Sjalusi

[Gjest ko68]

Hei! Jeg er samboer på 5 året og vi har 2 barn sammen. Jeg har slitt veldig med sjalusi helt fra begynnelsen av (ble gravid etter bare 3 mnd. sammen, var vel utrygg/redd for å bli forlatt). Etter noen vanskelig år oppsøkte jeg, etter ønske fra min samboer, psykolog. Jeg gikk der en stund og har jobbet MYE med sjalusien min, lest mye om selvtillit, skrevet på ulike skjema o.l. Alle mine reaksjoner, på banale ting, har gjort han dritt lei-forståelig nok, så toleransen for slike diskusjoner er det slutt på! Sjalusiproblemet har heldigvis komt seg betraktelig, men her i helgen fikk vi en situasjon som jeg ikkje klarer finne ut av. Vi var på julebord, min samboer satt med meg og på sin andre side hadde han en kvinnelig kollega som var der alene. En lang periode satt han med armen rundt hennes stol, orientert mot henne og i samtale med henne. Dette ble ikkje noe problem for meg da(selv om jeg slet med det inni meg) men etter noen dager begynte jeg og tenke så veldig på dette. Tenkte på hvorfor i alle dager han måtte sitte sånn når han, tross alt, VET om problemet mitt? Vet at dette ikkje er noe å reagere på i utg.punktet men jeg er ikke normal på det området, jeg sliter veldig med sjalusi. Situasjonen var egentlig en bagatell, men jeg gjorde en stor sak ut av det fordi jeg føler det er respektløst av han når han vet hva jeg kjemper med? Klart han skulle få snakke med henne og alt men må han være så veldig intim? Vi to er veldig foskjellige, han er verdens hyggeligste utad mot andre(men er ikkje alltid like sympatisk hjemme, kan kritisere mye og gir tydelig signal om det er noe han ikke liker helt, foreksempel at det ikke er helt ryddig når han kommer hjem eller at det oppstår situasjoner som gjør at det blir ekstra pes på han(foreks.om jeg skal vekk en ettermiddag og han må ha ungene alene eller om det er noe jeg ikkje har gjort helt klart på forhånd om vi skal av gårde på ting))mens jeg er mer usikker og reservert sosialt mot personer jeg ikke er helt trygg på/ kjenner godt..Spørsmålet er, hva gjør vi når vi er så forskjellige som personer utad og sosialt..Jeg mener selfølgelig ikke at det er rett av meg å drive å begrense han i måten han er på mot andre, han er jo bare veldig hyggelig og blir selfølgelig veldig godt likt av alle- samtidig så føler jeg ikke at jeg klarer å takle han personlighet på det område. Vet han bryr seg om meg og alt, men han tar liksom det med oss som en selfølge men relasjonene til andre er han veldig flink å pleie. For mange menn hadde det nok ikke vært naturlig å sittet SÅ orientert mot noen andre enn dama, men når dette er helt naturlig for han er det jeg som bare må finne meg i det eller bør jeg kunne forvente at han unngår sånne situasjoner når han tross alt vet om problemet mitt??

[Spirello]

Du sier du ikke skal hindre han i å være seg selv osv. men samtidig sier du det var respektløst av han å sitte sånn pga DITT problem.. Og det er jo faktisk det det er ikke sant? DITT problem, som DU må jobbe med. Jeg synes ikke dette var noe fælt i det hele tatt, man er da ikke intim om man har armen på stolryggen til en annen??? Siden du reagerer på det så har du nok mer å jobbe med når det gjelder sjalusien din. Han skal ikke trenge å tenke på ditt problem hele tiden, så lenge han ikke provoserer sjalusien med vilje, men det gjorde han ikke i dette tilfellet.

Hva ryddig osv. angår - ser jeg ikke helt sammenhengen med denne episoden å gjøre. Alle par klager litt på hverandre, det gjør sikkert du og?

Du burde heller konsentrere deg med å gjøre noe for deg selv, så du får bedre selvtillitt. Gå til frisøren, kjøp deg en fint antrekk, les en bok om selvtillitt, legg ansiktsmaske, rett og slett gjør ting som gjør at du føler deg vel. Ikke gidd å bruk energi på grunnløs sjalusi - det er DEG det går utover.. ser du ikke det? DU sliter med tanker, og etterhvert vil han bli så drittlei at han går, og da blir du sittenede der alene. Nei, ta tak i deg selv og jobb med selvtillitten, tør å stole på han, slipp han litt - han vil bare elske deg mer, å kvele et menneske av kjærlighet funker dårlig. Lykke til

[Gjest VKF]

Han hadde et ansvar for å være bordkavaler for henne som satt der alene. Dette er vanlig høflighet og skikk og bruk.

Så lenge han ikke overså deg , gjorde han som seg hør og bør.

[Gjest bareentanke]

Hva er SÅ orientert mot? Hva legger du i dette?

Jeg vet at min mann ville samtalt lite med en evnt kvinne i en slik setting, for han trives ikke i slike settinger. Min eks derimot ville stortrivdes og skravlet med alle og da blir det selvsagt mest med de som sitter i nærheten.

Personlighetene deres er såpass ulike at dette selvsagt blir et stort problem, særlig med tanke på din sjalusi opp på det hele.

Jeg forstår at sjalusi er ulidelig vondt, men partner kan ikke hele tiden passe på at du ikke lider. Han ser ikke situasjonen slik som deg. Han er sosial og hadde. Du er nok trolig tryggest på hjemmebane med han ved din side. Sykelig sjalusi er vanskelig å bli kvitt. Ingen kan gjøre deg trygg nok, det er din oppgave å sørge for at du er selvstendig nok, har nok tro på deg selv til å kunne leve med en viss porsjon av utrygghet uansett partner. Livet er slik, uforutsigbart og dermed utrygt.

[Gjest sjaluskreppe..]

Tjaaa...skikk og bruk kan egentlig dra dit skogen er...jeg er sjalu selv og jeg synes da ikke at han burde hatt armen rundt "henne" eller stolen da som skrevet her,arma kunne fint ha vært for seg selv i fanget hans.. nei den kunne han ha spart seg for synes jeg...ser du har fått forskjellige svar men i dette tilfelle er jeg enig med deg..det var å provosere det der med armen!!!!

[mrxx]

Tjaaa...skikk og bruk kan egentlig dra dit skogen er...jeg er sjalu selv og jeg synes da ikke at han burde hatt armen rundt "henne" eller stolen da som skrevet her,arma kunne fint ha vært for seg selv i fanget hans.. nei den kunne han ha spart seg for synes jeg...ser du har fått forskjellige svar men i dette tilfelle er jeg enig med deg..det var å provosere det der med armen!!!!

Det sier ganske mye om hvor sjalue dere er når dere legger så mye vekt på denne armen.

[Lillemus]

Han satt altså i en stol ved siden av hennes, siden de to snakket ivrig sammen om noe som tydeligvis interesserte dem begge så var han vendt mot henne og hadde lagt armen på stolryggen hennes. Hva er problemet? Hadde du reagert på samme måte om det var en mann han snakket med? Har du til hensikt å kaste deg over hver mann som er nærmere deg enn en halv meter? Hvorfor tror du så at han har tenkt det med andre kvinner?

Du er laaaangt ute og kjører her! Han gjorde overhodet ikke noe galt og jeg synes ikke man skal kutte ut normal sosial kontakt med andre fordi partneren er sjalu. Han hadde henne ikke akkurat på fanget og rundklinte med henne da...

[spiky]

Jeg er ikke helt enig med alle her. Hvis han nærmest satt med ryggen mot deg og satt med armen rundt hennes stol veldig lenge så syns jeg det er respektløst av han. Noen her sier at sånn gjør man mot sin borddame. Ikke enig. Når man kommer i følge med sin kjæreste er det normal høflighet å ikke sitte opptatt med en annen dame over langt tid av kvelden. Når det gjelder sjalusen din; han kan velge å se dette som kun DITT problem, og ikke være behjelpelig med sin støtte og forståelse, da får du antakelig en mindre trivelig kveld, men han kan også med enkelhet gjøre kvelden lettere for deg, ved å vise at han ser DEG. Han kan prate med andre og hygge seg, men også gi deg littt oppmerksomhet underveis. Det er som regel ikke mer som skal til.

[Gjest VKF]

Jeg er ikke helt enig med alle her. Hvis han nærmest satt med ryggen mot deg og satt med armen rundt hennes stol veldig lenge så syns jeg det er respektløst av han. Noen her sier at sånn gjør man mot sin borddame. Ikke enig. Når man kommer i følge med sin kjæreste er det normal høflighet å ikke sitte opptatt med en annen dame over langt tid av kvelden. Når det gjelder sjalusen din; han kan velge å se dette som kun DITT problem, og ikke være behjelpelig med sin støtte og forståelse, da får du antakelig en mindre trivelig kveld, men han kan også med enkelhet gjøre kvelden lettere for deg, ved å vise at han ser DEG. Han kan prate med andre og hygge seg, men også gi deg littt oppmerksomhet underveis. Det er som regel ikke mer som skal til.

''Når man kommer i følge med sin kjæreste er det normal høflighet å ikke sitte opptatt med en annen dame over langt tid av kvelden''

Hva "lang tid" i dette tilfellet betyr, vet vi jo ingeting om.

I dette tilfellet hadde han "ansvar" for begge damene. Å hvile armen på en stolrygg ser jeg ikke helt problemet med.

Vet du, jeg hadde blitt fornærmet om jeg var på julebord og den som satt ved siden av meg ikke ville prate med meg. Det er jo direkte uhøflig.

[spiky]

''Når man kommer i følge med sin kjæreste er det normal høflighet å ikke sitte opptatt med en annen dame over langt tid av kvelden''

Hva "lang tid" i dette tilfellet betyr, vet vi jo ingeting om.

I dette tilfellet hadde han "ansvar" for begge damene. Å hvile armen på en stolrygg ser jeg ikke helt problemet med.

Vet du, jeg hadde blitt fornærmet om jeg var på julebord og den som satt ved siden av meg ikke ville prate med meg. Det er jo direkte uhøflig.

Nei, vi vet ikke hvor lenge denne samtalen holdt på. Men jeg regner med at det var en stund siden ko68 reagerer. Jeg er enig med deg at det er uhøflig å ikke snakke med bord-damen sin, men det må da finnes en mellomting mellom å ikke snakke til henne, og å vie henne all sin oppmerksomhet.

[Gjest VKF]

Nei, vi vet ikke hvor lenge denne samtalen holdt på. Men jeg regner med at det var en stund siden ko68 reagerer. Jeg er enig med deg at det er uhøflig å ikke snakke med bord-damen sin, men det må da finnes en mellomting mellom å ikke snakke til henne, og å vie henne all sin oppmerksomhet.

'' Men jeg regner med at det var en stund siden ko68 reagerer. Jeg er enig med deg at det er uhøflig å ikke snakke med bord-damen sin, men det må da finnes en mellomting mellom å ikke snakke til henne, og å vie henne all sin oppmerksomhet''

Jeg er ikke like sikker på at det var så lenge iom at ko68 beskriver seg selv som fryktelig sjalu.

[spiky]

'' Men jeg regner med at det var en stund siden ko68 reagerer. Jeg er enig med deg at det er uhøflig å ikke snakke med bord-damen sin, men det må da finnes en mellomting mellom å ikke snakke til henne, og å vie henne all sin oppmerksomhet''

Jeg er ikke like sikker på at det var så lenge iom at ko68 beskriver seg selv som fryktelig sjalu.

ok

[bustebeisa]

Hmmm...

Du innser jo selv at du har et sjalusiproblem. Jeg var også på julebord i helga. Da med bustemanns jobb. Vi var invitert til en kvinnelig kollega av ham før selve julebordet. Av diverse grunner var det bare oss pluss en annen kvinnelig kollega som var der. Kjempekoselig. Både for meg som aldri hadde truffet noen av dem før, og koselig for ham å være eneste hanen i høneflokken. :-)

Under selve julebordet, har jeg null ide om hvor han hadde armene når han samtalte med andre. Jeg er også glad for at han ikke satt og holdt meg i handa hele tiden. Det hadde jeg faktisk funnet mer flaut. :-) Men han skal ha for å ha oppført seg som en gentelman. Både mot meg, kvinnelige kollegaer, mannlige kollegaer og mennene/konene deres. :-)

Men, når du først la merke til armen hans, så la du merke til at den var på stolen hennes. Når man sitter slikt ved for eksempel et langbord, kan det bli rimelig trangt. Var hvertfall det der vi var. Da kan det føles mer behagelig å strekke litt på armen. Og en arm på hennes stol, er jo helt uskyldig i forhold til at han hadde holdt rundt henne. :-)

Så selve episoden på julebordet hadde jeg ikke brydd meg om. Det du må finne ut av, og gjerne dere i sammen, er forskjellene dere mellom generelt.

[løvinne71]

Jeg er nok litt midt på treet her når det gjelder tilbakemeldingene du har fått.

I utgangspunktet er jeg enig i at "armen på stolryggen" ikke er noen grunnlag for sjalusi, og at du overdriver hvis du reagerer isolert på akkurat dette.

På en annen side synes jeg settingen rundt dette spiller en større rolle!

Hvis du var med ham på julebord (siden det var hans kollega?!) og ikke kjenner så mange andre der, så skjønner jeg at du kan reagere på at han "stenger deg ute" ved å snu ryggen til deg og fordype seg i en samtale med en kollega!

Nei, en halvtime er ikke "hele kvelden" men lenge nok til at man legger merke til det, særlig hvis man sitter rundt et bord med begrensede muligheter til å bevege seg rundt eller snakke med andre.

Men da har det mere å gjøre med manglende oppmerksomhet, enn med sjalusi!

For jeg synes det er normalt hensyn og høflighet å sørge for at partneren trives hvis vedkommende f.eks er med på et julebord blant ens egne kolleger.

Men grensen for hva som oppfattes som uhøflig / eller hensynsløs oppførsel, vil jo være avhengige av hvor godt partneren klarer seg "på egenhånd"

En situasjon som trådstarter beskriver kan være en bagatell hvis man selv er opptatt med noe, eller engasjert i en samtale.

Men den kan oppfattes ganske annerledes hvis man blir sittende "alene på sidelinja" og ikke har andre å henvende seg til mens partneren ikke enser deg..

[spiky]

Jeg er nok litt midt på treet her når det gjelder tilbakemeldingene du har fått.

I utgangspunktet er jeg enig i at "armen på stolryggen" ikke er noen grunnlag for sjalusi, og at du overdriver hvis du reagerer isolert på akkurat dette.

På en annen side synes jeg settingen rundt dette spiller en større rolle!

Hvis du var med ham på julebord (siden det var hans kollega?!) og ikke kjenner så mange andre der, så skjønner jeg at du kan reagere på at han "stenger deg ute" ved å snu ryggen til deg og fordype seg i en samtale med en kollega!

Nei, en halvtime er ikke "hele kvelden" men lenge nok til at man legger merke til det, særlig hvis man sitter rundt et bord med begrensede muligheter til å bevege seg rundt eller snakke med andre.

Men da har det mere å gjøre med manglende oppmerksomhet, enn med sjalusi!

For jeg synes det er normalt hensyn og høflighet å sørge for at partneren trives hvis vedkommende f.eks er med på et julebord blant ens egne kolleger.

Men grensen for hva som oppfattes som uhøflig / eller hensynsløs oppførsel, vil jo være avhengige av hvor godt partneren klarer seg "på egenhånd"

En situasjon som trådstarter beskriver kan være en bagatell hvis man selv er opptatt med noe, eller engasjert i en samtale.

Men den kan oppfattes ganske annerledes hvis man blir sittende "alene på sidelinja" og ikke har andre å henvende seg til mens partneren ikke enser deg..

Jeg er veldig enig med deg!! Jeg syns man har et ansvar for den man har med seg. Jeg forstod det som det var hans jobb og hun var med. Da kjenner hun kanskje ikke så mange andre.

[Gjest peeepy]

Det sier ganske mye om hvor sjalue dere er når dere legger så mye vekt på denne armen.

Det var vel ikke bare armen. Hun var med han på hans jobb-julebord. Kjenner kanskje ikke mange. Han sitter i langt tid vendt bort fra henne opptatt med en annen (singel?) jente.

[Gjest ko68]

Du sier du ikke skal hindre han i å være seg selv osv. men samtidig sier du det var respektløst av han å sitte sånn pga DITT problem.. Og det er jo faktisk det det er ikke sant? DITT problem, som DU må jobbe med. Jeg synes ikke dette var noe fælt i det hele tatt, man er da ikke intim om man har armen på stolryggen til en annen??? Siden du reagerer på det så har du nok mer å jobbe med når det gjelder sjalusien din. Han skal ikke trenge å tenke på ditt problem hele tiden, så lenge han ikke provoserer sjalusien med vilje, men det gjorde han ikke i dette tilfellet.

Hva ryddig osv. angår - ser jeg ikke helt sammenhengen med denne episoden å gjøre. Alle par klager litt på hverandre, det gjør sikkert du og?

Du burde heller konsentrere deg med å gjøre noe for deg selv, så du får bedre selvtillitt. Gå til frisøren, kjøp deg en fint antrekk, les en bok om selvtillitt, legg ansiktsmaske, rett og slett gjør ting som gjør at du føler deg vel. Ikke gidd å bruk energi på grunnløs sjalusi - det er DEG det går utover.. ser du ikke det? DU sliter med tanker, og etterhvert vil han bli så drittlei at han går, og da blir du sittenede der alene. Nei, ta tak i deg selv og jobb med selvtillitten, tør å stole på han, slipp han litt - han vil bare elske deg mer, å kvele et menneske av kjærlighet funker dårlig. Lykke til

Tusen takk for respons på innlegget mitt. Det satte jeg stor pris på. Og du har nok rett, jeg må nok jobbe enda mer..Når det er sagt så føler jeg nesten at jeg er komt et punkt der jeg ikke kan gjøre så mye mer..har vel noe med at det kansje er vanskelig å få veldig god selvtillit viss en hele veien får mye negativt hjemme!? Vet at det er vanlig å hakke på hverandre, er faktisk veldig bevist på å ikke gjøre det selv, siden det stort sett bare er bagateller det dreier seg om likevel,når alt kommer til alt..Men han kan riste på hodet og bli veldig oppgitt over meg for småting(som at jeg har glemt å sette på oppvaskemaskinen, at det ikke er helt ryddig når han kommer hjem, at det er noen klær han skal ha som ikke er vaska o.l) Hadde det vært slik at jeg var lat og det var tilfellet at det foreks.stort sett var rotet hos oss så skulle jeg forstått at han ble oppgitt, men jeg gjør virkelig det jeg kan for å gjøre han til lags/unngå neg.kommentarer på ting-for jeg vet tross alt hvordan han vil ha det nå etter hvert. Jeg mener, om situasjnen var omvendt og det var jeg som var i jobb og han som var hjemme så ville det vel aldri falt meg inn å riste oppgitt på hodet over han om huset ikke var helt strøkent!!!Huset er i 95% av dagene strøkent når han kommer(og det er ikke alltid like lett med to små), middagen er stort sett klar, jeg står opp og tar ansvar for begge ungene om morningene,han får trene når han vil ( jeg også, men det bør self.være etter ungene sover)osv..har han virkelig grunn til å være så veldig oppgitt over meg??Kan jeg være så håpløs som han skal ha det til inn i mellom?? Burde han ikke være takknemlig heller?Jeg forstår at dette med min sjalusi frustrerer han og gjør at han kan føle seg kvelt, ingen tvil om det!men jeg føler det er vanskelig for meg å bli trygg på oss to og hans følelser for meg når han viser så tydelig at han blir så ofte oppgitt over meg- og hvertfall når jeg føler jeg gjør mitt beste for å gjøre han til lags..PHUUU-ble langt dette;)men det var alså grunnen til at jeg nemte det med hvordan han er hjemme..tror kansje det spiller en rolle i det hele, eller??

[Gjest Elextra]

Det er umulig for oss å vite hva du legger i at han en "lang" periode hadde armen rundt stolryggen hennes.

At han hadde armen der mens de snakket om et eller annet synes jeg ikke var noe merkelig. Det burde ikke bety noe som helst.

Om han derimot satt slik det meste av måltidet, og overså deg fullstendig, er det selvfølgelig ikke noen hyggelig oppførsel.

[Mary Poppins]

Han holdt ikke rundt henne - han hvilte armen sin på stolen hennes, noe som ikke akkurat er så veldig uvanlig eller "farlig". Sannsynligvis gjorde han dette helt ubevisst.

Jeg synes du har en lang vei igjen når det gjelder å få kontroll over sjalusien din. Som andre her sier - dette er _ditt_ problem og ikke hans. At han kan ta hensyn til en viss grad er jeg enig i, men du drar det for langt nå mener jeg.

Du bør fortsette å få profosjonell hjelp med dette da jeg ikke tror du klarer dette på egenhånd. Husk at det nok finnes en grense for hvor mye mannen din orker å finne seg i når det gjelder sjalusien din, og plutselig sitter du der en dag med skjegget i postkassen, og en mann mindre:-/

Lykke til videre.

[bustebeisa]

Tusen takk for respons på innlegget mitt. Det satte jeg stor pris på. Og du har nok rett, jeg må nok jobbe enda mer..Når det er sagt så føler jeg nesten at jeg er komt et punkt der jeg ikke kan gjøre så mye mer..har vel noe med at det kansje er vanskelig å få veldig god selvtillit viss en hele veien får mye negativt hjemme!? Vet at det er vanlig å hakke på hverandre, er faktisk veldig bevist på å ikke gjøre det selv, siden det stort sett bare er bagateller det dreier seg om likevel,når alt kommer til alt..Men han kan riste på hodet og bli veldig oppgitt over meg for småting(som at jeg har glemt å sette på oppvaskemaskinen, at det ikke er helt ryddig når han kommer hjem, at det er noen klær han skal ha som ikke er vaska o.l) Hadde det vært slik at jeg var lat og det var tilfellet at det foreks.stort sett var rotet hos oss så skulle jeg forstått at han ble oppgitt, men jeg gjør virkelig det jeg kan for å gjøre han til lags/unngå neg.kommentarer på ting-for jeg vet tross alt hvordan han vil ha det nå etter hvert. Jeg mener, om situasjnen var omvendt og det var jeg som var i jobb og han som var hjemme så ville det vel aldri falt meg inn å riste oppgitt på hodet over han om huset ikke var helt strøkent!!!Huset er i 95% av dagene strøkent når han kommer(og det er ikke alltid like lett med to små), middagen er stort sett klar, jeg står opp og tar ansvar for begge ungene om morningene,han får trene når han vil ( jeg også, men det bør self.være etter ungene sover)osv..har han virkelig grunn til å være så veldig oppgitt over meg??Kan jeg være så håpløs som han skal ha det til inn i mellom?? Burde han ikke være takknemlig heller?Jeg forstår at dette med min sjalusi frustrerer han og gjør at han kan føle seg kvelt, ingen tvil om det!men jeg føler det er vanskelig for meg å bli trygg på oss to og hans følelser for meg når han viser så tydelig at han blir så ofte oppgitt over meg- og hvertfall når jeg føler jeg gjør mitt beste for å gjøre han til lags..PHUUU-ble langt dette;)men det var alså grunnen til at jeg nemte det med hvordan han er hjemme..tror kansje det spiller en rolle i det hele, eller??

Det er hvordan han oppfører seg hjemme som er problemet i forholdet deres. Ikke samtalen med kollegaen på julebordet.

I et forhold, er det ikke vanlig å hakke på hverandre. Det er heller ikke meningen at den ene skal stå på pinne for den andre.

Et godt forhold handler om å gi og ta. Være likestilte og dele på oppgavene. Ha respekt for hverandre og samarbeide.