Han sier så mange skumle/rare ting

[Angel]

Hei,

Jeg har en litt dårlig magefølelse når det kommer til kjæresten min. Han kan si så mange rare ting, spesielt når han er full, og det er han ganske ofte.

Han kan si ting som at han tror han er ond, og at når det kommer til overlevelse ville han dolket hvemsomhelst i ryggen om nødvendig.

Han har aldri skadet meg eller truet meg, på noen som helst måte. Og han kan også være veldig snill, og ta vare på meg.

Men samtidig kan han i neste magedrag være både frekk og nedlatende...som når han tråkker på forholdet vårt og mener at jeg er gifteklar, og "all in" fra dag en av, mens han er litt mer på å se hvor vinden fører oss.

Han drikker ofte, gjerne flere ganger i uka, og blir veldig hensynsløs (ikke slem! Men hensynsløs, som å absolutt skulle ligge med ene benet hvilende oppå magen din, når han har bestemt seg for å sove, eller rangle rundt på kjøkkenet og spise mat rett ut av kjøleskapet og oppføre seg som en tulling.)

Nedlatende er han også ovenfor vennene mine. De er enten dumme, eller idealister eller noe annet i den dur, og han har ingenting til felles med de, fordi han er så intelektuell og er opptatt av økonomi og filosofi. Han behersker seg rundt de, men vil helst ikke møte de. Det gjelder også foreldrene mine, (som er verdens søteste og mest inkluderende)...de er trivielle, og han vil ikke være rundt de...helst ikke forholde seg til det han mener er forventninger.

Nå høres jeg kanskje dum ut, som spør om jeg overreagerer, eller om det er noe i den følelsen av at man bør komme seg vekk. Men så er det alltid så godt å få andres syn på saken også.

Selv er jeg veldig rolig, drikker ikke, røyker ikke, og er ganske "satt," så det er rart at vi fant hverandre i første omgang.

Men jeg sitter nå her, likevel, og er ganske fortvilet fordi jeg synes det er vanskelig, og spesielt nå oppunder jul, selv om vi feirer hver for oss...

Hva tenker dere om fyren?

Jeg har aldri møtt noen som er så opptatt av å ikke ha nære relasjoner med svigers eller venner av partneren.

[Lillemus]

Kort sagt: jeg hadde ikke giddet ha en så umoden kjæreste. Ser du for deg ham som far? Som en god ektemann? Som en trivelig partner?

En kar som er full flere ganger i uka hadde jeg faktisk ikke vurdert som partner engang, men det er nå meg.

[Gjest Geir]

Kor lenge har dere vært kjærester?

[Gjest Ta vare på deg selv]

Basert på hva du skriver, basert på den "frykten" jeg leser mellom linjene, basert på den mangelen og fortvilelsen jeg leser i innlegget ditt så tror jeg at det kanskje kunne være på tide for deg å bytte beite.

Jeg har ikke inntrykk av at dette er "den utvalgte" for deg.

På bakgrunn av det lille vi kan vite av innlegget ditt så ville jeg råde deg til å avslutte forholdet med ham, leve alene og kose deg litt og så etterhvert finne deg en ny kjæreste som kan behandle deg slik at du føler det godt og som kan være ved din side blandt venner og familie.

Lykke til og god jul.

[Gjest vingla]

Jeg kjenner meg igjen,i mye av det du sier med min eks.jeg gjorde det slutt for ikke så lenge siden,da jeg innså at han ville ikke endre seg.han virker ganske umoden ja.

Jeg ville stillt krav om at dersom dere skal være sammen må han behandle deg med respekt,gjør han ikke det,fortjener han deg ikke.Har du snakket ut med han om at du synes dette er sider ved han som du ikke kan aksptere?at han drikker så ofte?at han oppfører seg slik når han drikker osv?

[Gjest mejha]

Been there, done that, glad det er ferdig.

Er det noen som har peiling på hva som ligger til grunn for en slik adferd? Jeg tenker ikke da på egoisme eller psykopatiske trekk, men om det er usikkerhet, mindreverdighetskomplekser eller hva det er?

[mrxx]

Dette er en mann som jeg kommer til å si:

''Hvorfor i all verden giftet du deg med en slik mann. Hans dårlige sider har du sett lenge før du giftet deg.''

Lykke til.

[Gjest Ulvinnen]

Den der var det veldig enkelt å svare på.

Kom deg unna, så fort du kan. Du har alt innsett det selv, du trenger bare en liten dytt fra oss.

Ikke tro at du kan forandre ham, det kan du ikke. Du har ramset opp mange grunner, som hver for seg er nok til å droppe ham. Drikkingen, respektløsheten, de skremmende tingene han sier.

[mariaflyfly]

Jeg svarer i beste dol-ånd: Dump ham.

Denne mannen bør ha noen SVÆRT bra kvaliteter for å veie opp...

[Gjest Elextra]

Les innlegget ditt en gang til eller to. Så tror jeg du skjønner selv hva du bør gjøre.

[ariadne]

Dette vet du svaret på selv. Gjør noe med det nå, ikke lag deg unnskyldninger, det kommer alltids nye unnskyldninger.

[Snikkersen]

Jeg tror ikke han er den rette for deg. Bestem deg nå, før dere evnt får barn.....

[Gjest VKF]

''Hva tenker dere om fyren''

Æsj, så ekkel han høres ut, er det jeg tenker. Dump han!

[Gjest minnah]

Det høres ut som han har store problemer med seg selv. Selvtillit har han nok lite av, selv om han skryter av å være både det ene og det andre - når han derimot bruker dette somargumenter for at han er smartere enn vennene dine, da tyder det nok på mindreverdighetskomplekser.

Alt er gæernt og alle andre enn ham er dumme? Henger ikke på greip.

Hensynsløs er han også, som du sier. Har du forsøkt å sette deg i respekt? Om du mener at han er verdt å kjempe for, da.. Jeg hadde nok mistet lysten på denne mannen for leeenge siden.

[Gjest togli]

Forsøk å se ti år fram i tid. Han er den samme som nå og dere har to eller tre barn sammen. Barna vokser opp med en far som er slik (man forandrer seg ikke _så_ mye selv om man får barn).

Synes du dette høres fint ut?

[Angel]

Kort sagt: jeg hadde ikke giddet ha en så umoden kjæreste. Ser du for deg ham som far? Som en god ektemann? Som en trivelig partner?

En kar som er full flere ganger i uka hadde jeg faktisk ikke vurdert som partner engang, men det er nå meg.

Takk for mange gode svar! )

Vi har vært sammen i underkant av 6mnd.

Mye av vegringen ligger vel i at jeg ikke trives alene, blir fort deprimert og føler meg ensom av det.

På den annen side, så føler jeg meg jo ensom i hans selskap også...fordi man ikke blir forstått...

Som en av dere sier, at han sier at han er smartere enn meg/vennene mine...og at det skyldes usikkerhet...

Det som er så synd, er at, nei, jeg tror faktisk virkelig han føler det sånn! Skremmende, ja...jeg vet!

Jeg kan nok ikke se for meg en fremtid med han. Det tar bare litt tid for meg å bygge opp motet til å stå på egne ben igjen..til å ta tak i meg selv, og manne meg opp til å sitte alene i leiligheten min kveld etter kveld.

Det går aldri an å snakke med han om noe av det her. Han mener at jeg må "slå tilbake," altså, underforstått at jeg skal svare på tiltale og være litt for meg...sånn at det ikke blir ubalanse, nettopp fordi han er så frittalende selv.

Men jeg har alltid vært "snill pike." Jeg sier ikke til folk at de er f eks, feite, har stor nese, er dumme, har dårlig ånde, er kjedelige, er frekke osv.

Og er det noe man er nødt til å si av slike ting, så sier man det på en pen måte. Jeg farer ikke opp og hopper og skriker og krever min rett og mening i alle saker...jeg er ikke sånn...

Han mener at jeg ikke gir så mye av meg selv, at jeg ikke sier mine meninger høyt nok...at vi ikke har noe til felles...og det er kanskje sant. For spør du de få gode vennene jeg har, så vil de absolutt ikke karakterisere meg som stille...

Så jeg skjønner jo at jeg ikke har så mye sammen med han å gjøre.

At jeg egentlig trenger en mann som er høflig og snill. En som kan trives i lag med venner og familie, og som ikke ser på det som et ork. Som deler mine gleder over familie og venner, og som ønsker seg barn, og tradisjoner, og hele "pakka."

Sånn ting er nå, så føler jeg meg ganske ensom på mange måter. Usikkert om man har jobb, når man har kommet et lite stykke inn i det nye året, antagelig måtte starte på igjen som singel...føler at jeg har såpass få venner, og ganske lite sosialt liv (og det hjelper ikke at han påpeker det...altså, akkurat DET mener han ikke noe vondt med, men han sier at jeg bruker veldig mye tid sammen med han, og virker som jeg har satt til side venneaktiviteter i stor grad, dersom jeg hadde noen da....og det som gjør mest vondt er at jeg ikke har satt til side de aktivitetene, det er bare det at jeg ikke har så mange venner at jeg har noen å henge med så mye som 4-5-6 dager i uka.)

Jeg jobber, jeg kommer hjem, jeg glor TV og sovner tidlig, fordi jeg kjeder meg....

Men, som en annen en her sier: hva får folk til å være sånn?

Har en følelse av at han VET så godt at han ikke behandler meg så veldig bra...hvordan kan noen være sånn mot andre...? For meg er det så uforståelig!!