forhold

[Gjest jgfkdløsakjg]

Jeg sitter og lurer litt, virker som at de fleste forhold som er basert på fornuft er de som overlever i lengden...

Jeg faller for tøffe gutter som er skikkelige, men likvel tøffe...har inntrykk av at de som er i forhold som varer som regel ser kjedelige ut, er snille osv, MEN mangler det lille ekstra...irriterer meg at jeg er sånn, for da kan man jo falle for feil person...ville aldri falt for en som ikke var skikkelig og med samme sunne grunnverdier, men utover det så må det være noe ekstra ved han ..og utseende har en del å si..dere som er i lange gode forhold, var det basert på kiling i magen og skikkelig lyst fra første stund, eller "vendte dere dere til han og så ble forelsket etter at dere ble vant til han??

[Gjest er i en lengselperiode nå]

Det siste, men ble aldri forelsket da... Er jo selvfølgelig glad i han.. MEN...

I perioder holder jeg på å bli gal av lengsel etter å føle lidenskap, bli tatt på/sett, å kline osv. Med i hverdagen er det lite slikt, pga fornuftsforhold..

Det er tungt.

[Gjest ViViola]

''Jeg sitter og lurer litt, virker som at de fleste forhold som er basert på fornuft er de som overlever i lengden...''

Tildels uenig - MEN... Å være klin forelska i en figur som man _vet_ drikker/slår/er notorisk utro osv. og så innlede et forhold - det er jo dømt til å mislykkes (slik jeg ser det). Så da vil det være mer fornuftig å si nei, og vente på en bedre anledning.

Samtidig: Et forhold som starter med en forelskelse, tror jeg har bedre mulighet for å forbli varig. Fordi man da en gang _falt_ for noe spesielt, noe som var så stort en gang og som man kan lete opp igjen om følelsene begynner å dabbe.

Jeg ble svært forelsket da jeg møtte min mann, og det er det jeg lener meg på når det røyner på i perioder. :-)