig glad godgutt. Det var så herlig når han kom løpende mot meg om morgenene, og mora var så lykkelig over de positive tilbakemeldingene.

Det jeg tror virket best på gutten var å vise at jeg er til å stole på, og at jeg alltid holder det jeg lover. Både når det gjelder regler og annet. Det andre var at han fikk masse skryt for alt positivt. Det tredje var å vise han at jeg likte han.

Ble litt ivrig her ;o)

Utrolig bra :-)

Hadde flere foreldre vært som deg, så hadde vi hatt mye mindre problematferd både i skolen, barnehagen og senere i livet!!

Du skal ha all honnør for denne jobben og jeg håper moren hans forstår hva du egentlig har gjort for dem!