Hjelp til ekteskapsrådgivning

[Gjest metodikk for å redde ekteskapet]

Hei, jeg lurer på om noen kloke hoder her inne har noen tips til oss...

Vi er gift for 2. gang og jeg har en sønn på 10 år han har to voksne døtre. Vi har vært sammen i 5 år.

Problemet vårt er at vi er så forskjellige i enkelte ting. Ett eksempel er at jeg ønsker/trenger mye nærhet/kjærlighet mens han er ikke så opptatt av det, men synes mer at man viser kjærlighet ved dagligdagse ting.

Siden jeg har en hjemmeboende sønn og har en jobb som krever lange dager er han kjempeflink og tar seg masse av min sønn. Men samtidig føler jeg så sterkt at det er MIN sønn, at så fort jeg kommer hjem trekker han seg unna de dagligdagse ting (lekser, dusje osv.) for sønnen min. Han sier at han ikke mener det sånn, og jeg vet at han er veldig glad i min sønn også...

Hans yngste datter har hatt litt problemer økonomisk og slikt og jeg føler at han ikke vil "se" at hun tar en del feil valg, jeg føler at han unnskylder henne hele tiden med at "det er så mye som skjer henne...".

Disse "små" forskjellene i hverdagen (ingen av forskjellene oppleves som uoverstigelige store) gjør til at vi har kommet i en ond sirkel hvor vi hele tiden er "ute" etter hverandre. Det virker som om vi VIL misforstå hverandre, og har ikke lenger toleranse ovenfor hverandres feil. Alt mistolkes i feil retning.

Vi er veldig glad i hverandre og vil gjerne bo sammen, men føler at vi nå trenger å stoppe den onde sirkelen og gjøre noe.

Her er det jeg trenger tips på metodikk på dette.

Vi har forsøkt rådgivning, men følte at etter en 3-4 ganger skulle de "gå i barndommen" for å finne våre personligheter og det følte vi ble feil for oss...

Vi trenger rett og slett en metodikk eller noe vi kan gjøre selv hjemme for å komme ut av sirkelen.

Kanskje noen har noen tips til oss?

På forhånd tusen takk.

[srp1365380487]

Veit du, dette kan jeg kjenne meg igjen i - og det er kanskje ikke så dumt å "gå i barndommen" for å kartlegge deres ulike personligheter?

Hvis det er der det stikker, mener jeg, for her kan man ikke si at det er noen som hele tide "gjør feil" dvs er urettferdig eller egoistisk mot den andre. Begge gjør som best dere kan.

Jeg trenger også mye nærhet av min mann, og jeg trenger at han melder seg helt inn i det familielivet vi lever selv om vi har barn fra tidligere forhold med her. Men jeg har også måttet prøve å se det fra hans side, at: ja, de er kjempeviktig at du tar så mye ansvar som du gjør. Du viser din kjærlighet slik. Det er en sterk og viktig kjærlighetserklæring når noen ser dine praktiske behov og løser dem.

Selv er jeg en annen type, fra barndommen av eller når det er, det veit jeg ikke, men våre ulike personligheter gjør at jeg f eks ønsker meg mye mer kos og suss.

Det er ikke sikkert jeg noengang vil få det. I min manns øyne er kjærlighetserklæringer bare skrift i sand, det er lett å si noen men tungt å gjøre noe osv. En veldig uromantisk holdning, men jeg skjønner hva han mener! Det hjelper ikke med små søte postkort i hverdagen når skittentøyet står meterhøyt...

I stedet må jeg anerkjenne ham for det han er og gjør - det er ikke "feil" å være en praktiker og en sliter. Det hjelper meg hver dag, at hen er som han er. For å ivareta mine egne behov må jeg melde inn at jeg vil kose, ta initiativ til hvert eneste kyss, legge meg i armen hans hver kveld...alt det der. Jeg får det når jeg ber om det, jeg får det ikke hvis jeg går og sipper og venter på hans initiativ.

Jeg forventer mye av ham også mht mitt barn. Da må jeg også være villig til å gi mye til hans barn. Selv om jeg også syns at datteren er ufattelig bortskjemt og skal unnskyldes og dulles med i alle sammenhenger - da må jeg ta meg sammen og tenke at trass i aldersforskjeller osv så er barna vår alltid barn, i våre egne øyne, og at hun har den posisjonen i hans liv som hun skal ha. En datter skal være pappas øyensten. Selvsagt.

Det var kanskje ike mye hjelp i dette. Mye forståelse fra meg - men også et forbehold. om å være glad for det man får og det man har. Kanskje er han ikke så helt gæren, den mannen din...