Min samboer liker ikke jeg går ut med venninner.

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig skal du kunne gå ut med venninner uten å få dårlig samvittighet av det.

Jeg ville vel også blitt småirritert der og da om jeg måtte opp og hente mannen min kl. 2 på natten fordi han hadde glemt penger og kort, men det ville vært fort glemt.

Høres ikke sunt ut å ha det slik.

[Gjest Kom deg ut!]

Minner meg om min forrige samboer. Jeg fikk ALDRI gå ut alene...

bare når han var med.... Han manipulerte meg og jeg ble underkuet uten å vite det selv. Han skiftet også personlighet når han drakk og ble aggressiv osv...

samtidig "glemte" han liksom meg og dreit i meg og flørtet med damer rundt.... jeg var plutselig hans verste fiende!. Kan ikke fatte jeg holdt ut med den idioten i hele 9 år! Jeg hadde tenkt å gå før, men d var veldig synd på han må skjønne, han var jo depressiv, tenk om han tok livet sitt.....

Til slutt ble jeg så kald at jeg begynte å gi f.

En gang vi var ute tok jeg han på fersken på do med en venninne av meg!

Gjett om jeg ble forbanna. Dette var siste spikern i kista, så nå var det slutt, dette klarte han ikke å snakke seg ut av, slutt var slutt og han fikk ingen flere sjanser.

Heldigvis! Jeg hadde kastet bort 9 år av livet mitt - og ungdomsstiden min med den idioten der!

Nå er jeg lykkelig gift småbarnsmor, har funnet med en skikkelig fyr som ikke er så sjalu og eiesyk som han, og jeg har det så bra som bare det

[SoriaMoria]

Er det dumpegrunn, når de har et barn?

Det synes ikke jeg, ikke umiddelbart iallefall. Jeg ville søkt hjelp i første omgang.

Sykelig sjalusi (ja - det er sykelig sjalusi nå man tilter fordi samboeren er på byen med venninner) er i alle fall grunn for å -vurdere- dumping.

[Sorgfri]

Hei.

Hvor lenge har du vært sammen med denne mannen?

Din historie ligner veldig på min.

Jeg var sammen med en sånn mann i 11 år, han var ikke voldelig i fylla, men det var et slit bare å få komme seg ut, og var jeg ute kunne han ringe ørten ganger for å sjekke hva jeg gjorde, eller sende meldinger. Og jeg fikk alltid høre at jeg holdt på med andre menn, selv når jeg satt og jobbet overtid. Når jeg kom hjem etter å ha vært ute, var det forhør, han var iskald, og jeg fikk mange spydige og veldig ufine kommentarer. Hadde han vært riktig ille kunne han be om unnskyldning dagen etter, og da skulle alt være bra igjen.

Joda, jeg kjenner meg igjen. Jeg prøvde å avbryte forholdet etter et år, men ble sammen igjen, også fikk vi barn, og da turte jeg ikke bli alene. Jeg klarte det til slutt, etter å ha brukt lang tid på å finne styrke. Det som hjalp meg, var å fortelle venner og familie hvordan det var, og få høre fra alle at dette ikke var normalt. For det er det ikke!

Det var et helvete da jeg endelig klarte å gå fra ham, og ungene (har 2) og jeg var innom krisesenter. Der kalte de dette for psykisk vold, og sa at det er mye mer av det enn man tror. Det er ikke så ofte fysisk vold som gjør at kvinner trenger hjelp lenger, men den psykiske. Og den er verre, for den synes ikke utenpå.

Før jeg traff ham var jeg en glad og livat jente, men et aktivt liv og mange venner. Jeg var selvstendig og levde livet slik jeg ville, i frihet. Etter disse 11 årene er jeg redusert til en skygge av meg selv. Jeg har et veldig dårlig selvbilde og sågodt som 0 selvtillit. Vennene forsvant litt etter litt, ettersom det ble vanskelig å holde kontakten. Og jeg satt bare inne sammen med ham og så på TV. Jeg følte meg som en fange i mitt eget liv.

Forrige nyttårsaften sto jeg på kjøkkenet og gråt over livet mitt da rakettene skjøt opp klokka 24. Det, i tillegg til alle samtalene jeg hadde hatt med venner og kolleger, gjorde at jeg tok en beslutning om å tørre å forlate ham. Og selv om det var tøft da det sto på, har jeg ikke angret på det.

Jeg traff Drømmemannen, min nåværende samboer, og har flyttet til ham på en annen kant av landet med ungene. Vi har det veldig godt sammen, og jeg ser nå hvordan et forhold skal og kan være.

Fra å ville frata meg ungene fordi jeg var "psykisk ustabil" ifølge eksen, kan vi nå prate sammen og samarbeide om ungene, som jeg har full omsorg for. Han er blitt "normal" etter at jeg ikke lenger er en del av livet hans.

Mitt råd til deg, basert på egen erfaring, er å samle styrke til å gå fra samboeren din. Slike menn forandrer seg aldri, de har hva man kaller en personlighetsforstyrrelse. Jeg vet det er vanskelig, og at det kan ta tid, men spør deg selv om det er slik du ønsker å leve resten av ditt liv? Når du er gammel og ser tilbake på livet ditt, er det for sent å angre. Du har livet foran deg, og alle har rett til et godt liv.

Jeg var innom her med jevne mellomrom i flere år og samlet støtte før jeg klarte å gjøre noe. Jeg håper du klarer å komme deg ut av dette forholdet, og jeg vet at det er tøft å høre de første gangene.

Uansett hva du velger å gjøre så ønsker jeg deg alt godt.

Hilsen

[trollemor;o)]

Jeg syns ikke du overreagerer. Det ma da være grusomt å være så sjalu, stakkars mann og stakkars deg.

[Gjest sats på mannen din]

det kan da være at din mann ser at han ikke tåler alkohol og ønsker å slutte helt med alkohol. Det blir ikke enkelt om du fortsetter med din festing. Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. Et forhold må pleies for å være bra og da er det viktig å ha masse tid sammen. Greit nok å treffe veninner men en kan jo kanskje treffes uten drikking og fest.

Hva med å finne felles hobbyer som dere kan gjøre sammen?

[trollemor;o)]

Hvis hun hadde kommet hjem til en skjebelig tid ja, men når klokka er over 02:00 så hadde de fleste reagert. Hva om du var hjemme og din mann var på byen til sene natten? Du hadde nok blitt bekymret også!

????? Dette skjønner jeg ikke noe av. Hvis min mann er ute med gutta og har det gøy, ja da spiller det ingen role for meg når han kommer hjem. Han får sove lenge dagen etter også forventer jeg det samme de gangene jeg er ute.

Vi er ikke ute ofte, men det hender i blandt.

Trådstarter er heller ikke ute ofte og det har lite med bekymring og klokkeslett å gjøre. Mannen er sykelig sjalu.

[trollemor;o)]

Han er kjemperedd for å miste deg. På byen kan mye skje, særlig hvis du drikker alkohol. Jeg synes du skal la din samboer være med neste gang du skal ut. Hvorfor trenger du å dra på byen med dine venninner? Kanskje du skal finne deg andre venninner som har andre interesser?

Høres ikke så sunt ut med de byturene. Det er noe man drev med i sin ungdom.

Hva ER dette for noe??

Jeg går ut med venninner i ny og ne. Vi sitter på en restaurant og spiser, drikker litt og prater.

Vi blir ikke overstadig beruset og vi flørter heller ikke med andre menn. Hva er galt med det?

[Gjest Elextra]

det kan da være at din mann ser at han ikke tåler alkohol og ønsker å slutte helt med alkohol. Det blir ikke enkelt om du fortsetter med din festing. Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. Et forhold må pleies for å være bra og da er det viktig å ha masse tid sammen. Greit nok å treffe veninner men en kan jo kanskje treffes uten drikking og fest.

Hva med å finne felles hobbyer som dere kan gjøre sammen?

Du kan da virkelig ikke mene at dersom man går ut med venninner fire ganger i året og prater og drikker litt vin satser man ikke på mannen sin?

En har god mulighet for å finne på hyggelige ting sammen med mannen selv om man går ut med venninner hver nittiende dag! .

[Gjest sats på mannen din]

Du kan da virkelig ikke mene at dersom man går ut med venninner fire ganger i året og prater og drikker litt vin satser man ikke på mannen sin?

En har god mulighet for å finne på hyggelige ting sammen med mannen selv om man går ut med venninner hver nittiende dag! .

Nå var det ikke snakk om litt vin men festng til utpå natten.

Selv treffer jeg også veninner noen ganger i året. Da spiser vi en middag og jeg er ute 2-3 timer.

Jeg orker ikke tanken på pub og disco. Det er jo ikke annet enn sjekking som foregår der omtrent. Hva skal en der for når man er sammen med noen?

[Gjest subint]

det kan da være at din mann ser at han ikke tåler alkohol og ønsker å slutte helt med alkohol. Det blir ikke enkelt om du fortsetter med din festing. Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. Et forhold må pleies for å være bra og da er det viktig å ha masse tid sammen. Greit nok å treffe veninner men en kan jo kanskje treffes uten drikking og fest.

Hva med å finne felles hobbyer som dere kan gjøre sammen?

''Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. ''

Så fint at noen sitter inne med fasit for hva som er riktig frekvens for utgang uten følge.

[Gjest sats på mannen din]

''Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. ''

Så fint at noen sitter inne med fasit for hva som er riktig frekvens for utgang uten følge.

Har ikke kommet med fasit men hva JEG synes og selv om du ikke er enig så er det helt greit. Jeg synes det er ofte ettersom arbeid og barn krever veldig mye tid. Jeg og min mann sovner ofte i 21-tida om kvelden og er helt utkjørt. Føler jeg og min mann får veldig lite tid sammen og vi vil derfor glede oss over helgene sammen når vi har muligheten.

Er det fest til langt på natt er ofte dagen etter også blitt borte i form av soving. Jeg ble ferdig med slikt etter jeg fikk mann og barn.

[Sorgfri]

Nå var det ikke snakk om litt vin men festng til utpå natten.

Selv treffer jeg også veninner noen ganger i året. Da spiser vi en middag og jeg er ute 2-3 timer.

Jeg orker ikke tanken på pub og disco. Det er jo ikke annet enn sjekking som foregår der omtrent. Hva skal en der for når man er sammen med noen?

I alle dager!

Folk er da forskjellige! Og de fleste jeg kjenner synes faktisk det er hyggelig å komme seg ut en gang i blant og se på livet. En gang iblant går jeg ut med venninner og koser meg, selv om jeg har samboer. Og jeg innrømmer at jeg blir smigret om noen menn synes jeg fortsatt er attraktiv og prøver å sjekke meg opp. Er jo blitt 41. ;-)

Men jeg gjør aldri noe galt ute, og sier alltid nei hvis noen prøver seg. Og jeg sender samboeren min flørtemeldinger når jeg er ute og er glad for å se ham når jeg kommer hjem. Han oppfordrer meg til å ta en kveld ute med venninner iblant, så jeg får skravlet og danset litt. Han passer gladelig ungene så jeg kan gå ut. Jeg nekter selvfølgelig ikke han det samme heller, og vi har et veldig bra forhold. Det er slik det skal være, at man har tillit til hverandre.

Stikk imot slik det var før, med min eksmann, som bare var sjalu og skulle kontrollere meg.

[Gjest Elextra]

Nå var det ikke snakk om litt vin men festng til utpå natten.

Selv treffer jeg også veninner noen ganger i året. Da spiser vi en middag og jeg er ute 2-3 timer.

Jeg orker ikke tanken på pub og disco. Det er jo ikke annet enn sjekking som foregår der omtrent. Hva skal en der for når man er sammen med noen?

''Jeg orker ikke tanken på pub og disco. Det er jo ikke annet enn sjekking som foregår der omtrent. Hva skal en der for når man er sammen med noen?''

Selv elsker jeg å gå ut med venninner en gang i blant, og det har svært lite med sjekking å gjøre.

Klart du ikke behøver å gå ut om du ikke orker tanken på pub og disco, men si ikke derfor at det er galt av alle som er i forhold å ønske dette i blant.

[Gjest sats på mannen din]

I alle dager!

Folk er da forskjellige! Og de fleste jeg kjenner synes faktisk det er hyggelig å komme seg ut en gang i blant og se på livet. En gang iblant går jeg ut med venninner og koser meg, selv om jeg har samboer. Og jeg innrømmer at jeg blir smigret om noen menn synes jeg fortsatt er attraktiv og prøver å sjekke meg opp. Er jo blitt 41. ;-)

Men jeg gjør aldri noe galt ute, og sier alltid nei hvis noen prøver seg. Og jeg sender samboeren min flørtemeldinger når jeg er ute og er glad for å se ham når jeg kommer hjem. Han oppfordrer meg til å ta en kveld ute med venninner iblant, så jeg får skravlet og danset litt. Han passer gladelig ungene så jeg kan gå ut. Jeg nekter selvfølgelig ikke han det samme heller, og vi har et veldig bra forhold. Det er slik det skal være, at man har tillit til hverandre.

Stikk imot slik det var før, med min eksmann, som bare var sjalu og skulle kontrollere meg.

Når og hvor mye tid får du til barna da?

Jeg synes mange foreldre i dag kun tenker på seg selv og ser jo knapt ungene sine. Ja nå kommer vel unnskyldningen om at barna har godt av at mor har det gøy, osv. Ja det er alltid en unnskyldning men husk at barna vokser fort og en får ikke den tiden tilbake.

Det var dagen mortalpreik men tror faktisk det kan være på sin plass noen ganger også.

[Gjest Kayia]

Når og hvor mye tid får du til barna da?

Jeg synes mange foreldre i dag kun tenker på seg selv og ser jo knapt ungene sine. Ja nå kommer vel unnskyldningen om at barna har godt av at mor har det gøy, osv. Ja det er alltid en unnskyldning men husk at barna vokser fort og en får ikke den tiden tilbake.

Det var dagen mortalpreik men tror faktisk det kan være på sin plass noen ganger også.

Du, overreagerer du ikke litt nå? Trådstarter sier hun er ute 4 ganger i året - det blir over 360 dager med mann og barn det!

Selv tror jeg de fleste har godt av å få litt impulser fra andre, det skaper energi på hjemmebane. Jeg liker også å gå ut med venninnene mine, men det betyr da vitterlig ikke at jeg lar meg sjekke opp?!

For trådstarter, som har en så sjalu mann som hun har, tror jeg faktisk det fort kan vise seg å være av kjempebetydning å ha nære venninnerelasjoner. Hun trenger å bli fortalt at dette ikke er vanlig praksis i et forhold basert på gjensidig troskap og tillitt.

[Gjest sats på mannen din]

Du, overreagerer du ikke litt nå? Trådstarter sier hun er ute 4 ganger i året - det blir over 360 dager med mann og barn det!

Selv tror jeg de fleste har godt av å få litt impulser fra andre, det skaper energi på hjemmebane. Jeg liker også å gå ut med venninnene mine, men det betyr da vitterlig ikke at jeg lar meg sjekke opp?!

For trådstarter, som har en så sjalu mann som hun har, tror jeg faktisk det fort kan vise seg å være av kjempebetydning å ha nære venninnerelasjoner. Hun trenger å bli fortalt at dette ikke er vanlig praksis i et forhold basert på gjensidig troskap og tillitt.

De flesste dager er hverdager fyllt med arbeid og plikter. før i tiden jobbet ofte familien sammen, slik er det ikke lenger.

Helgene her er forbeholdt mann og barn. Det er på desse to dagene i uka og ferie vi virkelig har tid til å være sammen. Mye annet kunne selvsagt også vært gøy sammen med venner men jeg prioriterer heller familien. Slik tid er svært dyrebar for meg. Nok om den saken!

[Gjest Kayia]

De flesste dager er hverdager fyllt med arbeid og plikter. før i tiden jobbet ofte familien sammen, slik er det ikke lenger.

Helgene her er forbeholdt mann og barn. Det er på desse to dagene i uka og ferie vi virkelig har tid til å være sammen. Mye annet kunne selvsagt også vært gøy sammen med venner men jeg prioriterer heller familien. Slik tid er svært dyrebar for meg. Nok om den saken!

Det er likevel 52 helger, 104 helgekvelder i et år. Om fire av dem brukes på venninner er det ikke mye i min verden!

[Gjest kommando]

det kan da være at din mann ser at han ikke tåler alkohol og ønsker å slutte helt med alkohol. Det blir ikke enkelt om du fortsetter med din festing. Om du fester hver tredje måned så synes jeg det er ofte. Jeg er ute maks en gang i året. Et forhold må pleies for å være bra og da er det viktig å ha masse tid sammen. Greit nok å treffe veninner men en kan jo kanskje treffes uten drikking og fest.

Hva med å finne felles hobbyer som dere kan gjøre sammen?

Seriøst???

En gang i året!!?

Jeg har en ganske stor omgangskrets da jeg har bodd tre forskjellige steder i byen "min", men jeg kjenner INGEN som bare tar seg en tur ut èn eneste gang i året!

Til trådstarter - det skal absolutt ikke være sånn! Du skal ha lov til å være sosial med dine venninner uten at han behandler deg som dritt etterpå. Han er tydeligvis en veldig usikker mann! Han er redd for at du skal være utro, tror jeg. Hvorfor skullle han ellers kalle deg hore? Noe som er å gå laangt over streken uansett!

Du må få han til å forstå at det ikke kan være sånn - ellers blir det vel til at du dropper vennene dine og blir bitter på han fordi han er grunnen til det. Og da varer ikke forholdet deres lenge.

Lykke til

[Gjest kommando]

????? Dette skjønner jeg ikke noe av. Hvis min mann er ute med gutta og har det gøy, ja da spiller det ingen role for meg når han kommer hjem. Han får sove lenge dagen etter også forventer jeg det samme de gangene jeg er ute.

Vi er ikke ute ofte, men det hender i blandt.

Trådstarter er heller ikke ute ofte og det har lite med bekymring og klokkeslett å gjøre. Mannen er sykelig sjalu.

Skriver under på dette!