Er fortrolighet utroskap?

[Gjest det er godt å ha venner]

En av mine beste venner er gift. Jeg møtte han for mange år siden da han vurderte å gå fra sin kone. Det ble et sexuelt forhold i kort tid, men siden har han gått tilbake til kona og de har fått et barn sammen nå.

Vi har holdt kontakten, mest med tlf. samtaler. Han reiser mye og da snakker vi i timesvis mens han kjører bil, eller når han overnatter på hoteller. Han er definert min beste venn og jeg betror han alt om mine kjærlighets seire og sorger. Jeg vet mye om hans kvinnegreier før og siden. Jeg vet mange av hans hemmeligheter.

Jeg synes hans kone blir ført bak lyset, men samtidig så vet jeg at vi har hjulpet hverandre på alle mulige måter. Jeg vet at jeg har bidratt til at han og hans kone har lykkelig familieliv i dag. Vi har aldri vært forelsket i hverandre, men jeg er utrolig glad i han og han i meg.

Vet ikke om hans kone vil synes det sexuelle forholdet for lenge siden er verre enn den åresvise fortroligheten.

Men men det man ikke vet har man ikke vondt av.

[morsan]

''Jeg møtte han for mange år siden da han vurderte å gå fra sin kone''

Han har sikkert dratt den samme historien til alle de andre damene han har bedratt kona si med etter deg. Rart at damer fortsatt går på den der...

[Gjest Æ kjinne att mæ..]

Du har en historie som er ganske så lik min egen..

Min beste venn traff jeg via arbeid. Det viste seg at vi begge trengte bekreftelse og noen å snakke med/betro seg til..

Det gikk etterhvert over i forelskelse.. (eller var det det?) og vi hadde sex noen få ganger...

Vi kan fortsatt snakke mye sammen i perioder og få engergi av det.. (positiv oppmerksomhet og bekrefelse..), men noe mer er der ikke.

-Om dette er utroskap?? Tja.. vanskelig å si.. definisjonen er så bred her.. men alle trenger noen å snakke med... og noen trenger det mer enn andre.. Vær du bare bevisst på å holde det der..

[Craven]

''Jeg møtte han for mange år siden da han vurderte å gå fra sin kone''

Han har sikkert dratt den samme historien til alle de andre damene han har bedratt kona si med etter deg. Rart at damer fortsatt går på den der...

I min verden er dette grov utroskap. Hun blir utlevert til en fremmed av den hun (burde) holder mest av, sin mann. Alt hun sier og gjør blir utlevert.

Det er nesten - og kanskje verre - enn fysisk utroskap.

JEg er blitt bedratt. Noe av det som gjorde at vi klarte å redde oss inn etter intense måneder, var at hun ikke hadde utlevert meg. Det vet jeg, fordi jeg fikk tilgang til skriftelig SMSer lagret på nett (som hun ikke visste om). Ikke på noe sted står det noe om meg, og i ettertid forklarte hun at hennes ljoalitet var hos meg - ikke denne eventyrfyren hun drev på meg.

Like lite snakker jeg ALDRI dritt om henne til noen. Det betrakter jeg som sterkt iljojalt og ja, utroskap.

[Gjest det er godt å ha venner]

''Jeg møtte han for mange år siden da han vurderte å gå fra sin kone''

Han har sikkert dratt den samme historien til alle de andre damene han har bedratt kona si med etter deg. Rart at damer fortsatt går på den der...

ja det kan han godt ha gjort, men det var avklart imellom oss fra første stund at det ikke ville bli forhold.

[Gjest over grensen]

Dette ser jeg på som grov utroskap, og jeg er ikke enig i deg med at det en ikke vet har en ikke vondt av. Vi mennesker sanser ting og det kan være svært skadelig.

[ruskesnusk]

I min verden er dette grov utroskap. Hun blir utlevert til en fremmed av den hun (burde) holder mest av, sin mann. Alt hun sier og gjør blir utlevert.

Det er nesten - og kanskje verre - enn fysisk utroskap.

JEg er blitt bedratt. Noe av det som gjorde at vi klarte å redde oss inn etter intense måneder, var at hun ikke hadde utlevert meg. Det vet jeg, fordi jeg fikk tilgang til skriftelig SMSer lagret på nett (som hun ikke visste om). Ikke på noe sted står det noe om meg, og i ettertid forklarte hun at hennes ljoalitet var hos meg - ikke denne eventyrfyren hun drev på meg.

Like lite snakker jeg ALDRI dritt om henne til noen. Det betrakter jeg som sterkt iljojalt og ja, utroskap.

Hva hvis begge hadde vært menn? Blir det regnet som like mye utroskap da, eller er det det at han har en bestevenn som er kvinne som gjør utslag? Og hva med alle syforeninger/venninneforhold og intime betroelser. Er det også utroskap? Jeg mener ikke å provosere altså, jeg spør fordi jeg aldri har tenkt på hva som kan defineres som utroskap.

[Gjest det er godt å ha venner]

I min verden er dette grov utroskap. Hun blir utlevert til en fremmed av den hun (burde) holder mest av, sin mann. Alt hun sier og gjør blir utlevert.

Det er nesten - og kanskje verre - enn fysisk utroskap.

JEg er blitt bedratt. Noe av det som gjorde at vi klarte å redde oss inn etter intense måneder, var at hun ikke hadde utlevert meg. Det vet jeg, fordi jeg fikk tilgang til skriftelig SMSer lagret på nett (som hun ikke visste om). Ikke på noe sted står det noe om meg, og i ettertid forklarte hun at hennes ljoalitet var hos meg - ikke denne eventyrfyren hun drev på meg.

Like lite snakker jeg ALDRI dritt om henne til noen. Det betrakter jeg som sterkt iljojalt og ja, utroskap.

Nei det er ikke slik at alt hun sier og gjør blir utlevert. Fortroligheten rekker ikke over det som de har seg imellom. Jeg derimot vet en del ting som hun vet ikke, og trenger ikke å vite.

Han vet ikke alt om det som andre har betrodd meg heller. Jeg driver ikke og utleverer noen, og det gjør ikke han heller.

[Gjest det er godt å ha venner]

Hva hvis begge hadde vært menn? Blir det regnet som like mye utroskap da, eller er det det at han har en bestevenn som er kvinne som gjør utslag? Og hva med alle syforeninger/venninneforhold og intime betroelser. Er det også utroskap? Jeg mener ikke å provosere altså, jeg spør fordi jeg aldri har tenkt på hva som kan defineres som utroskap.

Hvis han hadde funnet ut at han var homofil da kunne det sikkert blitt definert som utroskap.

[Gjest Kayia]

Hva hvis begge hadde vært menn? Blir det regnet som like mye utroskap da, eller er det det at han har en bestevenn som er kvinne som gjør utslag? Og hva med alle syforeninger/venninneforhold og intime betroelser. Er det også utroskap? Jeg mener ikke å provosere altså, jeg spør fordi jeg aldri har tenkt på hva som kan defineres som utroskap.

I teorien burde det ikke være noen forskjell på jente- og guttevenner, men i praksis tror jeg likevel det føles sånn. Jeg ville ikke like at eksen min utleverte meg til en annen dame- og iallefall ikke en dame han hadde bedratt meg med tidligere!

[Gjest det er godt å ha venner]

I teorien burde det ikke være noen forskjell på jente- og guttevenner, men i praksis tror jeg likevel det føles sånn. Jeg ville ikke like at eksen min utleverte meg til en annen dame- og iallefall ikke en dame han hadde bedratt meg med tidligere!

Nå handler ikke dette om å utlevere det de to har sammen som ektefolk, men ellers er jeg enig i at det er forskjell på dette vennskapet og venninnerelasjonene mine.

[Gjest Kayia]

Nå handler ikke dette om å utlevere det de to har sammen som ektefolk, men ellers er jeg enig i at det er forskjell på dette vennskapet og venninnerelasjonene mine.

Du spør egentlig om to forskjellige ting. I overskriften spør du om fortrolighet er utroskap, og det mener jeg at det ikke er. Dersom du er én parts venn kan du godt vite noe om den parten uten at det er ditt ansvar å meddele dette til den andre parten. Det at du vet kan imidlertid komme til å såre den andre parten like mye som utroskap dersom hemmelighetene skulle komme for en dag, noen er skrudd sammen slik at de ikke liker at andre vet mer om det som egentlig burde være privat. Men du har ikke være med på et bedrag bare gjennom å vite om hans bedrag - syns jeg.

Ditt andre spørsmål er annerledes; Hva vil kona mislike mest av at du tidligere har bidratt til at hennes mann var utro og det at du vet om alle hans andre bedrag i ettertid? Tja, umulig å si? Jeg kjenner bare at jeg er innmari glad for at jeg ikke er din venns kone. Og jeg er høyst uenig i din konklusjon om at hun ikke trenger å vite. Sånn som jeg ser det er det ikke din jobb eller ansvar å definere hva hun trenger å vite, det er det hun som gjør. Var jeg henne ville jeg definitivt trengt å vite, for å si det sånn.

Mvh

[Persille1365381127]

Hva hvis begge hadde vært menn? Blir det regnet som like mye utroskap da, eller er det det at han har en bestevenn som er kvinne som gjør utslag? Og hva med alle syforeninger/venninneforhold og intime betroelser. Er det også utroskap? Jeg mener ikke å provosere altså, jeg spør fordi jeg aldri har tenkt på hva som kan defineres som utroskap.

Jeg har to venner som står meg nærme, og som jeg deler alt med - en gutt, og en jente (jeg er jente).

Jeg har hatt med meg begge i mange år, og jeg har aldri hatt noe forhold til gutten som kan grense til sex/kjæreste osv - vi er bare venner.

Og det er der forskjellen ligger i mine øyne... Venner man har hatt før man traff den man er sammen med er venner som er ok å ha med videre. "Venner" man treffer etterpå, har sex med - og så "bare" er fortrolige med er for meg utroskap.

[Gjest 37 1/2]

Begge deler er utroskap.

Og jo, man har vondt av det. For det skaper en ubalanse mellom dem to - som hun ikke veit om, men HAN veit det. Han veit at han har sjans på deg, eller har hatt det, han veit at det er noe hun ikke kjenner til. Det er litt overlegent, eller gir grunnlag for en litt allvitende følelse, det å ha hemmeligheter for andre. Det kan gi grunnlag for skjevheter og litt nedlatenheter: han har jo tross alt en "partner in crime" (deg), og dere to flinkisene har jo ordna opp i alt mulig, selv i hennes ekteskap...!

Hva tror du du sier hvis du en gang blir gift med en som gjør noe slikt mot deg? og som etterpå kanskje forsvarer det med at "det er jo derfor du og jeg er lykkelige idag!"

Egne forhold vil man gjerne ha "makt" over selv, i samarbeid med partneren. Å få høre at "du må ikke frykte min elskerinne, det er henne vi kan takke for vår delte lykke den dag idag", det er vel noe av det mest nedlatende man kan få høre?

[Gjest det er godt å være venner]

Begge deler er utroskap.

Og jo, man har vondt av det. For det skaper en ubalanse mellom dem to - som hun ikke veit om, men HAN veit det. Han veit at han har sjans på deg, eller har hatt det, han veit at det er noe hun ikke kjenner til. Det er litt overlegent, eller gir grunnlag for en litt allvitende følelse, det å ha hemmeligheter for andre. Det kan gi grunnlag for skjevheter og litt nedlatenheter: han har jo tross alt en "partner in crime" (deg), og dere to flinkisene har jo ordna opp i alt mulig, selv i hennes ekteskap...!

Hva tror du du sier hvis du en gang blir gift med en som gjør noe slikt mot deg? og som etterpå kanskje forsvarer det med at "det er jo derfor du og jeg er lykkelige idag!"

Egne forhold vil man gjerne ha "makt" over selv, i samarbeid med partneren. Å få høre at "du må ikke frykte min elskerinne, det er henne vi kan takke for vår delte lykke den dag idag", det er vel noe av det mest nedlatende man kan få høre?

Det står ingen steder om jeg er gift, har vært det eller kommer til å bli det. Det står heller ingen steder at han kommer til å gå til sin kone og si at hun har meg å takke for sin lykke.

Jeg er ikke hans elskerinne, men jeg var det i en kort periode for mange år siden. Jeg er hans venn og han er min venn. Hvor er forskjellen på hvis jeg hadde vært mann som han snakket med om noe han ikke snakker med sin kone om? Hadde han vært utro da også?

Han støttet meg i en vanskelig tid i mitt liv. Det er ti år siden vi møtte hverandre og da hadde jeg vært skilt en stund etter langt ekteskap. Vi er ingen ungdommer, og jeg har ikke fremtiden som åpen bok foran meg med evt. ekteskap og familieliv. Den tiden er slutt i mitt liv. Og ja det har vært menn i mitt liv i denne perioden, men barna mine har jeg sammen med min eksmann.

[bustebeisa]

Det står ingen steder om jeg er gift, har vært det eller kommer til å bli det. Det står heller ingen steder at han kommer til å gå til sin kone og si at hun har meg å takke for sin lykke.

Jeg er ikke hans elskerinne, men jeg var det i en kort periode for mange år siden. Jeg er hans venn og han er min venn. Hvor er forskjellen på hvis jeg hadde vært mann som han snakket med om noe han ikke snakker med sin kone om? Hadde han vært utro da også?

Han støttet meg i en vanskelig tid i mitt liv. Det er ti år siden vi møtte hverandre og da hadde jeg vært skilt en stund etter langt ekteskap. Vi er ingen ungdommer, og jeg har ikke fremtiden som åpen bok foran meg med evt. ekteskap og familieliv. Den tiden er slutt i mitt liv. Og ja det har vært menn i mitt liv i denne perioden, men barna mine har jeg sammen med min eksmann.

Forskjellen mellom deg oghan, og mine guttevenner, er at jeg ikke har hatt et forhold til dem. Spesielt ikke vært elskerinnen deres mens han var gift.

[Gjest det er godt å ha venner]

Forskjellen mellom deg oghan, og mine guttevenner, er at jeg ikke har hatt et forhold til dem. Spesielt ikke vært elskerinnen deres mens han var gift.

Nå var overskriften om fortrolighet var utroskap? Skal jeg tolke det du sier slik at siden vi hadde et kort sexuelt forhold for ti år siden da han var gift (ja han var utro da siden han ikke var ordentlig skilt), så er han utro i dag når han snakker med meg. Hvis han ikke hadde vært i senga mi så var det greit, og hvis han hadde hatt papirer på skilsmisse så hadde det også vært greit?

[bustebeisa]

Nå var overskriften om fortrolighet var utroskap? Skal jeg tolke det du sier slik at siden vi hadde et kort sexuelt forhold for ti år siden da han var gift (ja han var utro da siden han ikke var ordentlig skilt), så er han utro i dag når han snakker med meg. Hvis han ikke hadde vært i senga mi så var det greit, og hvis han hadde hatt papirer på skilsmisse så hadde det også vært greit?

Direkte utroskap er det ikke i mine øyne.

Men.... Det er forskjell på det å være fortrolig med en person som man bare er venn med, og en man har vært til sengs med. Spesielt om det startet som utroskap.

Jeg har flest guttevenner. Også noen jeg er veldig fortrolig med. Men jeg har aldri vært til sengs med dem.

Det mange krever etter utroskap, er at det skal være null kontakt mellom den den som var utro og elskeren/elskerinna. Og når dere da fortsetter kontakten, blir det veldig feil.

Hadde du spurt om kvinner og menn kan være fortolige med hverandre, hadde jeg svart klart ja. Når du sier at det er med en du har vært elskerinna til, sier jeg klart nei.

[Gjest 37 1/2]

Det står ingen steder om jeg er gift, har vært det eller kommer til å bli det. Det står heller ingen steder at han kommer til å gå til sin kone og si at hun har meg å takke for sin lykke.

Jeg er ikke hans elskerinne, men jeg var det i en kort periode for mange år siden. Jeg er hans venn og han er min venn. Hvor er forskjellen på hvis jeg hadde vært mann som han snakket med om noe han ikke snakker med sin kone om? Hadde han vært utro da også?

Han støttet meg i en vanskelig tid i mitt liv. Det er ti år siden vi møtte hverandre og da hadde jeg vært skilt en stund etter langt ekteskap. Vi er ingen ungdommer, og jeg har ikke fremtiden som åpen bok foran meg med evt. ekteskap og familieliv. Den tiden er slutt i mitt liv. Og ja det har vært menn i mitt liv i denne perioden, men barna mine har jeg sammen med min eksmann.

Hvorfor den defensive tonen?

Jeg sier bare som du at JA, hun blir ført bak lyset, og blir det fortsatt så lenge dere fortsetter å være fortrolige. Selvsagt sier han det ikke til kona - det er den generelle ubalansen jeg mener.

Du trenger ikke forsvare det overfor noen, dere er voksne og velger selv. Men når du sier at det man ikke veit har man ikke vondt av så tar du faktisk feil...