Hjelp-Samboerproblematikk

[Jally]

Hei.

Jeg og barna ( 5 og 7 ) flyttet til ny samboer i august. Det er selvfølgelig en stor overgang for alle sammen. Min nye samboer har en gutt på 4 annanhver uke, mens jeg har barna mine hver uke. De er hos pappaen sin tre helger i mnd.

Problemet mitt er at jeg føler meg så misfornøyd og låst i situasjonen. De ukene gutten til samboeren min ikke er hos oss, er min samboer nesten ikke hjemme. Han trekker seg unna dagliglivet her hjemme, tar ingen initiativ ovenfor mine barn og setter ingen grenser. Han deltar ikke på måltidene, og jeg synes han er irritabel ovenfor barna mine.

Når gutten hans er hos oss, er han imidlertid helt med. Da leker han, setter grenser for alle barna, lager middag og er deltakende på alle måter.

Barna synes det er vanskelig å forholde seg til ham de ukene han trekker seg unna, og jeg synes det er vanskelig å se at barna er usikre.

Har tatt dette opp med ham, men han synes han har rett til å ha sitt eget liv når gutten hans ikke er der. Jeg synes at vi burde ha et fellesskap hele tiden, og ikke bare annenhver uke.

Når gutten hans er hos oss, tar han ofte bare gutten sin med på turer, lekeland osv... Han vil ikke gjøre ting sammen med oss...han trenger kvalitetstid med sønnen sin. Dette skjønner jeg jo, men jeg synes også at det er dumt at vi skal ha hver vår greie. Barna er veldig oppmerksomme på at gutten hans får gaver og blir tatt med på ting hele tiden. Jeg synes ikke det er rett av meg å hele tiden kompansere dette ovenfor mine barn.

Midt oppe i dette føler jeg meg oversett av ham. Jeg føler meg som et inventar som tilrettelegger livet for ham og gutten hans annenhver uke, og som er der for sex når han kommer hjem på kvelden de ukene gutten hans ikke er der.

Jeg er sikkert ekstra var og følsom nå som det har skjedd mye forandringer i livene våre, men jeg er i grunnen veldig skuffa over det livet vi har hatt siden vi flyttet. Når vi først har tatt steget, så er det jo ikke bare å flytte igjen. Barna har byttet barnehage og skole, huset vårt er solgt og jeg har kjøpt meg inn 50 % her....

Jeg ser at jeg må la tiden gå litt slik at ting går seg til, men er det noen som kan komme med noen gode råd som kan hjelpe meg i denne prosessen ?

Takker for svar.

[pocket]

hmmm, dette minner meg veldig om mine egne problemer, er i en tilsvaren situasjon, men bare at min samboer er der hele tiden, men vil "oppdra" dattaren mi..til å være mer rydding, mer stille ect..vi flyttet også inn i sommer..og føler slik som du at romatikken er bort,og dagliglivet kom for fort..Så hva kan man gjøre??..Hadde min samboer "lekt" ungkar i de ukene han ikke har ungene, hadde jeg gjort det klart at slik kan man ikke holde på..klart at han kan jobbe mer, og være mer sosial..men man må ta hensyn til andre føleser..og ikke minst dine barn..Har man flyttet inn, så er man en enhet..og må ha felles grenser og gjøre noe sammen alle mann , slik at det skaper samhold..Vet det ikke er lett, sliter selv....men har ikke gitt opp håpet enda..lykke til..

[srp1365380487]

Bor man sammen så bor man sammen, og er man stefar, så er man det hele tiden. Han må bli med deg på familievernkontoret, eller han må ta seg tid til å lese litt av Jesper Juul. Barna kan ikke "slå av og på" forholdet til ham , og deres oppvekst med ham foregår nå og hele tiden, ikke bare de ukene da han også er pappa. En stefar har også ansvar.