Har bestilt time hos familierådgiver

[Gjest Sjokoladeplaten]

Nå har jeg bestilt time hos en familierådgiver, for å få hjelp til å se fremover og sette ting på rett plass i hodet mitt.

For dere som ikke vet det er mannen min psykisk syk på en måte som går veldig mye ut over meg. Jeg vil separeres.

Jeg skal gå til rådgiveren alene.

Hva er viktig for meg å spørre om? Dere som har vært gjennom en skillsmisse har kanskje noen råd å gi meg....? Har tenkt å forberede meg godt, skrive ned noen spørsmål. Dessverre er jeg veldig følsom rundt dette, og jeg er redd for å begynne å grine. gjør det litt fort, nemlig. Jeg vil helst at møtet skal være praktisk og matnyttig. Sånn at det blir litt fortgang i sakene.

Jeg har enda ikke sagt noe om dette til ungene, har to barn. Vet ike helt om jeg bør vente til ting er helt klare før jeg forteller dem det, eller om jeg bør nevne det med en gang. De går i småskolen.

[frosken]

Jeg tror du bør fortelle historien først, og heller tåle at det blir litt snørr og tårer samtidig. Situasjonen dere er i er spesiell, og hvis ikke familierådgiveren har god oversikt over forholdene, kan du fort komme til å få standardråd, som ikke er egnet for deres situasjon.

Synes ikke barna bør informeres ennå. Har barna forresten blitt gitt noe tilbud om informasjon og samtale fra psykehuset? Hvis ikke, så synes jeg du spesifikt skal be om dette. Det er etterhvert blitt anerkjent at barn som pårørende skal gis eget tilbud, og at dette skal prioriteres. Jeg tenker at barna først må gis en mulighet til å forstå hva pappas sykdom går ut på , og hva den kommer av. Når dette har falt litt på plass, så må de etterhvert også informeres om at dere ikke skal bo sammen alle sammen i fremtiden.

Det som er helt spesielt for dere, er at din mann jo foreløpig ikke kan antas å ha evne til å ha omsorg for barna alene. Dermed må også samværsordninger spesialtilpasses hans utvikling fremover, og avtaler som inngås på nåværende tidspunkt må på et eller annet vis utformes på en måte som tilpasses dette.

Nå kommenterte jeg vel egentlig på ting du ikke ba om kommentarer på, men hovedpoenget mitt er at jeg antar at det ikke er mulig å komme veldig langt allerede under første samtalen på familiekontoret. Dette må nødvendigvis ta litt tid.

Spør om hva de hare gjort før i tilsvarende situasjon. Har de samarbeidet med sykehuset før? Synes de at den formelle meklingen skal utsettes, og at dere i første omgang bare gjør praktiske endringer og utsetter det formelle? Hvis det er en stund til din mann er så frisk at han selv fullt ut kan ivareta sine interesser, så bør det oppnevnes noen som kan hjelpe ham gjennom prosessen.

[Gjest The Loser]

Ikke vær redd for tårene, TÅRER SKADER INGEN. Se på dette som en mulighet til å få snakket med noen, jeg går ut fra at det er en psykolog du skal treffe der, jeg tror det er vanlig.

At dine påkjenninger er store er helt innlysende, benytt sjansen!

Noen ganger trenger også superkvinner en frisone, så får du heller ta de praktiske tingene etterpå

Er ellers veldig enig med Frosken - sørg for (krev om nødvendig) at barna får kompetent forklaring på farens sykdom, vi fikk hjelp av BUP, suverent. Alt ble ordnet av sykehuset (men vi krevde).

Ting å tenke over for møtet er hvordan ting skal ordnes i forhold til barna,- her finnes det mange punkt (fam.kont. har folder), men er ikke dette veldig vanskelig å forutsi nå?

Kan dessverre ikke hjelpe deg utover dette, er midt i en smørje selv, vil bare ønske deg masse masse lykke til.