Er dette positivt eller bekymringsverdig?

[Glimtipper]

Jeg er så usikker på om sønnen min sin oppførsel for tiden er et utslag av at han er omsorgsfull mot andre eller at han har for stor ansvarsfølelse i forhold til hvordan andre har det.

Jeg skal gi noen eksempler:

- Hvis noen sier de fryser, så henter han et pledd til de.

- Om barn eller voksne er lei seg, så bruker han mye tid på å få de til å smile.

- En morgen lette jeg etter brillene mine, men kunne ikke finne de. Jeg tok på linser til slutt. Ved leggetid hører jeg sønnen min skrike høyt fra soverommet. Da hadde han falt mellom to møbler og satt fast. Jeg løftet han opp og i hånden hadde han brillene mine. "Jeg fant de", hulket han. Han hadde altså begynt å lete etter brillene igjen etter at jeg hadde lagt han, mange timer etter at jeg trengte de.

- Han våknet i natt da jeg kom for å legge meg. Jeg har noen bøker liggende i senga mi. "Vær forsiktig!" sa han og flyttet bøkene unna slik at jeg ikke skulle legge meg på de og få vondt.

- Han har et plastsverd han elsker å leke med. Men han gir alltid bort sverdet og henter noe annet til seg selv om han vil leke sverdkamp.

Alt man skal bekymre seg for... Men er dette normalt?

Han har ellers normale sinneanfall for alderen og er ikke ekstremt selvutslettende, selv om han gjerne oppsøker en voksen om andre barn prøver å ta leken hans eller lignende, i stedet for å takle situasjonen på egenhånd.

Han er 3 år pluss litt nå.

[jubalong70]

Jeg synes han høres ut som en helt normal og omtenksom 3-åring.

Min minste, som også er 3 år +, er også slik. Og jentene var også slik i den alderen.

Se på det som noe veldig positivt. Han har godt utviklet sympati og empati, og det er en super egenskap.

At han i tillegg kan stille opp for seg selv er selvfølgelig også bra

[skal]

Jeg tenker du kan være stolt av han!

[Gjest Moffedille]

Ikke noe galt i det : )

Du har en snill og omtenksom gutt!

[Gjest prust]

Omtrent sånn er mi minste jente også! Veldig omtenksom og snill - selv om hun nå i høst har fått mer temperament (hun blir fem i mars).

Tror ikke du skal bekymre deg for dette!

[Lotte :o)]

Dette er positiv, normal utvikling.

[Spirello]

Synes han høres ut som en kjempesnill og go gutt jeg. Synes du kan være stolt! SÅ omtenksom da gitt... Sønnen min sier "min" og "du får ikke" han.. Hmm... Ikke alltid da men..

[Mrs. Wallace]

Jentungen min er temmelig jevngammel med sønnen din, om jeg husker rett. Hun gjør de samme tingene, med unntak av å gi fra seg favorittleken sin uten å kny... Det gjorde imidlertid storebroren hennes da han var på den alderen.

Han høres med andre ord helt normal ut, synes jeg. Men det er alltid greit å holde et øye med hvor godt barna klarer å sette grenser for seg selv, så jeg skjønner tankegangen din godt. Det er flott og hyggelig at de er empatiske og hjelpsomme, men ikke til de grader at de utsletter seg selv.

[Glimtipper]

Jeg synes han høres ut som en helt normal og omtenksom 3-åring.

Min minste, som også er 3 år +, er også slik. Og jentene var også slik i den alderen.

Se på det som noe veldig positivt. Han har godt utviklet sympati og empati, og det er en super egenskap.

At han i tillegg kan stille opp for seg selv er selvfølgelig også bra

Så godt å høre

Takk for svar, jubalong.

[Glimtipper]

Jeg tenker du kan være stolt av han!

Det er jeg naturligvis! Hver eneste dag

[Glimtipper]

Ikke noe galt i det : )

Du har en snill og omtenksom gutt!

Ja, han er både snill og omtenksom. Forhåpentligvis husker han på seg selv også

Takk for svar.

[Glimtipper]

Omtrent sånn er mi minste jente også! Veldig omtenksom og snill - selv om hun nå i høst har fått mer temperament (hun blir fem i mars).

Tror ikke du skal bekymre deg for dette!

Takk

Da skal jeg definitivt ikke bekymre meg, det høres jo ut som dette er normalt for de barna med den typen personlighet

[Glimtipper]

[quote name=Lotte )' timestamp='1231848433' post='4063779]

Dette er positiv, normal utvikling.

Takk for presist svar

[Glimtipper]

Synes han høres ut som en kjempesnill og go gutt jeg. Synes du kan være stolt! SÅ omtenksom da gitt... Sønnen min sier "min" og "du får ikke" han.. Hmm... Ikke alltid da men..

Hehe Vel, sønnen din har gått i barnehage lengre. Det kan ha litt å si, siden han har kjempet for sin rett til leker osv en god stund

[Glimtipper]

Jentungen min er temmelig jevngammel med sønnen din, om jeg husker rett. Hun gjør de samme tingene, med unntak av å gi fra seg favorittleken sin uten å kny... Det gjorde imidlertid storebroren hennes da han var på den alderen.

Han høres med andre ord helt normal ut, synes jeg. Men det er alltid greit å holde et øye med hvor godt barna klarer å sette grenser for seg selv, så jeg skjønner tankegangen din godt. Det er flott og hyggelig at de er empatiske og hjelpsomme, men ikke til de grader at de utsletter seg selv.

Ja, det er nettopp det som er bekymringen min.

Men jeg tror jeg skal legge den vekk for nå og heller se det an ettersom han blir eldre.

Takk for svar

[ilaria]

Fra en nysgjerrig ikke-mor: Hvorfor skulle dette være bekymringsverdig? Jeg forsto ikke det helt:-)

[Glimtipper]

Fra en nysgjerrig ikke-mor: Hvorfor skulle dette være bekymringsverdig? Jeg forsto ikke det helt:-)

Fordi man ikke ønsker at en 3-åring skal tenke for mye på andres ve og vel. Det er så lite de har mulighet til å gjøre noe med. Empati og omsorg for andre er flott, men de må også være selvhevdende nok til å "overleve".

Det er mine tanker, i alle fall

[ilaria]

Fordi man ikke ønsker at en 3-åring skal tenke for mye på andres ve og vel. Det er så lite de har mulighet til å gjøre noe med. Empati og omsorg for andre er flott, men de må også være selvhevdende nok til å "overleve".

Det er mine tanker, i alle fall

Ok, nå forstår jeg:-)

[Gjest anna k]

Ja, det er nettopp det som er bekymringen min.

Men jeg tror jeg skal legge den vekk for nå og heller se det an ettersom han blir eldre.

Takk for svar

Jeg tenker at det i seg selv ikke er så bekymringsfullt. MEN i fortsettelsen er det ting dere kan gjøre for å befeste dette som et litt selvutslettende mønster hos han. For eksempel ved at han får en rolle i familien som den som tar ansvar for andre. Jamfør uheldige mønstre når det gjelder familiedynamikk og de ulike roller barn har og får i en familie. Hvis dette utvikler seg til bli forventinger til barnet, kan de voksne være med på å gjøre han litt selvutslettende.

Dette må også balanseres mot å være selvhevdende. De skal utvikle empati, men også være et sentrum i eget liv. Der må det også være balanse i utviklingen fremover.

Det siste jeg vil trekke frem er dette med å gi han mye oppmerksomhet rundt dette på en slik måte at han begynner å legge mye verdi i å være empatisk. Det må også balanseres. Man kan begynne å tenke at de rundt er ekstra glad i han hvis han er empatisk.

Så jeg ser noen problemer i at en kan håndtere slike ting i fremtiden og i barneoppdragelsen på en slik måte at det _kan_ bli en uheldig utvikling. Jeg skjønner hvorfor du stiller spørsmålet, og det er bra med utvikling av empati, men han har også andre utviklingsoppgaver som du også selv kommer inn på.

Rotete skrevet, men jeg håper noe av det gav mening:o)

[Glimtipper]

Jeg tenker at det i seg selv ikke er så bekymringsfullt. MEN i fortsettelsen er det ting dere kan gjøre for å befeste dette som et litt selvutslettende mønster hos han. For eksempel ved at han får en rolle i familien som den som tar ansvar for andre. Jamfør uheldige mønstre når det gjelder familiedynamikk og de ulike roller barn har og får i en familie. Hvis dette utvikler seg til bli forventinger til barnet, kan de voksne være med på å gjøre han litt selvutslettende.

Dette må også balanseres mot å være selvhevdende. De skal utvikle empati, men også være et sentrum i eget liv. Der må det også være balanse i utviklingen fremover.

Det siste jeg vil trekke frem er dette med å gi han mye oppmerksomhet rundt dette på en slik måte at han begynner å legge mye verdi i å være empatisk. Det må også balanseres. Man kan begynne å tenke at de rundt er ekstra glad i han hvis han er empatisk.

Så jeg ser noen problemer i at en kan håndtere slike ting i fremtiden og i barneoppdragelsen på en slik måte at det _kan_ bli en uheldig utvikling. Jeg skjønner hvorfor du stiller spørsmålet, og det er bra med utvikling av empati, men han har også andre utviklingsoppgaver som du også selv kommer inn på.

Rotete skrevet, men jeg håper noe av det gav mening:o)

Det ga god mening for meg. Jeg har jo en del pedgagogisk kunnskap og nå fikk jeg flotte påminnelser om hvilke verktøy jeg kan bruke for å forebygge for framtiden.

Takk for det