Jeg har vært utro

[Gjest w za]

Jeg er mann som har vært utro i en periode jeg var utestasjonert i utlandet. Min kone var hjemme i Norge. Jeg brukte en del sparepenger på diverse prostituerte. Min kone har oppdaget dette samt funnet noen telefon nummer. Jeg vet at det jeg har gjordt er helt uakseptabelt. Vi har nå levd under samme tak i ca 1 år siden dette ble oppdaget. Det har vært mye krangel i heimen og jeg hører daglig ukvemsord om det jeg har gjordt. Jeg ligger på eget soverom. For at min kone og jeg skal komme videre er vi nødt til å skilles. Det som er vanskelig i vår situasjon er at min kone har vært hjemmeværende i alle år. Vi har vært gift i 28 år og jeg er 53 år. Hun sier at hun nå blir kastet ut av sitt eget hus. Jeg kan sitte med huset og betale min kone det hun har krav på. Men hun har ikke jobb. Hun har søkt på uføretrygd grunnet psykiske problemer. Jeg vet ikke hvordan det går. Hele situasjonen er helt kritisk. Jeg vet at jeg er ille ute og kjøre. Hvordan skal vi begge komme oss best mulig ut av denne krisen? Er det noen som kan gi oss noen gode råd?

[Gjest b xc]

Gjort er gjort og spist er spist. Jeg er i din alder og ville hatt store problemer med å akseptere det du har gjort.

Jeg er ikke sikker på hva du spør om, men du må først føle etter hva du vil. Er du glad i din kone, eller har du først og fremst skyld- og ansvarsfølelse? Jeg tror dere på oppsøke familieterapeut for å få sortert hva som er hva.

Hva med barn og øvrig familie? Ja og venner. Det er ikke naturlig å stå helt alene i en slik situasjon. Alle gjør feil, og det går an å komme på rett spor. Egentlig synes jeg synd på deg, og hvis du vil sende meg en epostadresse skal jeg skrive til deg. Det betyr ikke at jeg støtter på noen måte prostituering eller kjøp av slikt. Jeg ser ikke på det som normal utroskap.

[srp1365380487]

Det eneste rådet jeg har er å legge seg helt, helt flat. Du har lurt en person på den verste måten som overhodet er mulig, og hvis du hadde vært min mann ville du måtte sjekke kaffen din nøye for arsenikk, for å si det sånn....

Jeg syns du skal vise deg som en mann - ett år for seint - kanskje mange år for seint. Denne dama har kasta bort sine beste år på deg og vil kanskje aldri komme seg inn i arbeidslivet, kanskje aldri kunne få seg et eget hjem, enn si kunne innlede noe nytt forhold til en mann.

Tilliten til deg ble brutt så kolossalt at det kan bli vondt å noen sinne nærme seg en mann igjen. Hun har praktisk talt ingen muligheter til å få et godt liv, ikke på mange år, dessverre.

Så nå skal du være storsinnet, og raus, og kompensere for alt du har ødelagt. Først skal du si som det er, at du legger deg flat, at du gjerne vil rette opp det lille som kan rettes opp for at hun skal kunne leve litt bedre, og at du må vite hva hun ønsker seg av deg eller kunne tenke seg å ta imot av deg.

Alle ukvemsordene er fortjent. Husk det. Ignorer dem, og si at du veit du har gjort deg fortjent til hennes sinne. Spør så igjen hva hun ønsker seg av deg nå. Å bli boende i huset og kjøpe deg ut på en rimelig kontrakt? Å leie? Hva som helst bør du gå med på, gjør gode og rimelige avtaler med henne. Ha gjerne advokat der som hjelper dere. Dette vil komme til å koste deg noe, men du er likevel heldig.

Bli den helten du skulle ha vært for et år siden og vis henne at det er ryggrad i deg også.