Gå til innhold

Min samboer liker ikke jeg går ut med venninner.


Anbefalte innlegg

Gjest Skal det være sånn i ett forhold

Har vært samboer i 12 år med samme mann. I denne perioden har mitt sosiale liv vært noe innskrenket da jeg oppfatter min samboer som sjalu i situasjoner der jeg skal gå alene ut med venninner. Nå sist fredag spurte noen venninner på jobben om jeg hadde lyst å møte dem for en prat på kvelden. Jeg hadde lyst, men tenker på hva jeg må gjennom følelsesmessig etter en tur ut. Dro ut, møtte venninnene mine halv ni på kvelden. Vi sitter og prater, hygger oss. Oppdager plutselig at jeg ikke har bankkortet med. Ringer min samboer som sier det ligger hjemme. Han legger til ”du finner vel noen menn som kan spandere på deg”. Hele tiden kjenner jeg uvelfølelsen om hvordan min samboer blir å behandle meg etterpå, og at jeg må dra så tidlig som mulig hjem. Ved flere anledninger sier jeg til dem at jeg snart skal dra, de sier nei vent en stund til, og hvorfor må du alltid dra før oss andre.

Står nesten 1 time i taxikø, men må avbryte. Kan ikke ta nattbussen hjem fordi jeg ikke har bankkort eller kontanter. Begynner å gå hjem (ca 7 km). Når jeg har gått ett stykke, sender jeg en melding til min samboer og spør om han er våken (vet at han ikke sover). Klokken er da to. Svarer ikke, så jeg ringer for å se om han har slått av tlf. Det har han ikke, men svarer ikke. Det går ei stund, så svarer han på sms til meg. Jeg ymter frempå om han kanskje kunne hente meg. Han sier han kan komme. I bilen er han tydelig irritert og avvisende mot meg. Han sier han synes det er langt på natt, og noe sent å komme hjem. Han påstår jeg har festet lenge nok. Han regner ut hvor mange ganger jeg har vært ute dette året, i følge han er det mange. Jeg er sjelden ute, kanskje en gang hver 3. mnd. Når vi kommer hjem er han iskald, vil ikke sove i samme seng som meg, og kommer med noen små spydigheter. Slik er det hver gang jeg er ute alene med venninner. Dagen etter kan han for eksempel si at det var bare spøk fra hans side. Føler dette som psykisk terror. Når jeg tar det opp med han avviser han at han har gjort noe feil eller sagt noe som ikke var bra.

Han sier han er lei selv av og ikke ha ett sosialt liv selv, da han også er sjelden ute. De gangene min samboer har vært ute alene, drikker han seg overstadig beruset. Vet ikke om han kommer hjem. Slåss. Kommer hjem og skjeller meg ut at jeg er en hore ovs. Det har skjedd flere ganger. Han tåler ikke drikke alkohol, da forandrer han personlighet hvis det blir for mye. Jeg er alltid redd når han skal ut, fordi jeg ikke vet utfallet.

Hva er det med denne mannen? Følelsene mine er såre, og det gjør vondt. Er seriøs og trofast med samboeren, gjør det jeg skal i ett forhold. Sitter som oftest hjemme og ser tv i lag nesten hver dag. Føler jeg har behov for å gjøre andre ting også.Vi har ett barn sammen. Er i dag kjempe deprimert over tingenes tilstand. Som oftest prøver jeg å la være å si så mye, men denne gang sa jeg skikkelig i fra. Jeg var så sint fordi jeg føler meg så underkuet. Når jeg viste sinne, sier han jeg er gal og at han er sjokkert over min oppførsel. Kanskje jeg overreagerer?

Fortsetter under...

  • Svar 76
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Faure

    12

  • trollemor;o)

    8

  • laban

    5

  • mrxx

    3

Mest aktive i denne tråden

Det skal selvfølgelig ikke være sånn - hvis din framstilling er korrekt - og det tror jeg nok du vet.

Det eneste du kan bebreides bittelitt for i den historien du kom med (etter min mening), er at det var klønete å dra uten kort og penger. Jeg er heller ikke superblid hvis jeg må hente noen kl. 02 natt til lørdag uten at det er avtalt på forhånd, spesielt ikke hvis jeg dermed må etterlate sovende barn alene hjemme(?)

Alt det andre er langt over grensen for kontroll og styring fra hans side

synes

Gjest Skal det være sånn i ett forhold

Det skal selvfølgelig ikke være sånn - hvis din framstilling er korrekt - og det tror jeg nok du vet.

Det eneste du kan bebreides bittelitt for i den historien du kom med (etter min mening), er at det var klønete å dra uten kort og penger. Jeg er heller ikke superblid hvis jeg må hente noen kl. 02 natt til lørdag uten at det er avtalt på forhånd, spesielt ikke hvis jeg dermed må etterlate sovende barn alene hjemme(?)

Alt det andre er langt over grensen for kontroll og styring fra hans side

synes

Ja jeg er enig i det med henting om natten, følte jeg ikke hadde noe valg. Dessverre hadde jeg glemt bankkortet hjemme. Det hadde ramlet ut fra lommen min.

Han er kjemperedd for å miste deg. På byen kan mye skje, særlig hvis du drikker alkohol. Jeg synes du skal la din samboer være med neste gang du skal ut. Hvorfor trenger du å dra på byen med dine venninner? Kanskje du skal finne deg andre venninner som har andre interesser?

Høres ikke så sunt ut med de byturene. Det er noe man drev med i sin ungdom.

Annonse

Du lever under et terror-regime. Vil du fortsatt akseptere å ha det slik? Vil du lære barnet deres at det er slik man skal leve?

Du vet ikke hva et terrorregime er for noe. Hvis dette er hans eneste dårlige egenskap så er hun heldig. Problemet er at de ikke gjør noe sammen. De trenger å gå til en samlivsterapaut.

Ja jeg er enig i det med henting om natten, følte jeg ikke hadde noe valg. Dessverre hadde jeg glemt bankkortet hjemme. Det hadde ramlet ut fra lommen min.

Å oppbevare bankkort løst i lommen er farlig. En lommebok eller kortetui må du skaffe deg. De har på Clas Ohlson.

Jeg hadde blitt fly forbanna om min kjære hadde oppført seg på den måten! Hadde overhodet ikke tolerert å blitt mistenkeliggjort på den måten der når jeg bare var ute med noen venninner for å spise og skravle.

Jeg hadde blitt fly forbanna om min kjære hadde oppført seg på den måten! Hadde overhodet ikke tolerert å blitt mistenkeliggjort på den måten der når jeg bare var ute med noen venninner for å spise og skravle.

Hvis hun hadde kommet hjem til en skjebelig tid ja, men når klokka er over 02:00 så hadde de fleste reagert. Hva om du var hjemme og din mann var på byen til sene natten? Du hadde nok blitt bekymret også!

Hvis hun hadde kommet hjem til en skjebelig tid ja, men når klokka er over 02:00 så hadde de fleste reagert. Hva om du var hjemme og din mann var på byen til sene natten? Du hadde nok blitt bekymret også!

Nei, om han skulle ut med kompiser så hadde jeg ikke sittet oppe og bekymret meg om klokka ble 2 nei. :o) Men jeg hadde oppført meg som folk og tatt telefonen om han hadde ringt hjem og jeg hadde kjørt og hentet ham om han hadde glemt penger til drosje hjem uten å blitt sur for det. Men det er stor sannsynlighet for at jeg hadde ertet ham for det i lange tider etterpå... ;o)

Han er kjemperedd for å miste deg. På byen kan mye skje, særlig hvis du drikker alkohol. Jeg synes du skal la din samboer være med neste gang du skal ut. Hvorfor trenger du å dra på byen med dine venninner? Kanskje du skal finne deg andre venninner som har andre interesser?

Høres ikke så sunt ut med de byturene. Det er noe man drev med i sin ungdom.

Du er altså fullstendig ko-ko!!

Annonse

Jeg mener at du ikke overreagerer, mannen din må være en raring. Hadde du stadig vært ute eller kommet hjem kl 05 og utover hadde jeg skjønt det, men klokka var tross alle ikke mer enn 02.

Han hadde vært like pottesur om klokka hadde vært 24 også, så det er ikke bare klokkeslettet, men at du her ute med andre.

Utrolig mye sjalusi blant folk.

Jaggu meg mye rare folk der ute, jeg skjønner ikke at dere godtar det.

Jeg kjører og henter kona hvis hun skal ut på noe, hun bare ringer når hun vil hjem, så slipper hun å ta taxi og stå i kø, slipper å frys og gå langt. Tenk hvor mye hun gjør for meg så skulle jeg ikke hjelpe henne når hun vil ut med venninner, så det fortjener hun virkelig.

Tja...Eg vet ikkje ka eg skal si, men det er mange tegn som kan tyde på at samboeren din ikkje er helt frisk, og det at det rabler fullstendig for han når han drikker er skummelt.

Men du har jo holdt ut i 12 år, så det er du som vet kor langt han kan gå, og kor mye du sjøl skal la deg kue.

Ps! Vær på vakt.

Hos meg ringer ihvertfall alle varselklokker når jeg leser det du skriver. Derfor svarer jeg i beste dol-ånd: Dump ham!

Er det dumpegrunn, når de har et barn?

Det synes ikke jeg, ikke umiddelbart iallefall. Jeg ville søkt hjelp i første omgang.

Er det dumpegrunn, når de har et barn?

Det synes ikke jeg, ikke umiddelbart iallefall. Jeg ville søkt hjelp i første omgang.

Jeg hadde ikke fått med meg at de hadde barn, men jeg ser det nå.

For meg minner dette altfor mye om han jeg var gift men, derav mitt noe resolutte svar.

Gjest ååååhh!

Kjenner jeg blir helt kvalm.

Jeg var sammen med en som var like sur og ego da jeg var yngre, og prøvde alt jeg kunne med både grensesetting og forståelse.

Enn din, var han sånn fra starten av eller kom det med åra?

Han er kjemperedd for å miste deg. På byen kan mye skje, særlig hvis du drikker alkohol. Jeg synes du skal la din samboer være med neste gang du skal ut. Hvorfor trenger du å dra på byen med dine venninner? Kanskje du skal finne deg andre venninner som har andre interesser?

Høres ikke så sunt ut med de byturene. Det er noe man drev med i sin ungdom.

Håper og tror ikke dette innlegget er alvorlig ment.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...