Han takler ikke et harmonisk forhold???

[Gjest ann onym nå]

Jeg har vært singel i flere år nå etter at et lengre avhengighetsforhold tok slutt. Jeg har blitt selvstendig og gått i meg selv og funnet ut hva jeg vil her i livet. De siste åra har jeg datet litt, uten det store hellet. Jeg har med vilje tatt meg god tid i bli kjent-fasen, og har ved flere anledninger heldigvis funnet raskt ut at de ikke er noe å satse på før det har rukket å bli noe seriøst.

Så møtte jeg Mannen. Velutdannet og dannet, reflektert og virkelig på bølgelengde. Han falt for meg, utrolig nok, og jeg begynte å forberede meg på å slippe han inn i livet mitt. Tanken på at nå var det min tur til å nyte en forelskelse og kanskje endelig etablere meg sammen med noen, var utrolig. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle treffe en jeg følte meg så vel sammen med. Klok og omsorgsfull som han var, jeg kunne jo lett se han for meg som en bra far og forholdsmateriale. Etter hvert ble jeg naturligvis også kjent med hans mindre positive sider, som feks. at han jobber vel mye og ofte kan tenke litt negativt, men det er tross alt ikke det verste.

Jeg lot meg ikke påvirke av det. Så begynte jeg å merke at han var usikker på meg og at han prøvde å teste meg litt. Jeg tenkte som så at han hadde sikkert sine grunner, og forholdt meg rolig. Om noen feks. har vært sammen med like ustabile og skadelige partnere som meg selv skjønner jeg godt at de har behov for å finne ut om den andre er stabil og til å stole på. Jeg ville betrygge han med at jeg er stabil og har solid selvtillit, og at jeg ikke er en hysterisk dame som kommer til å klenge og kvele han, hvis det var det han var redd for.

Bortsett fra dette var han varm og omsorgsfull, og veldig betatt av meg. Så en dag presterte han å kritisere det jeg hadde på meg. Jeg tenkte som så at usikkerhetene hans blir ikke mindre av at jeg betrygger han i alt mulig, og dette var over grensen, så jeg overså det fullstendig, eller det vil si jeg flirte overbærende, ristet på hodet og blunket til han. Da ble han bare enda mer usikker, han hadde nok regnet med at jeg skulle begynne å krangle. Det har også virket som om han nesten forventer å bli kryssforhørt når han har vært ute, men det gjør jeg ikke, og det virker som om mangelen på mistenksomhet og usikkerhet fra min side gjør han mer sjalu, uten at det er noe han tør innrømme. Han er stolt og skulle aldri vise seg som mer umoden enn meg, men jeg merket at det slet i han.

En dag fikk jeg nok, og det var når han holdt på i ett sett med sms og det viste seg at det var eksdama han kranglet med. De var sammen i noen år og hadde det, etter hva jeg har skjønt, ganske så dramatisk sammen med mest krangling gjennom hele forholdet. Jeg sa hva jeg mente om dette, og fikk den defansive reaksjonen: "Se der ja, akkurat som jeg tenkte, typisk altså. Dette trenger jeg ikke. Typisk damer! Jeg orker ikke dette. Du får ikke mer av meg." Øh jaha, liksom. Jeg sa at om han ikke var ferdig med eksdama og ikke kunne slutte med dette tullet, var det han som ikke fikk mer av meg, og han visste med en gang at han hadde vært urimelig, men han sier at han er redd han ikke greier å gi meg det jeg vil ha.

Alt jeg vil annerledes er at han stoler på meg og slapper av litt og ikke tror at alt må være drama hele tiden? Han er tross alt godt over 30.

Så langt hadde jeg altså funnet ut at han sannsynligvis er usikker og ikke er vant til et likeverdig forhold. Det har ikke jeg heller hatt på noen år, men det er det jeg vil ha. Drama og barnslige krangler er jeg ferdig med forlengst. Jeg er lojal og ikke flørtete av meg av natur, men jeg vet fra tidligere at det nytter bare ikke å tilrettelegge for et mønster der man alltid skal berolige den andre og bruke mye tid på å snakke om dette.

Hva gjør jeg nå? Det blir så trist å gi opp dette når det aller meste fungerer så utrolig bra.

[Yeah_Right!]

Kommunisér mer - analyser mindre.

[Swig]

Kommunikasjon og tillit er veldig viktig i forhold. Det ser det ut som at dere mangler. Hvis dere satser på hverandre, så må dere jobbe med dette, mener jeg. .

Lykke til.

[Angel]

Han hørtes ikke ulik min kjæreste....kanskje de to kan slå seg sammen, og danne "menn det ikke er mulig å forstå seg på klubben."

Spøk til side. Jeg tror kanskje ikke han er så bra for deg, jeg. Min er også over 30, og burde da være moden og innsiktsfull. Han er intelligent, og har mye spennende å si. MEN det hjelper ikke, om han ikke er snill.

Å bli kritisert og mistrodd er jo ikke noe gøy. Kom deg vekk!! ) Du kan helt sikkert få noen mye bedre om du vil, som er både intelligent og morsom, OG snill mot deg!