Ikke time hos fam rådgiver før om lenge....

[Gjest Sjokoladeplaten]

Sukk.

Jeg bestilte time hos familierådgiver, men de har ikke time før langt ute i februar.....

Føler egentlig at jeg trenger å snakke med noen NÅ. Skjønner at jeg må være tålmodig, ting skjer ikke akkurat i går. Har så lyst til å bli ferdig med dette (selv om det ikke skjer vet jeg) fort. Helst i går :/

Blir så sliten av alle tankene som kverner rundt: hvordan blir egentlig fremtiden....?

[Gjest realisten2]

Du bestemte deg for å skille deg for tre uker siden. Dette er ikke USA. Du må innse at du ikke er skilt før om ett-to år.

[Gjest J31!]

Det er slitsomt å ha det slik, og ingen å snakke med.. det vet jeg alt om. Men hvis du synes ting blir for ille, kan du henvende deg til fastlegen din. H*n er også der for å hjelpe med sånne ting.

Jeg vet det kan føles uutholdelig å vente, men det er ikke så lenge til februar. Hold ut )

[Gjest @krøll]

Har fulgt med på innleggene dine en stund, og skjønner at du har hatt det tøft. Det tar mange måneder (år) med tenking og grubling før man endelig bestemmer seg, og når avgjrelsen endelig faller føler man seg så ferdig med det, at man vil at alt skal skje NÅ. Det er ikke lenge til februar. Bruk tiden på å planlegg fremtiden til deg og barna. Finn frem til konstruktive løsninger på problemer som kan oppstå (økonomi, bosted, skolegang for ungene, samvær med far/fars familie osv). Dette er spørsmål som en familierådgiver vil stille. Det å vise at du har tenkt igjennom problemene på forhånd og hvordan du kan takle disse vil gi et positivt inntrykk av deg. Det sies jo at slike familierådgivere skal være nøytrale, men min erfaring er at det ikke alltid er slik.

Du bør vel kanskje også tenke over hvordan du skal formidle nyheten til barna på en skånsom måte hvis du ikke allerede har gjort det. Vet av egen erfaring at det nesten er det vanskeligste punktet.

[marlenexxx27]

Hvofor står det sånn om liv å komme til famrådgiver? Må du få "godkjenning" fra ENDA en person om at det er greit at du forlater den gærningen av en fyr du er gift med? Jeg tror ikke at du trenger flere gode råd, jeg tror du trenger å få ut fingeren. Dessuten er det vel mulig at du trenger en advokat eller individualterapeut mer enn en famrådgiver akkurat nå?

[laban]

Hvis det er sosionom på sykehuset dere har kontakt med, kan du snakke med vedkommende om praktiske ting (økonomi, regelverk osv.).

[Gjest J31!]

Har fulgt med på innleggene dine en stund, og skjønner at du har hatt det tøft. Det tar mange måneder (år) med tenking og grubling før man endelig bestemmer seg, og når avgjrelsen endelig faller føler man seg så ferdig med det, at man vil at alt skal skje NÅ. Det er ikke lenge til februar. Bruk tiden på å planlegg fremtiden til deg og barna. Finn frem til konstruktive løsninger på problemer som kan oppstå (økonomi, bosted, skolegang for ungene, samvær med far/fars familie osv). Dette er spørsmål som en familierådgiver vil stille. Det å vise at du har tenkt igjennom problemene på forhånd og hvordan du kan takle disse vil gi et positivt inntrykk av deg. Det sies jo at slike familierådgivere skal være nøytrale, men min erfaring er at det ikke alltid er slik.

Du bør vel kanskje også tenke over hvordan du skal formidle nyheten til barna på en skånsom måte hvis du ikke allerede har gjort det. Vet av egen erfaring at det nesten er det vanskeligste punktet.

Denne skriver jeg under på..

[mariaflyfly]

Hvofor står det sånn om liv å komme til famrådgiver? Må du få "godkjenning" fra ENDA en person om at det er greit at du forlater den gærningen av en fyr du er gift med? Jeg tror ikke at du trenger flere gode råd, jeg tror du trenger å få ut fingeren. Dessuten er det vel mulig at du trenger en advokat eller individualterapeut mer enn en famrådgiver akkurat nå?

Jeg synes du skal trå litt varsomt når du svarer. Dette innlegget var faktisk ganske ufint.

[Gjest J31!]

Jeg synes du skal trå litt varsomt når du svarer. Dette innlegget var faktisk ganske ufint.

Det syntes jeg også, men turte ikke si det.. derfor støtter jeg meg til deg, håper det er ok.

En gang håper jeg at jeg skal klare det uten. Jeg ser opp til folk som tør det, og jobber mot det samme.

[Gjest Lykke til.]

Skjønner at du har behov for å prate med noen midt oppi alt.

Be fastlegen henvise deg til psykiatrisk sykepleier hvis de har det i kommunen du bor i, det er som en psykolog. Er nok ventetid men verdt å prøve, få fastlegen din til å forstå at det haster!

Har vært til en selv, veldig godt å få prata.

[Spirello]

Hei! Skjønner at du ikke har det så greit om dagen. Det er tundt med samlivsbrudd/skilsmisse uansett årsak. Men hvorfor skal dere til fam.rådgiver hvis du har bestemt deg for at du vil ut av ekteskapet? Er det for din del, at du trenger å snakke med noen om avgjørelsen eller? Mener det ikke som kritikk, bare prøver å forstå.

I så fall kan du bestille time hos megler (dere har barn ikke sant), som du kan velge å gå til alene. Dere må ha time hos megler når dere flytter fra hverandre for å få en attest på at dere er enige om samværet. Megleren kan også fungerer som en støtteperson som man kan prate ut til.

Hvis du har bestemt deg 100% burde du få skillsmissepaprirer i orden, skafe deg advokat hvis du ikke har, og bestille time hos megler. Skillsmisser tar tid, så det er best å bare hoppe i det (hvis det ikke kan reddes da, men mener å ha lest du er fast bestemt?)

[Speak]

Om du trenger noen å snakke med raskt, så finnes det også andre (psykologer). Det kan være kortere ventetid der. Ellers er det jo ikke mer enn en mnd. til "litt ut i februar".

[Gjest Sjokoladeplaten]

Om du trenger noen å snakke med raskt, så finnes det også andre (psykologer). Det kan være kortere ventetid der. Ellers er det jo ikke mer enn en mnd. til "litt ut i februar".

Nei, tiden går sikkert fort til da....jeg bare håpet de hadde time litt fortere.....

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hei! Skjønner at du ikke har det så greit om dagen. Det er tundt med samlivsbrudd/skilsmisse uansett årsak. Men hvorfor skal dere til fam.rådgiver hvis du har bestemt deg for at du vil ut av ekteskapet? Er det for din del, at du trenger å snakke med noen om avgjørelsen eller? Mener det ikke som kritikk, bare prøver å forstå.

I så fall kan du bestille time hos megler (dere har barn ikke sant), som du kan velge å gå til alene. Dere må ha time hos megler når dere flytter fra hverandre for å få en attest på at dere er enige om samværet. Megleren kan også fungerer som en støtteperson som man kan prate ut til.

Hvis du har bestemt deg 100% burde du få skillsmissepaprirer i orden, skafe deg advokat hvis du ikke har, og bestille time hos megler. Skillsmisser tar tid, så det er best å bare hoppe i det (hvis det ikke kan reddes da, men mener å ha lest du er fast bestemt?)

Takk for alle rådene dine

Grunnen til at jeg bestilte time er for å få hjelp til det du beskriver på slutten av svaret ditt: praktiske ting. Å se hvordan vi best kan løse tingene fremover er ikke så lett, så jeg tenkte at en utenforstående som har litt greie på slike ting kunne hjelpe meg (oss).

Men hvorfor trenger jeg advokat egentlig? Dersom vi blir enige om ting selv er vel ikke det nødvendig....?

[Gjest Sjokoladeplaten]

Skjønner at du har behov for å prate med noen midt oppi alt.

Be fastlegen henvise deg til psykiatrisk sykepleier hvis de har det i kommunen du bor i, det er som en psykolog. Er nok ventetid men verdt å prøve, få fastlegen din til å forstå at det haster!

Har vært til en selv, veldig godt å få prata.

Takk for rådet, det skal jeg tenke på....

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hvis det er sosionom på sykehuset dere har kontakt med, kan du snakke med vedkommende om praktiske ting (økonomi, regelverk osv.).

Takk for rådet! Jeg tenkte ikke på å spørre der....

[Gjest Sjokoladeplaten]

Du bestemte deg for å skille deg for tre uker siden. Dette er ikke USA. Du må innse at du ikke er skilt før om ett-to år.

....takk for oppmuntringen....?

[Gjest Sjokoladeplaten]

Det er slitsomt å ha det slik, og ingen å snakke med.. det vet jeg alt om. Men hvis du synes ting blir for ille, kan du henvende deg til fastlegen din. H*n er også der for å hjelpe med sånne ting.

Jeg vet det kan føles uutholdelig å vente, men det er ikke så lenge til februar. Hold ut )

Hei!

Takk for svaret (og alle de andre svarene du har gitt meg, jeg har lgt merke til deg her inne!). Klart jeg venter. Har bare så lyst til å være ferdig med dette. Men jeg skal prøve å tenke på litt andre ting innimellom, så flyr sikkert tida.

[Gjest Sjokoladeplaten]

Har fulgt med på innleggene dine en stund, og skjønner at du har hatt det tøft. Det tar mange måneder (år) med tenking og grubling før man endelig bestemmer seg, og når avgjrelsen endelig faller føler man seg så ferdig med det, at man vil at alt skal skje NÅ. Det er ikke lenge til februar. Bruk tiden på å planlegg fremtiden til deg og barna. Finn frem til konstruktive løsninger på problemer som kan oppstå (økonomi, bosted, skolegang for ungene, samvær med far/fars familie osv). Dette er spørsmål som en familierådgiver vil stille. Det å vise at du har tenkt igjennom problemene på forhånd og hvordan du kan takle disse vil gi et positivt inntrykk av deg. Det sies jo at slike familierådgivere skal være nøytrale, men min erfaring er at det ikke alltid er slik.

Du bør vel kanskje også tenke over hvordan du skal formidle nyheten til barna på en skånsom måte hvis du ikke allerede har gjort det. Vet av egen erfaring at det nesten er det vanskeligste punktet.

Takk for rådene! Jeg skal komme dit godt forberedt!

[Gjest Sjokoladeplaten]

Hvofor står det sånn om liv å komme til famrådgiver? Må du få "godkjenning" fra ENDA en person om at det er greit at du forlater den gærningen av en fyr du er gift med? Jeg tror ikke at du trenger flere gode råd, jeg tror du trenger å få ut fingeren. Dessuten er det vel mulig at du trenger en advokat eller individualterapeut mer enn en famrådgiver akkurat nå?

Godkjenning....? Hvor i innlegget mitt skrev jeg det....?