Føler meg rådvill...

[Gjest ønsker meg bare et]

Jeg føler meg litt rådvill og trenger noen gode råd da jeg ikke har noen rundt meg som jeg kan snakke med og fortelle den hele fulle sannheten... Jeg er samboer på 6. året. Sammen har vi en datter på 4 år. etter at hun ble født fikk jeg vite at min samboer har vært "temmelig ute og kjørt" pga piller. Han påstår at når jeg møtte han var han fri, men at han hadde bynt på igjen innen 1 års tid etter at vi møttes. Mistanken hadde slått meg før han fortalte det, men jeg sa aldri noe. Mistankten kom desverre etter at vi fikk vår datter. Vi har snakket veldig mye om det som han har gjort, men han klarer aldri å snakke om nåtiden. Alt går i fortid. Når vi har pratet om det ønsket han at jeg lovte at hvis han "gikk på en skikkelig sprekk" skulle jeg ikke forlate han, men heller hjelpe han. Noe som jeg selvfølgelig lovte, for jeg elsker han jo. Det siste året har vi slitt med forholdet, samtidig som han har hatt jevnlige sprekker, men i høst løsnet alt seg og vi har hatt det temmelig godt sammen på alle områder. Nå har han en ny smell. Denne er litt annerledes. Tidligere ble han hyper, dager uten søvn og "overivrig" på alt. Nå sover og sover han. Han sover vel 20 timer i døgnet. Er kun våken korte stunder mellom hver soving. Regner med at han har skiftet pilletype til noe sovemedisin. Opp i alt dette her skal vi ha et familie liv med 2 barn (jeg har 1 fra før) og vi driver et firma sammens.Du skjønner jo at det ikke går. Jeg har for ca. 14 dager siden forsiktig uttrykt min bekymring for ham i håp at han skal ta hintet, skjærpe seg eller vært villig til å snakke. Det har altså ikke skjedd. I helga gikk jeg rett på sak. Spurte hva som skjer, hva han tok. Fikk beskjed om at han ikke var interessert i å snakke med meg. Det virker som om han plutselig skifter personlighet et kvarters tid, kommer med spydige kommentarer, både til meg og barna. Jeg skal alltid takle det, selv om det tar på, men når de går til barna - det takler jeg IKKE! Det virker ikke som om han skjønner det selv. Da vi holdt på å gå fra hverandre i sommer sa han at han ville ha omsorgen for jenta vår. Hvis jeg går fra ham nå er jeg sikker på at han vil kreve det nå også. Det kan jeg jo aldri gå med på, rett og slett fordi jeg ikke stoler på at han holder seg. Han er flink til å prate for seg når han må, noe som jeg ikke er. Finner ikke de rette ordene eller tingene og si og blir heller stum. Er derfor redd for at han skal "knuse" meg på et evt. meglingsmøte/rettsak. Hva skal jeg gjøre??? Hvordan kan jeg hjelpe han/oss? Vil jo helst ikke forlate han, men er det eneste utvei? De eneste som vet om hans problem er familien hans, og de har han kuttet kontakten med. Føler meg svært ensom og rådvill..

[mariaflyfly]

Du må aller først finne ut om du er villig til å satse på dette forholdet eller ikke. Og en forutsetning må være at han kutter ut all form for pillemisbruk, så vidt jeg kan forstå deg? I så fall må du sette hardt mor hardt.

''Er derfor redd for at han skal "knuse" meg på et evt. meglingsmøte/rettsak.''

En pillemisbrukende far vil neppe stå særlig sterkt i en samværskonflikt. Finn ut hva som er barnets beste og skaff deg uansett en advokat med hovedområde barne-og familierett dersom du tror et evt. samlivsbrudd vil bli stygt.

[muskath]

Du må gi ham valget: forholdet eller pillene. Slutter han ikke å misbruke piller, er ikke valget vanskelig for deg.

Han har ikke store sjanser til å få omsorg med pillemisbruk. En blodprøve eller urinprøve vil lett avsløre dette.