31 år og ubesluttsom..

[Gjest kaos i hodet]

I 6 år har jeg hatt et av og på forhold med en fyr.. det er alltid jeg som har stukket fra han, fordi jeg har følt meg urettferdig behandlet.. så lokker han meg tilbake gang på gang, og jeg klarer ikke motstå fordi jeg er så svak for han.. Vi er ressurssterke begge to, ingen av oss tror jeg ville hatt problemer med å finne oss en ny partner..

Jeg har nettopp avsluttet noen studier, og føler nå jeg står ved et veiskille hvor jeg må ta et valg.. Jeg har skrevet her inne før og alle har vel egentlig frarådet meg å satse på denne fyren.. Han har en sterk personlighet, er dominerende og autoritær. Samtidig er han veldig flink til å gi meg oppmerksomhet, får meg til å føle meg spesiell ved å si daglig hvor fantastisk flott jeg er.. selv er jeg i tvil på oss to, det er noe ved han jeg ikke liker. Han er MEGET opptatt av kropp og utseende.. Liker det ikke.. Jeg er flott nå, men hva er jeg om 10 år? Det har jeg sagt til han også, men da sier han "det er du som bestemmer hvordan du vil se ut om 10 år".. Sant nok det.. men noe skurrer. Jeg har prøvd å komme meg videre uten han flere ganger, men han bryr seg ikke om at jeg sier jeg ikke vil mer. Da går det bare noen dager så står han på trappen. Jeg klarer ikke avvise han, er så svak for han.. Oppi alt dette har jeg begynt å stresse sånn med å ønske meg familie, at det er snart på tide å få barn. Jeg bruker utrolig mye energi og krefter på å gruble på om jeg skal satse på denne fyren jeg har vært med nå i 6 år, eller om jeg skal se meg om etter andre.

Jeg har for så vidt egentlig sett meg om etter andre. I sommer hadde meg og denne fyren jeg snakker om en kort pause på noen måneder, og jeg begynte å date andre typer.. møtte en kjekk type i sommer som jeg datet litt, men jeg klarte ikke å ta et skritt videre med denne nye fyren, fordi da brenner jeg broen med han jeg har vært på og av med i 6 år.. Må bare legge til at grunnen til at det har vært så mye på og av i 6 år, er at vi de 2-3 første årene ble plaget av eksen hans som lagde et helv... og de neste 3 årene studerte jeg i en annen by.. så vi har liksom aldri hatt muligheten til å få "flyt" i forholdet vårt.

Det er bare kaos i hodet mitt.. Skal - skal ikke.. Kommer meg ingen vei føler jeg.. Jeg tenker mye på jeg er en person som har lett for å bli usikker når jeg møter motstand i et forhold.. Da vil jeg jo få problemer med et evt. nytt forhold også, en vil jo alltid møte motstand..

[laban]

Han du beskriver, hadde jeg ikke villet starte familie med.

Prøv å tenk deg selv som sliten, energiløs og høygravid med stor, opphovnet kropp og pupper som lekker. Er det ham du vil ha ved siden av deg da?

Tenk hardt på de tingene som gjør at du stadig forlater ham, gå ut i verden og vær deg selv på godt og vondt. Det er snart et nytt år med nye muligheter.