Kvinnekroppen har våknet til liv

[Shadow 650]

Han og eg bor et godt stykke fra hverandre. I går ringte han. Ut i samtalen merket eg "kvinnekroppen" livnet til. Han sa ikke noe som skulle tenne meg, egentlig..

Eg spurte han hva det beste eg kunne gjort for han.. og han svarte så skjønt at han kunne godt tenke seg å ha meg inni armkroken, lukte i håret mitt og kose.

Denne dama tenkte på heeelt andre ting, da. )

Eg kommer til å spise han opp når eg ser han neste gang. Mmmm

[mrxx]

Hehe, nyt tiden du har foran deg:-)

[bustebeisa]

Hihi...

Er i et avstandsforhold, så vi møtes som regel bare hver femte uke. Men den uka bor jeg hos ham.

Har tidligere merket at humøret kan gå litt opp og ned. Det er ikke like enkelt å bare være positiv hele tiden de fire ukene vi er fra hverandre. Merker at jeg av og til blir litt urolig og kanskje tenker litt for mye.

Men nå ser jeg møsnteret klart. I mars er det to år siden vi møttes, og i samme år startet vel forholdet på en måte.

Så etter såpass lang tid, har jeg oppdaget en del ting.

Når jeg kommer hjem fra ham, så bærer det rett på jobb. Jobber turnus, så det er så vidt jeg rekker tenke over at jeg ligger alene i senga. I tillegg er jeg ganske lykkelig og kjenner jo den gode følelsen av å bade hatt mye sex i det siste og det å ha sovet på armen hans ei uke. Nesten litt deilig å ligge i senga alene også. :-)

Slik holder det seg i ca to uker. Men når jeg begynner på den tredje uka, så sier kroppen tydelig ifra om at nå er det lenge siden sex og at det er jaggu med på tide at det skjer noe igjen snart. Den urolige kroppen gjør vel sitt til at tankene kverner litt mer i hodet enn ellers. Både kropp og sinn savner ham.

Siste uka igjen roer kroppen seg. Den vet at nå er det bare snakk om dager til det blir masse hanky panky og jeg er vel egentlig mer opptatt av praktiske gjøremål her hjemme. Alt jeg må rekke før jeg reiser bort ei uke igjen.

Men... du verden hvor deilig det er å kjenne at kroppen er i live. :-)

[Shadow 650]

Hihi...

Er i et avstandsforhold, så vi møtes som regel bare hver femte uke. Men den uka bor jeg hos ham.

Har tidligere merket at humøret kan gå litt opp og ned. Det er ikke like enkelt å bare være positiv hele tiden de fire ukene vi er fra hverandre. Merker at jeg av og til blir litt urolig og kanskje tenker litt for mye.

Men nå ser jeg møsnteret klart. I mars er det to år siden vi møttes, og i samme år startet vel forholdet på en måte.

Så etter såpass lang tid, har jeg oppdaget en del ting.

Når jeg kommer hjem fra ham, så bærer det rett på jobb. Jobber turnus, så det er så vidt jeg rekker tenke over at jeg ligger alene i senga. I tillegg er jeg ganske lykkelig og kjenner jo den gode følelsen av å bade hatt mye sex i det siste og det å ha sovet på armen hans ei uke. Nesten litt deilig å ligge i senga alene også. :-)

Slik holder det seg i ca to uker. Men når jeg begynner på den tredje uka, så sier kroppen tydelig ifra om at nå er det lenge siden sex og at det er jaggu med på tide at det skjer noe igjen snart. Den urolige kroppen gjør vel sitt til at tankene kverner litt mer i hodet enn ellers. Både kropp og sinn savner ham.

Siste uka igjen roer kroppen seg. Den vet at nå er det bare snakk om dager til det blir masse hanky panky og jeg er vel egentlig mer opptatt av praktiske gjøremål her hjemme. Alt jeg må rekke før jeg reiser bort ei uke igjen.

Men... du verden hvor deilig det er å kjenne at kroppen er i live. :-)

Mmmmm )

[Gjest Klaudia]

"En ny kjæreste på vei?" - Del 3?;-)

Er det ikke typisk at dette innlegget måtte ligge under seksual-forumet da, hehe!

Føler meg forøvrig snytt for et par deler.. Savner rett og slett litt mer "forspill";-)

Men noe må du jo tross alt få ha for deg selv også!