Har ikke lyst på sex med min mann

[Gjest simpson]

Jeg er en kvinne på 45 år som har vært sammen med mannen min i 15 år. Vi har 4 barn sammen. Daglig livet er selvasgt travelt med jobb, fritids sysler, sosiale ting, skole osv men vi klarer å holde "ballene i lufta" og samarbeider greit sammen om disse tingene. Jeg er veldig glad i min mann men problemet er at jeg tenner ikke på ham lenger. Dette er jo sikkert et av de vanligste problemene som finnes blandt gifte par og det er utrolig frustrerende. Jeg har overhodet ikke mistet sexlysten, for jeg tenner rett som det er på meg selv som jeg pleier å kalle det. Jeg onanerer jevnlig og er min mann er klar over det og glad for det.Vi har alltid hatt et godt seksualliv bortsett fra at han nok alltid har villet ha mer sex en meg. Helst hver dag hvis han fikk det som han ville. Alle de gamle triksene i boka om å kjøpe dildo, se på porno osv. har vi prøvd og er på en måte ferdig med det. Spenningen varer ikke så veldig lenge med disse leketøyene. Jeg er veldig oppgitt over at jeg nå muligens ikke skal få oppleve mer sex med skikkelig tenning og kåthet mer. Jeg kan ikke se at dette plutselig bare skal gå over og at jeg kommer til å tenne på min mann igjen. Jeg drømmer stadig om lidenskapelig sex men ønsker overhodet ikke å være utro mot min mann som jeg elsker og jeg vet at det er gjensidig. Jeg er opptatt av å holde meg selv i form og er veldig sprek både i kropp og sjel. Min mann har dessverre ikke brydd seg så mye om å holde seg selv i form og har lagt på seg mye i de årene vi har vært i sammen. Jeg vet at dette har påvirket min manglende lyst og jeg føler meg både ussel og egoistisk når jeg lar slike ting påvirke sexen men det er bare et faktum. Min mann er jo også fullstendig klar over hvordan situasjonen er selvom han nok tror at jeg har mistet lysten generelt. Det er jo ikke så lett å si til partneren at jeg ønsker egentlig sex men ikke med deg! Er dette noe som jeg bare må leve med eller har noen av dere erfaring med at ting kan snu seg?

[Gjest VKF]

Hvis du er sikker på at det kun er vekten hans som gjør at du mister lysten og ikke noe annet, så synes jeg det må være lov til å si fra til han.

Si det rett ut som det er, men da må du være 100% sikker på at det er der det ligger.

[Gjest observer]

En som lar kroppen forfalle, kan ikke vente seg noe annet. Det er ufattelig frekt og respektløst å forvente at partneren skal tenne når en vanskjøtter egen kropp på den måten. Si det til han, at du ikke blir særlig kåt av overvektige gubber.

[Gjest ingen nick her idag]

Jeg tror ikke dette ligger i vekten hos din mann. Jeg har selv vært gift med en mann i 15 år og her var problemet det samme. Jeg hadde ikke lyst overhode, mens min mann gjerne hadde sett at vi hadde hatt sex daglig. Jeg prøvde, eller rettere sagt, vi prøvde det meste men problemet ble bare større. Jeg ble etterhvert i tvil om hvorvidt jeg faktisk var glad i han. I likhet med deg liker jeg å onanere og gjør det jevnlig,

Så ble vi skilt (ikke utelukkende pga manglende sex). Jeg var 35 år og kunne ikke tenke meg å være alene, men om det var slik at jeg ikke kunne fungere sammen med en mann var det kanskje like greit....

Nå har jeg vært sammen med min nye samboer i etpar år. I starten var sex viktig og vi hadde et godt sexualliv sammen. Nå fungerer det ikke i det hele tatt. Jeg tenner ikke på min mann, men tanken på vibratoren i nattbordskuffen gjør meg kåt..Vi har samleie nå og da, men jeg gjør det utelukkende for hans skyld og jeg tror han merker at jeg ikke er tent. Han bruker da lang tid på å komme og jeg blir utålmodig og lei av hele greia..

Dette var ikke noe oppmuntrende og slettes ikke noen gode råd til deg. Håper kanskje noen kloke hoder har gode råd.

Du er ihvertfall ikke alene med ditt problem.

[Gjest interessant tema ihvertfall]

Jeg tror det der er et veldig vanlig fenomen, men at det er litt tabu-belagt og at vi derfor hører lite om det.

Kjenner flere inklusive meg selv som ikke tennte (tenner) på samme mannen år ut og år inn. Jeg tror (desverre) ikke det har så mye å si om mannen er veltrent og vakker eller en slabbedask.

Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?

[Gjest interessant tema ihvertfall]

Jeg tror det der er et veldig vanlig fenomen, men at det er litt tabu-belagt og at vi derfor hører lite om det.

Kjenner flere inklusive meg selv som ikke tennte (tenner) på samme mannen år ut og år inn. Jeg tror (desverre) ikke det har så mye å si om mannen er veltrent og vakker eller en slabbedask.

Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?

''Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?''

Ser at denne setningen ikke skaper særlig mening. Det jeg forsøkte å uttrykke var at det kanskje ikke er meningen at vi skal tenne på samme mann for evig og alltid?

[Gjest ingen nick her idag]

''Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?''

Ser at denne setningen ikke skaper særlig mening. Det jeg forsøkte å uttrykke var at det kanskje ikke er meningen at vi skal tenne på samme mann for evig og alltid?

For meg hjalp det ikke å bytte mann heller. Jeg har vært sammen med min nye mann i underkant av to år og det er akkurat på samme måten.

Jeg er svært forelsket i han, og dagens høydepunk er å krype inn i armkroken hans når vi skal sove. Men sex, nei takk...

[Gjest]

Jeg tror det der er et veldig vanlig fenomen, men at det er litt tabu-belagt og at vi derfor hører lite om det.

Kjenner flere inklusive meg selv som ikke tennte (tenner) på samme mannen år ut og år inn. Jeg tror (desverre) ikke det har så mye å si om mannen er veltrent og vakker eller en slabbedask.

Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?

Dette har ikke bare med utseende og kropp å gjøre. Jeg er faktisk enig i at kanskje det bare er sånn. Noen kan vel lære seg å leve uten sex mens andre trenger det mer. Tror likevel ikke at et forhold på si er løsningen heller. Samvittigheten ville plaget meg alt for mye.

[Gjest synes jeg]

''Kanskje er det rett og slett ikke meningen at det er slik?''

Ser at denne setningen ikke skaper særlig mening. Det jeg forsøkte å uttrykke var at det kanskje ikke er meningen at vi skal tenne på samme mann for evig og alltid?

Fortsatt ingen mening. At det ikke er meningen??

Det er et trist faktum at man kanskje ikke gjør det, da mange ekteskap med barn i går i stykker på grunn av dette (pluss andre ting), og en del av realiteten at en det i mange tilfeller ender opp slik. Men det høres ut som en skjebnetenkning nærmest det du skriver...?

[Lillemus]

Var som å lese om meg selv dette her...

Enden på visa hos oss var at han fikk nok av et sexløst samliv, ble glad i en annen og vi ble skilt (for å si det kort, det var jo mer da, men det var en stor faktor ja). I ettertid har jeg funnet en ny partner, vi har vært sammen i over 3,5 år nå og tenningen bare øker. ) Det var aldri sånn med eksen, nesten rart vi klarte å lage to barn...

[Gjest interessant tema ihvertfall]

Fortsatt ingen mening. At det ikke er meningen??

Det er et trist faktum at man kanskje ikke gjør det, da mange ekteskap med barn i går i stykker på grunn av dette (pluss andre ting), og en del av realiteten at en det i mange tilfeller ender opp slik. Men det høres ut som en skjebnetenkning nærmest det du skriver...?

''Det er et trist faktum at man kanskje ikke gjør det, da mange ekteskap med barn i går i stykker på grunn av dette (pluss andre ting), og en del av realiteten at en det i mange tilfeller ender opp slik. Men det høres ut som en skjebnetenkning nærmest det du skriver...?''

Lenge siden jeg var online her.... men kan ikke si at det du skriver her skaper så mye mening hos meg heller...

Skjebnebestemt? Tja.... kanskje heller naturbestemt, kanskje vi fra gammelt av aldri var ment å tenne på én mann hele livet? Hva vet jeg?

Jeg synes bare at det er forbløffende mange kvinner (meg inklusive) som i fortrolige øyeblikk forteller om manglende tenning på "the-one-and-only"

[srp1365380487]

Det kan jo være en vekker for ham, om du sier at for deg er kroppen et tempel og at du har vondt for å nyte det eller tenne på han når han behandler koroppen sin så dårlig.

MEN: det er også viktig å ta ansvar for sin egen seksuelle "giddesløshet". I en periode da jeg nettopp var begynt i jobb igjen, etter barselpermisjon, var jeg veldig trøtt. Ungen bråkte flere netter i uka og jeg måtte tidlig opp okke som. Jeg ble på vei med neste barn ganske fort, og ble søvnig av det også - er alltid så trøtt i begynnelsen av svangerskapet. Så jeg vakle i seng kl ti hver kveld og snorksov før mannen min var ferdig på badet.

Så da han etter noen uker eller måneder innrømte at han svnet kosen, og savnet å ha sex med meg, da tok jeg meg kraftig i nakken. Et forhold med to små barn har ikke godt av at forelderene glemmer kjæresterollen og glemmer tenningen. Så jeg bestemte meg for å ha sex også uten å være tent på forhånd - jeg ville se om ikke følelsene kunne komme når jeg var i gang.

Og det kan de..... :-)

Men vi er kanskje på et annet stadium i livet. Og min mann har vært overvektig hele tiden - aldri om jeg ville avvise ham på det grunnlaget. Jeg elsker ham med den kroppen han har, ikke med en fiktiv ønskekropp han kanskje kan få...