Jeg møtte en mann og nå...............

[Gjest livet er vanskelig]

Jeg møtte en mann i høst og vi har hatt en del kontakt siden. Jeg oppfattet det som flørting og da jeg dro så fikk jeg en kjempeklem som nesten tok pusten av meg, før hadde vi delt emailer og tlf.nr og vi ble eninge å holde kontakten.

Jeg sitter nå inne med en følelse av å ha utlevert meg med å sende han for mange meldinger osv. Med å flørte intenst hele tiden. Julaften sendte jeg han standard godjulmelding som alle andre tidlig om formiddagen. Da jeg ikke fikk svar utover dagen var jeg litt skuffa, men tenkte men men................17.30 da jeg satt og spiste julemiddag fikk jeg plutselig god jul melding og klem fra en stor beundrer.

Jeg ble da selvfølgelig ubeskrivelig glad siden jeg hadde vært usikker og bittelite sjalu da han skulle feire jul sammen med sine barn, dvs. to voksne barn fra hans første ekteskap, og så hadde han inivitert moren til sin yngste datter (han bor sammen med datteren).

Jeg ble glad fordi han tydeligvis tenkte på meg mens han satt sammen med dem. Da jeg ringte han tre dager senere ble han glad og sa flere ganger at det var så godt å høre stemmen min, men at han lå i badekaret og ventet noen så han måtte forte seg å kle på seg. Senere om kvelden fikk jeg melding om at jeg ikke turte møte ekte mennesker over kaffe, at jeg brukte ironi og mye mer. Det var på grensen at vi begynte å krangle, men dagen etter sendte jeg han en melding og la tingene på bordet.

Jeg sa rett ut som jeg egentlig mener å ha gjort før at jeg likte han godt som mann. At jeg var forvirret og usikker på hva han mente og ville, men at jeg i hvert fall hadde sansen for han som mann.

Svaret var at det var hyggelig at jeg hadde sansen for han som mann, men han var ikke ute etter noe spesielt. Han hadde veldig sansen for meg som menneske, men kvinner både meg og andre og evt. forhold var han ferdig med for alltid.

Han ville gjerne at vi møttes så snart han er tilbake over nyttårshelgen. Det sa jeg ja til, og som sant er at jeg ikke hadde vært ute etter fast forhold for det er umulig akkurat nå i min livsituasjon. Jeg ville bare være ærlig over at jeg likte han som mann.

Nyttårsnatta sendte jeg felles melding til venner og bekjente, og han fikk den. Jeg har ikke fått svar, men jeg tror han er på fjellet og ikke har mobilen slått på.

Jeg har ikke tenkt å foreta meg noe særlig mer. Jeg er ikke sinna eller såret, mere forvirret. Er det virkelig vanlig å gi slike klemmer, slike smil, øyekast, meldinger om hvor søt du er osv,, og så til slutt klem fra en stor beundrer til en kvinne du bare har lyst å være venn med uten å vite hva dere har felles engang.

Jeg føler at jeg har utlevert meg og at jeg har gjort noe galt, uten at jeg vet riktig hva det er for noe.

[Lotte :o)]

Hva er det du vil, da? Ha en knullekompis? Også blir du sjalu når han feirer jul sammen med barn og eks?

Du vil kanskje ha i pose og sekk, pluss litt til? Vil du ha han på gress? Gress er uten vitaminer, så det duger ikke i lengden ;p

[Gjest livet er vanskelig]

[quote name=Lotte )' timestamp='1230911048' post='4053659]

Hva er det du vil, da? Ha en knullekompis? Også blir du sjalu når han feirer jul sammen med barn og eks?

Du vil kanskje ha i pose og sekk, pluss litt til? Vil du ha han på gress? Gress er uten vitaminer, så det duger ikke i lengden ;p

Jeg vil ikke ha en knullekompis. Jeg merket en lite stikk av sjalusi da han satt sammen med sin ekskone på julaften. Det gjorde meg usikker om hva han tenkte i forhold til henne, og jeg vet at han har det ikke godt med de følelsene.

Jeg vil ingenting. Jeg er bare glad i mannen. Det gjør meg vondt at han tydligvis sliter så enormt med skilsmisse og kvinner.

Jeg feiret jul sammen med barn, eks og mange andre. Når vi som er voksne er i en slik situasjon så er det mye å ta hensyn til, vi blir særere og har vanskeligere for å forholde oss til nye partnere.

Knullekompiser har jeg gitt opp for lenge siden. Det går i hvert fall ikke med en mann som jeg er glad i.

[Lotte :o)]

Jeg vil ikke ha en knullekompis. Jeg merket en lite stikk av sjalusi da han satt sammen med sin ekskone på julaften. Det gjorde meg usikker om hva han tenkte i forhold til henne, og jeg vet at han har det ikke godt med de følelsene.

Jeg vil ingenting. Jeg er bare glad i mannen. Det gjør meg vondt at han tydligvis sliter så enormt med skilsmisse og kvinner.

Jeg feiret jul sammen med barn, eks og mange andre. Når vi som er voksne er i en slik situasjon så er det mye å ta hensyn til, vi blir særere og har vanskeligere for å forholde oss til nye partnere.

Knullekompiser har jeg gitt opp for lenge siden. Det går i hvert fall ikke med en mann som jeg er glad i.

Hvis du ikke vil noe med han, så skjønner jeg ikke problemet. Du har tydeligvis noen forventninger...? Slutt å utlevere deg, snakk med overflatisk.

Venner får man aldri nok av.

[Gjest livet er vanskelig]

[quote name=Lotte )' timestamp='1230912167' post='4053669]

Hvis du ikke vil noe med han, så skjønner jeg ikke problemet. Du har tydeligvis noen forventninger...? Slutt å utlevere deg, snakk med overflatisk.

Venner får man aldri nok av.

Jeg tror ikke du forstår problemet og det er kanskje ingen grunn til det. Jeg føler kanskje at han satte meg på gress en periode uten at jeg bebreider han noe særlig for det.

Selvfølgelig hadde jeg noen forventninger innerst inne, men i virkeligheten kan jeg ikke ha fast forhold uten mye forståelse fra partneren. Å ha han som knullekompis er aldeles umulig så glad som jeg er i han. Det er virkeligheten og den er hard og vanskelig. Knullekompiser har aldri fungert for meg.

[Mary Poppins]

Hmm du vil ikke ha en partner... du vil ikke ha en knullekompis... du vil ha... en venn? Som du vil at skal bli forelske ti deg? Uten at du skal gjøre noe mere med det?

Har jeg forstått deg riktig? *forvirret*

[Gjest Geir]

Hmm du vil ikke ha en partner... du vil ikke ha en knullekompis... du vil ha... en venn? Som du vil at skal bli forelske ti deg? Uten at du skal gjøre noe mere med det?

Har jeg forstått deg riktig? *forvirret*

Sånn har eg og forstått det.

[Gjest livet er vanskelig]

Hmm du vil ikke ha en partner... du vil ikke ha en knullekompis... du vil ha... en venn? Som du vil at skal bli forelske ti deg? Uten at du skal gjøre noe mere med det?

Har jeg forstått deg riktig? *forvirret*

Jeg trodde at han var begeistret for meg. Jeg trodde ikke at det var vanlig å skrive meldinger på julaften og skrive under klem fra en stor beundrer til hvem som helst en liker. Det er der smerten ligger. Jeg har flørtet og utlevert meg. Jeg har sagt til han at jeg liker han som en mann, jeg har sagt at jeg synes han er kjekk, jeg har sagt at jeg har vært begeistret fra han siden jeg så han først.

Jeg trodde fullt og fast at vi likte hverandre som mann og kvinne og at han så meg som kvinne. Ikke bare som en fantastisk person. Det er bare helt spesielle venner som jeg klemmer slik vi gjorde. De som har sagt til meg at jeg er søt osv. har jeg trodd sa det til meg som kvinne.

Jeg har ingen forventninger om samboerforhold eller forhold hvor man bringer mesteparten av tiden sammen. Jeg har ikke mulighet til det, men jeg hadde forventninger om noen som likte meg som kvinne. Han har ikke sviktet meg på noen måte. Han har ikke gjort noe galt. Jeg vil gjerne være hans venn, og jeg forstår og vet at det er mye merte i hans liv eller bakgrunn. Jeg vet bare ikke hvordan. Jeg senser det og tror, men vet ingenting sikkert.

Knullekompiser er ikke aktuelt for meg. Det er enklere for menn.

[kjerringskinn]

Livet er ikke vanskeligere enn hva man gjør det til og det ser ut som om du gjør ting unødvendig vanskelig.

Først og fremst må du bestemme deg for hva du vil. Du vil at mannen skal se på deg som kvinne, men forhold er du ikke interessert i. Hva i all verden spiller det for rolle hva han ser på deg som da?

Det virker som om du er den som vil ha noen på gress her. Og det å sense smerte og ting hos andre er svært ofte et produkt av ens egen fantasi.

Det er tydelig at du av en eller annen grunn ikke er helt fri til å ha et forhold. Få gjort opp status og finn ut hvem du er, hvor du er og hva du vil med livet før du involverer andre.

Mulig jeg misforstår deg helt her, men det virker som om du er ute etter beundring fra en mann. Du vil ha oppmerksomheten, men du vil ikke gi noe igjen.

Tenk mindre, lev mer. Det er mitt råd.

[morsan]

På meg virker det som om dere har bedrevet "vanlig flørting" slik som mange kan gjøre i en "oppstartsfase" eller "lurer-på-om-dette-kan-være-noe-fase", og så har det kulminert med at han har kommet til at han ikke ønsker å innlede noe forhold med deg nå.

Ikke så uvanlig å være gjennom en slik fase uten at det munner ut i noe mer skulle jeg tro, men selvsagt trist for den som skulle ønske noe mer.

Hvis det du har "utlevert" av deg selv først og fremst er at du har sansen for han som mann, synes jeg ikke det er så ille. Det var kanskje veldig flaut da vi gikk på skolen dersom en gutt visste vi var forelsket uten at det var gjengjeldt, men skal man komme noen vei som voksen, MÅ man jo ofte vise litt interesse også.

Men noen ganger blir ikke interessen gjengjeldt - enten fra starten av eller etter at den andre har fått tenkt seg om litt og vurdert dette over tid.

[Gjest livet er vanskelig]

På meg virker det som om dere har bedrevet "vanlig flørting" slik som mange kan gjøre i en "oppstartsfase" eller "lurer-på-om-dette-kan-være-noe-fase", og så har det kulminert med at han har kommet til at han ikke ønsker å innlede noe forhold med deg nå.

Ikke så uvanlig å være gjennom en slik fase uten at det munner ut i noe mer skulle jeg tro, men selvsagt trist for den som skulle ønske noe mer.

Hvis det du har "utlevert" av deg selv først og fremst er at du har sansen for han som mann, synes jeg ikke det er så ille. Det var kanskje veldig flaut da vi gikk på skolen dersom en gutt visste vi var forelsket uten at det var gjengjeldt, men skal man komme noen vei som voksen, MÅ man jo ofte vise litt interesse også.

Men noen ganger blir ikke interessen gjengjeldt - enten fra starten av eller etter at den andre har fått tenkt seg om litt og vurdert dette over tid.

Takk. Endelig føler jeg at noen forstår hva jeg skriver. Jeg er nok fremdeles som en liten jente innerst inne.

Jeg forstår at dette har med julefeiringen å gjøre, men jeg lurer veldig på om han mener det alvorlig at han vil møte meg og ha et vennskap til meg. Det vil jeg gjerne selvom jeg ikke vet om det går.

Nå er det egentlig opp til han å ønske meg nøytralt nytt år, men hvis han ikke gjør det er jeg da nødt til å la han være for alltid?

[Gjest livet er vanskelig]

Livet er ikke vanskeligere enn hva man gjør det til og det ser ut som om du gjør ting unødvendig vanskelig.

Først og fremst må du bestemme deg for hva du vil. Du vil at mannen skal se på deg som kvinne, men forhold er du ikke interessert i. Hva i all verden spiller det for rolle hva han ser på deg som da?

Det virker som om du er den som vil ha noen på gress her. Og det å sense smerte og ting hos andre er svært ofte et produkt av ens egen fantasi.

Det er tydelig at du av en eller annen grunn ikke er helt fri til å ha et forhold. Få gjort opp status og finn ut hvem du er, hvor du er og hva du vil med livet før du involverer andre.

Mulig jeg misforstår deg helt her, men det virker som om du er ute etter beundring fra en mann. Du vil ha oppmerksomheten, men du vil ikke gi noe igjen.

Tenk mindre, lev mer. Det er mitt råd.

Jeg er fri til å ha forhold, men jeg kan ikke forandre mitt liv etter andres forventninger.

Jeg har ingen på gress og har aldri hatt. Jeg har ikke tenkt å forklare nærmere hva han har fortalt meg som gjør at jeg vet at han har det vanskelig, men det er ikke bare min følelser. Derfor har jeg lyst å gi han tid og mitt vennskap. Jeg er glad i han selvom jeg kjenner han lite.